Ninive

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ninive
نينوى
Ninive
Den rekonstruerte Mashki -porten, sett fra vest
Land Irak Irak
Status forlatt 612 f. Kr
Grunnlagt Oldtiden

Ninive (arabisk: نينوى)er en ruinby i dagens Irak. Byen var en av de viktigste i oldtidens Midtøsten og var ved flere anledninger hovedstad i Assyria. Byen lå ved floden Tigris.

Sammenfatning[rediger | rediger kilde]

Plassen der den lå er i dag et viktig historisk og arkeologisk sted ved Tigris. Byens ruiner befinner seg hovedsakelig på to høyder kalt Kuyundjik og Nebi Yunus. På den andre siden av elven ligger den nåværende byen Mosul i Irak.

Byen omtales på et tidlig tidspunkt (ca. 1800 f. Kr) som en by med et viktig tilbedelsessted for Ishtar. Den spilte mindre rolle i en lang periode, men de assyriske kongene i de senere perioder begynte å bygge den ut. Sankerib gjorde den til hovedstad omkring 700 f.Kr. Byen ble til sist totalt rasert da kongene Nabopolassar av Babylonia og Kyaxares av Media erobret området på slutten av 600-tallet f.Kr. Ninive så vel som flere andre assyriske byer ble totalt lagt i ruiner.

Byen må i sin storhetstid ha vært en av de største og mest imponerende i området; den hadde over 100 000 innbyggere. Murens omkrets var på ca. 12 km. Byen hadde store palasser og templer som var noen av de største og prektigste byggverk på den tiden. Bygningene hadde store saler med statuer og relieffer og innskrifter som beskrev kongenes gjerninger. I byen var det templer for Ishtar og Nebo, og et stort bibliotek ble grunnlagt der av Assurbanipal med verk fra hele Mesopotamia. Ikke desto mindre ble Ninive i Det gamle testamente omtalt som «den blodige byen» på grunn av den grusomhet mange av kongene gjorde seg skyldig i.

Historie[rediger | rediger kilde]

Forhistorie[rediger | rediger kilde]

Området var bebodd allerede i Hassuna- og Halaftiden. Die frühesten Reste konzentrieren sich an der Mündung des Flusses Chusur in den Tigris. Andre bosettingsrester stammer fra Uruk- og Ninive-5-tiden. I den sene Uruk-tid var byen allerede av betraktelig utstrekning,; den italienske arkeolog Paolo Matthiae antar at helle den derliggende tell på 40 hektar var bebodd. Bare en del av Ishtar-tempelet er utgracd.

Fra Akkad-tiden har man funnet spor av de første bymurene.

Gammelassyrisk tid[rediger | rediger kilde]

Šamši-Adad I roser seg selv for ha renovert Emenue-kapellet og Ekitškuga-zikkuraten, som var sentrum i Emašmaš (assyrisk Emešnešs), det sentrale Ištar-tempelet. Da skal han ha funnet grunnleggelseteksten fra Maništušu, sønn av Sargon av Akkad. Byggverkene turde i følge denne ha stammet fra tiden rundt 2300 før Kristus.

Etter det gammetbabylonske rikes tid ble Hammurabi av Babylon beskytter av Ištartempelet, som det fremgår av innledningen på hans lovstele.

Mellomassyrisk tid[rediger | rediger kilde]

Bronseløve fra Ninive

Flere renoveringsarbeider fant sted i mellomassyrisk tid. Hovedstad var da fortsatt Assur. Mutakkil-Nusku lot ifølge en innskrift av Tiglat-Pileser I restaurere «De fire verdensområders palass». På postpostene var det bilder av ville fjelldyr og sjødyr, blant annet bilde av en sjøhest, som kongen selv hadde felt. Dørene var av gran, og beslått med bronse. Aššur-rēša-iši begynte byggingen av palasset; sønnen Tiglat-Pileser II fullførte den. Murene var kledt med glaserte teglstein i farger av obsidian, lapis lazuli og alabast. Det dreier seg kanske om nedre bys bit kutalli. Tiglat-Pileser III lot bymurene rundt Ninive og enkelte Emašmaš-bygninger oppbygges på nytt. Murene ble fotrsett med en kledning av kalksteinsplater.

Han bygget også en kanal som sørget for vanning av palasshavene med vann fra Chusur. De lå formodentlig under Tell Kujunjik. Bygningsinnskriftene fra Tiglat-Pileser III nevner også byggverker av Šamši-Adad, Assur-uballit I og Salmanassar I.

Også Assur-bel-kala bygget et palass i Ninive, noe en innskrift på den berømte kalksteinsstatuen av Ištar forteller. Statuen (94 cm) befinneer seg nå i British Museum.

Nyassyrisk tid[rediger | rediger kilde]

En stor administrativ og religiøs oppblomstring opplevde Ninive mellom 704 til 681 f.Kr. under Sanherib, som hovedstad for det nyassyriske rike. Assurbanipal (669 til 626 f.K.) utvidet byen og gjorde den til midtpunktet i sitt rike. Sanherib lot bygge en 80 kilometer lang kanal, for å forsyne byen med vann, og bygget også en vanndemning. Inne i byen, som var omgitt av en dobbel mur med forsvarstårn, ble det bygd praktfulle palasser rikt smykket med relieffer. Det var for det meste relieffer med kamp-, jakt- eller kultscener, mens religiøse avbildninger er sjeldnere.

Fangne fiendtlige konger ble stilt til skue ved Ninives byport.[1]

Den 10. august 612 f.Kr. ble Ninive, som da var Assyrias tredje og siste hovedstad (etter Assur og Nimrud) ødelagt av mederne og babylonerne.

Antikken[rediger | rediger kilde]

Greske kilder (Ktesias av Knidos) kjenner en by ved navn Ninos, som skal ha vært grunnlagt av den mytiske hersker av samme navn, Ninos. I følge Strabo (Geographika 16, 2) lå Ninos i Aturia, en region som lå hinsides Arbela på den andre bredd av elven Lykos (16,3). Denne byen er senere blitt alment identifisert som Ninive.

Ved Ninives ruiner stod det avgjørende slag i desember 627 e.Kr. i den siste romersk-persiske krig (Slaget ved Ninive).

Ninive i Bibelen[rediger | rediger kilde]

Jona preker til ninivittene

Det fortelles om Ninive i Jonas bok i Det gamle Testamente. Gud kaller Jona til profet for byen og gir ham i oppdrag å begi seg dit for å profetere for folket at Gud kommer til å la byen gå under dersom ikke folket bedrer seg. Innbyggerne i Ninive lytter til Jonas ord, og kongen (trolig Adad-nirari III) utlyser en faste, angrer det onde man har gjort og tiller Gud. På grunn av Ninives anger lar Gud byen forbli.

Men angeren var tydeligvis ikke dyp nok til å forandre folkets hjerter. Derfor kaller Gud Nahum til å profetere byens undergang en andre gang (cirka 200 år senere). Denne gang ble byen og dermed stormakten Assyria ødelagt (615 f.Kr.). Hans profeti gjenfinnes også i Bibelen i profetboken Nahum.

Ninive nevnes også 1 Mos. 10,11, og i Matt. 12.41, der Jesus nevner Ninive.

Utgravningene av Ninive[rediger | rediger kilde]

Nedtagelsen av den bevingede okse under Layards utgravning

Mellom 1808 og 1820 var Claudius James Rich, resident for East India Company i Bagdad, fire ganger i Mosul. Under besøkene undersøkte han særlig Kuyunjik-haugen, som han var den første til å gi en utførlig beskrivelse og planskisse av. Dette arbeidet ble viktig for senere arkeologer.

I 1842 ble Ninive gjenoppdaget av Paul-Émile Botta, og noe utgravd. Men ettersom han etter tre måneders arbeid ikke hadde avdekket noe som i hans øyne kunne være lovende, vendte han sin interesse mot Khorsabad. De første britiske utgravninger av Tell Kujundjik fulgte årene 1845–1855, ledet av Austen Henry Layard og så av C. Rassam. Da oppdaget man rnkelte nyassyriske templer og palassbygninger.

Senere på av 1800-tallet ble kileskrifttavler med beskrivelse Syndfloden (Fragmenter av Gilgamesj-eposet) oppdaget og dechiffrert av George Smith. Dette vakte stor oppmerksomhet. Dermed skjøt utgravningsviljen ny kraft. Det oppstod en sann jakt på kileskrifttavler («tablet hunt»), som også C. Rassams bror Hormuzd Rassam ble med på. Leirrtavlefunnene stammet for det meste fra Assurbanipalas bibliotek.

Tidlig på 1900-tallet fortsatte utgravningene under briten Reginald Campbell Thompson. Årene 1931–32 foretok R. C. Thompson og Max Mallowan et dybdesnitt som nådde ned til sjiktene tilhørende Ninive 1 erreichte (nå kalt Hassuna-tiden). Her er sjiktene:

  • Ninive 5 - malt keramikk, tidligdynastisk, 2900–2360 f. Kr.
  • Ninive 4 - Jemdet-Nasr-tiden, tilsvarer Tepe Gaura X-VIII
  • Ninive 3 - Obed (Obed 3/4)
  • Ninive 2 - østlige Halaf
  • Ninive 1 - Hassunna

Under de to verdenskriger ble den strategisk vel plasserte Tell Kujunjik benyttet som basisleir både for osmanerne og britene. Men skadene på oldtidsrestene var ikke så store som man hadde fryktet. Faktisk ble mer arkeologisk skade forvoldt under Thompsons utgravninger. Da ble det tildels slurvet med tegninger og dokumentasjon.

Rekonstruert port i Ninive

Etter annen verdenskrig var det lenge stille rundt Ninive. Men i 1965 begynte de irakiske oldtidsmyndigheter å restaurere palasser og templer, og foretok noen flere redningsutgravninger. Store felter ble nå avdekket på nytt, og relieffene ble beskyttet med byggingen av tak. Regjeringen erklærte hele området innenfor bymurene som arkeologisk park, og ila strengt byggeforbud.

De så langt (2014) siste utgravninger ble gjennomført mellom 1987 og utbruddet av Annen Gulfkrig. De ble utført av et amerikansk team ledet av David Stronach. Den irakiske antikvitetsforvaltning har restaurert deler acv bymuren og to av byportene, delvis med støtte fra den amerikanske hær.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Om byens arkeologi og historie[rediger | rediger kilde]

Ninives rolle i Bibelen[rediger | rediger kilde]

  • Walter Dietrich: «Ninive in der Bibel», i Theopolitik. Studien zur Theologie und Ethik des Alten Testaments, Neukirchen-luyn, 2002, ISBN 978-3-7887-1914-2.
  • Meik Gerhards: «Ninive im Jonabuch», i Johannes Friedrich Diehl (red.): Einen Altar von Erde mache mir. Festschrift für Diethelm Conrad zu seinem siebzigsten Geburtstag, Hartmut Spenner, =Waltrop (nå Kamern), 2003 ISBN 978-3899910100

Ninive hos oldtidens forfattere[rediger | rediger kilde]

  • Reinhold Bichler, Robert Rollinger: «Die Hängenden Gärten zu Ninive – Die Lösung eines Rätsels?», i Robert Rollinger: Von Sumer bis Homer, Festschrift für Manfred Schretter zum 60. Geburtstag am 25. Februar 2004, ISBN 978-3-934628-66-3, Münster, Ugarit (Verlag Dr. Manfried Dietrich u. Dr. Oswald Loretz), 2005

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Kathryn F. Kravitz: «A last-minute revision to Sargon's Letter to the God». Journal of Near Eastern Studies 62/2, 2003, 81-95