Pseudepigrafi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

En pseudepigrafi er en tekst som utgir seg for å være forfattet av en navngitt historisk person, vanligvis for å påberope seg autoritet.[1] Begrepet brukes vanligvis om eldre, religiøse tekster.

Det er ikke avklart hvor mange slike tekster som finnes, men blant de gammeltestamentlige pseudepigrafer finnes blant annet Enoks bok, to andre «Enoks bøker», og flere tekster som tilskrives Esra. Både i Det nye testamente og blant apokryfene finnes det tekster hvor det påberopte forfatterskapet er omstridt eller avvist.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Hvalvik, Reidar (1999). Den store fortellingen: om Bibelens tilblivelse, innhold, bruk og betydning. Oslo: Det Norske bibelselskap. s. 278 og 491. ISBN 9788254105450.