Masada

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Masada, det nære flate platået, sett fra luften. Den romerske angrepsrampen stiger opp mot platået
Angrepsrampen sett fra Masadas topp

Masada (hebraisk: מצדה, metzadá «festning»)[1] er befestningsverk fra oldtiden som ligger i Sørdistriktet av Israel, lokalisert på toppen av en avsondret fjellplatå i den østlige utkanten av den judeiske ørken og med utsyn utover Dødehavet.

Herodes den store bygde palasser for seg elv på fjellet og befestet Masada i tiden 37 og 31 f.Kr. I henhold til den jødiske oldtidshistorikeren Josefus skjedde beleiringen av Masada av romerske soldater mot slutten av den første jødisk-romerske krig. Den endte med at 960 jødiske opprørere og deres familier som skjulte seg her begikk masseselvmord.

Masada er lokalisert rundt 20 km øst for Arad og er i dag et av Israels mest ettertraktede turistattraksjoner.[2]

Geografi[rediger | rediger kilde]

Masada er en klippe vest for Dødehavet. Fjellet er nær flatt på toppen med steile klipper på alle kanter. Mot øst er klippene ca. 400m høye, mot vest ca. 90m. Adkomsten opp til platået er smale, bratte og vanskelige. Topplatået har en rombeform og er ca. 275 ganger 550 meter. Langs kanten var det en festningsmur med boligrom, ca. 1,3km lang og 3,7m bred, utstyrt med en rekke tårn. Festingen hadde også lagerbygninger, brakker, våpenlager og et kongelig palass. Palasset var delvis bygget i terrasser nedover den skyggefulle nordsiden. Regnvann ble samlet opp i store underjordiske sisterner. Opp til festningen ble det anlagt tre stier som slynger seg opp til de befestede adgangsportene.

Historie[rediger | rediger kilde]

Festningen ble bygget av Kong Herodes den store. Dette var Herodes sikreste tilfluktssted. Det var, og er, stupbratte klipper på alle kanter, det var store sisterner med vann og enorme kornlagre. Herodes skulle være forberedt dersom han ble angrepet. Han fikk også bruk for festningen, men de fleste forbinder Masada med en liten gruppe ekstremistiske jøder kalt seloter (engelsk: «zealot», fanatiker) som begikk kollektivt selvmord inne i festningen.

Etter å ha vært i frontlinjen i stridighetene mellom jøder og romere, hadde selotene gjort seg svært upopulære bant de andre jødene. Selotene rømte ut i ørkenen, inntok festningen og holdt stand i tre år mot romersk beleiring (ca. 69-72 e.Kr.). Det klarte de på grunn av Herodes matlagre, som fortsatt var der sju til åtte tiår etter hans død (ca. 4 f.Kr.). Ved hjelp av en angrepsrampe og tårn med rambukk klarte romerne å innta festningen. Dette var problematisk i begynnelsen ettersom de beleirede selotene kastet stein og drepte bygningsarbeiderne. Etter hvert tvang romerne jødiske slaver til å bygge rampen. Da sluttet selotene å kaste stein, og etter ca. 3 år var rampen ferdig og romerne inntok festningen.

Natten før forsto selotene at romerne ville klare å trenge inn til dem. De hadde et møte om hva de skulle gjøre. Selotene visste at de nå kunne velge å gjøre en av to ting: Hvis de ble tatt til fange ville de bli slaver av romerne. Alternativet var at romerne kom inn og fant dem alle døde. Selv om selvmord er helligbrøde i jødisk tro ble de enige om at et kollektivt selvmord ville være bedre enn romersk fangenskap. Det ble besluttet at alle menn skulle drepe sin egen familie. Så skulle ti utvalgte menn drepe alle de andre mennene. Deretter skulle en av de ti drepe de siste ni mens den aller siste mannen skulle begå selvmord. Det førte til at 960 menn, kvinner og barn døde – ikke ved romernes hånd, men ved selotene selv. Det var bare i underkant av 10 kvinner og barn som hadde gjemt seg nede i vannsisternesystemet som slapp levende fra det. Masadamassakren er i dag en historie mange jøder ser på med stolthet, om enn med en blandet stolthet. Etter slaget ble Masada i stor grad glemt, og de siste innbyggerne var bysantinske munker, som forlot festningen på 400-500-tallet.

Formgivning[rediger | rediger kilde]

Masada var det første stedet som Herodes den store befestet etter at han fikk kontroll over sitt kongerike.[3] Den første av tre byggefaser som ble fullført av Herodes begynte i 35 f.Kr. I løpet av første fase ble det vestlige palasset bygget, sammen med tre mindre palasser, et lagerrom, og kaserner for soldatene. Tre kolumbariumtårn og et svømmebasseng i sørenden av stedet ble også fullført i løpet av denne byggefasen.[4]

Det opprinnelige senteret av det vestlige palasset var kvadratisk og dens tilgang gikk gjennom en åpen gårdsplass i det nordvestlige hjørnet av bygningen. Gårdsplassen var det sentrale rommet i det vestlige palasset og dirigerte besøkende mot en portico, benyttet som et resepsjonsområde for besøkende. Utenfor tronerommet var det en korridor som ble benyttet av kongen og som hadde et privat omkledningsrom. Dette rommet hadde også en annen inngang som var knyttet til gårdsplassen via mosaikkrommet. Det sistnevnte rommet hadde en trapp som førte opp en etasje med adskilte soverom for kongen og dronningen.[4]

Den andre byggefasen begynte i 25 f.Kr. og besto av et tillegg til det vestlige palasset, et stor lagerbygning for mat, og det nordlige palasset. Det sistnevnte palasset er et av Herodes' mest overdådige palassfestninger og var bygd på toppen av en høyde på nordsiden av Masada og fortsatte to nivåer nedover og ut over klippekanten. Den øvre terrassen til det nordlige palasset hadde boliger for kongen og en delvis rundt portico ga utsikt til området. En trapp på vestsiden førte ned til midtre terrasse som var en dekorert sirkulær resepsjonshall. Den nedre terrassen var også for mottagelser og banketter. Den var stengt på alle fire sider med porticoer, søyleganger, og omfattet også et romersk badehus.[4]

I 15 f.Kr. ble den tredje og siste byggefase utført for hele Masada, unntatt for det nordlige palasset som ble innkapslet i en militær mur. Denne forsvarsmuren hadde doble vegger med rom i mellom som ga boliger for soldatene og ekstra lagringsplass. Det vestlige palasset ble også utvidet for tredje gang for å få enda flere rom for tjenere og deres plikter.[5]


Kart
Masada.svg 1. Slangeveiens port. 2.  opprørernes boliger. 3. Bysantinsk klostergrotte. 4. østlige vannreservoir. 5.  opprørernes boliger. 6. mikvah. 7. southern gate. 8. opprørernes boliger. 9. sørlige vannreservoir. 10. sørlige festning. 11. svømmebasseng. 12. lite palass. 13. rundt kolumbariumtårn. 14. mosaikkverksted. 15. lite palass. 16. lite palass. 17. offentlig nedsenkingsbasseng.

Western Palace: 18. tjenesteområde. 19. boligområde. 20. lagerrom. 21. administrativt område. 22. garveriets tårn. 23. vestlige bysantinske port. 24. kolumbariumtårn. 25. synagoge. 26. Bysantinsk kirke. 27. barakker.
Nordlig palass: 28. storslått bolig. 29. steinbrudd. 30. kommandantens hovedkvarter. 31. tårn. 32. administrasjonsbygning. 33. port. 34. lagerrom. 35. badehuset. 36. vannporten.
Herodes' Palass: 37. øvre terrasse. 38. midtre terrasse. 39. nedre terrasse.

A. Ostrakasamling funnet i forsvarsmuren. B. Herodes' tronerom. C. fargerik mosaikk. D. Punktet hvor romerne brøt igjennom E. myntsamling funnet. F. ostrakasamling funnet. G. tre skjeletter funnet.

Bilder[rediger | rediger kilde]

Masada i nyere tid[rediger | rediger kilde]

Det var ikke før i 1842 at stedet ble funnet igjen og mellom 1963 og 1965 var Masada åsted for en større arkeologisk utgraving. I dag er festningsanlegget og slottet i ferd med å bli fullstendig restaurert og bygget opp igjen. Det er også blitt stor turistindustri og det er bygget en moderne taubane opp til festningsanlegget. Masada har fått en spesiell mytisk posisjon i det moderne Israel – et sted der nye israelske soldater avlegger en ed om at et slikt nederlag aldri skal skje igjen.

I 2001 ble festningen opptatt på UNESCOs Verdensarvliste.

Masada i litteraturen[rediger | rediger kilde]

Beleiringen av Masada utgjør handlingen i Alice Hoffmans roman The Dovekeepers fra 2011. Romanen forteller fire sterke kvinners historie og årsakene til at hver har valgt å tilslutte seg opprørerne i Herodes gamle slott.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Det hebraisk begrepet betyr rett og slett «festning»; i bibelsk hebraisk מְצָד, mĕtsad «fjellfestning»; «bygdeborg» fra et rotord i betydningen «å jakte», «vente på bytte», jf. Gesenius, Wilhelm: Hebrew-English Lexicon (H4679]).
  2. ^ Mest populære turistattraksjoner i løpet av 2008; «Masada tourists' favorite spot in Israel». Ynetnews. I løpet av 2005 og fram til 2007 og fra 2009 til 2012 var Masada det nest populære stedet etter Jerusalems bibelske zoologiske hage.
  3. ^ Roller, Duane W. (1998): The Building Program of Herod the Great, Berkeley and Los Angeles: University of California Press.
  4. ^ a b c Netzer, Ehud (2001): The Palaces of the Hasmoneans and Herod the Great. Jerusalem: Yed Ben-Zvi Press and The Israel Exploration Society.
  5. ^ Yadin, Yigael (1966): Masada: Herod's Fortress and the Zealots' Last Stand. London.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Avi-Yonah, Michael et al.(1957): Israel Exploration Journal 7, 1957, 1–160 (arkeologisk rapport for Masada)
  • Yadin, Yigael (1966): Masada: Herod’s Fortress and the Zealots' Last Stand. London.
  • Yadin, Yigael (1965): Israel Exploration Journal 15, 1965 (arkeologisk rapport for Masada)
  • Netzer, Ehud (2001): The Palaces of the Hasmoneans and Herod the Great. Jerusalem: Yed Ben-Zvi Press and The Israel Exploration Society.
  • Netzer, E. (1991): Masada; The Yigael Yadin Excavations 1963–1965. Bind III. IES Jerusalem.
  • Ben-Yehuda, Nachman (8. desember 1995): The Masada Myth: Collective Memory and Mythmaking In Israel, University of Wisconsin Press
  • Ben-Yehuda, Nachman (2002): Sacrificing Truth: Archaeology and the Myth of Masada, Humanity Books.
  • Bar-Nathan, R. (2006): Masada; The Yigael Yadin Excavations 1963–1965, bind VII. IES Jerusalem.
  • Jacobson, David (2006): «The Northern Palace at Masada – Herod's Ship of the Desert?» i: Palestine Exploration Quarterly, 138,2, 99–117.
  • Roller, Duane W. (1998): The Building Program of Herod the Great, Berkeley and Los Angeles: University of California Press

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons-logo.svg Commons: Kategori:Masada – bilder, video eller lyd