Johan av Böhmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Johan den blinde

Johan den blinde (tysk Johann; tsjekkisk Jan), født 10. januar 1296, død 26. august 1346, var greve av Luxembourg fra 1309, og konge av Böhmen fra 1311.

Johan var sønn av keiser Henrik VII og Margareta av Brabant. Johan støttet Ludvig av Bayern som tysk konge mot rivalen Fredrik den smukke av Østerrike, men forholdet mellom de to forverret seg etter at Ludvig beseiret Fredrik og tok han til fange i 1322. Johan deltok i hundreårskrigen på fransk side, til tross for at han hadde mistet synet på grunn av sykdom i 1336, og falt i slaget ved Crécy i 1346.

Han var gift med Elisabet av Böhmen, datter av kong Wenzel III av Böhmen. Hans sønn Karl etterfulgte ham som konge i Böhmen og ble senere også keiser. En annen sønn, Wenzel I ble hertug av Luxemburg og Brabant.