Vladislav II av Böhmen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Vladislav II eller Vladislaus I av huset Přemyslid, var hertug av Böhmen fra 1140, og deretter konge fra 1158. Hans kongetittel var personlig og gikk ikke i arv til hans etterfølgere.

Vladislav var sønn av Vladislav I og Richeza av Berg. Han var gift to ganger, først med Gertrud av Babenberg, deretter med Judith av Thûringen.

Fyrste[rediger | rediger kilde]

I sin ungdom utvandret han til Bayern, men etter onkelen Sobeslav I døde i 1140 vente han tilbake og ble valgt til fyrste i Böhmen med støtte fra sin svoger kong Konrad III av Det tysk-romerske rike.

Hans krav på tronen ble utfordret av Sobeslavs sønn, som også het Vladislav, som Sobeslav tidligere hadde fått sønnen godkjent som arving både ved en tysk riksdag i Bamberg i 1138, og senere samme år av den tsjekkiske adelen. En ny riksdag i Bamberg bekreftet i midlertid valget av Vladislavs sønn. Vladislav lyktes å slå ned et opprør av lokale hertuger og beholde tronen ved hjelp av Konrad III, som var halvbror av hans kone Gertrud av Babenberg.

Konge[rediger | rediger kilde]

I 1147 fulgte han Konrad på Det andre korstog, men gjorde vennreis i Konstantinopel. Vladislav ble med støtte av Konrads etterfølger Fredrik Barbarossa Böhmens andre konge 11. januar 1158. Han fikk dessuten Oberlausitz i len. Han ble kronet i Milano 8. september, mens han fulgte Barbarossa på et felttog til Italia.

Abdikasjon[rediger | rediger kilde]

For å sikre at sønnen Fredrik etterfulgte han på den fortsatt ikke arvelige tronen, valgte han å abdisere, uten å ha fått böhmeske adelens eller keiserens godkjennelse på forhånd. Fredrik beholdt i første omgang tronen i mindre enn et år.

Vladislav døde i januar 1174 i Thüringen, der hans andre kone kom fra. Han ble gravlagt i domkirken i Meissen.