Bolesław I av Polen

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Bolesław I den modige
Hertug og konge av Polen
Bolesław I av Polen
Navn: Bolesław I Chrobry
Regjeringstid: 992 - 1025
Født: 966-967, Poznań
Død: 1025, Poznań
Foreldre: Far: Mieszko I
Mor: Dobrawa
Ektefelle‍(r): Rikdaga, Judith, Emnilda, Oda
Barn: Med Judith: Bezprym
Med Emnilda: Regelina, Mieszko II og Otton
Med Oda: Matylda

Bolesław I den modige (polsk Bolesław I Chrobry, i fortiden også kjent som Bolesław I den store, polsk Bolesław I Wielki; født 966 eller 967, død 1025) var hertug og senere den første kongen av Polen. Han tilhørte det piastiske dynasti.

Bolesław forente under sin makt riket som hans far – Mieszko I – hadde fordelt mellom sønnene sine. I begynnelsen av sin regjeringstid opprettholdte han landets gode forhold til Keiserriket, og hjalp Otto III i kampene mot polaberne. Han sendte også i 997 St. Adalbert av Praha til Preussen for å omvende prøysserne til kristendommen – en misjon som endte i Adalberts martyrdom og etterfølgende kanonisering.

Etter Bolesławs ønske opprettet pave Sylvester II i 999 et erkebispedømme i Gniezno og bispedømmer i Kraków, Wrocław og Kołobrzeg (hittil fantes et bispedømme kun i Poznań).

I år 1000 reiste keiser Otto III på pilegrimsferd til St. Adalberts grav i Gniezno, hvor det samtidig ble organisert en kongress mellom ham og Bolesław. Her gav han den polske hertugen tittelen Frater et Cooperator Imperii, og anerkjente samtidig det nye polske riket, så vel som uavhengigheten til kirkeorganisasjonen i Polen.

Etter Ottos død i 1002 ble forholdet til keiserriket forverret. Ottos etterfølger, Henrik II, hadde endret holdningen til Bolesław, da han gikk inn for ekspansjon snarere enn overenskomst med Polen. En rekke konflikter mellom de to rikene førte så til en langvarig spenningstid, delt i tre krigsfaser (10031005, 10071013, 10151018). Krigen tok slutt ved freden i Bautzen i 1018, og Bolesław kom seirende ut av den. Blant annet beholdte han de nyerobrede Milsko og Łużyce, og endte også opp som hertug av Böhmen.

I 1003 inntok han som følge av Přemyslidenes dynastikonflikter i kort tid Tsjekkia og Praha, og erobret dessuten Morava og Slovakia. Rundt 1007 mistet han imidlertid Vest-Pommern.

I 1018 utvidet han Polens innflytelse i øst gjennom erobringen av Kiev, og innlemmet dessuten Rødrutenia (dagens Øst-Galicia, som Mieszko I hadde tapt i 981) i riket sitt.

I 1025, noen uker før sin død, kronet Bolesław seg selv til konge, og gjorde slik Polen om til et kongedømme. Han etterlot et forstørret, styrket og forent rike. Bolesław hadde forstørret Mieszkos rike betraktelig med Milsko, Łużyce, Morava, Slovakia og Rødrutenia, skjønt han tapte Vest-Pommern.


Forgjenger:
 Mieszko I 
Hertug og konge av Polen
(9921025)
Etterfølger:
 Mieszko II Lambert