Alanere

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alanernes område, markert med gult, rundt år 650

Alanerne var en iransk folkegruppe som opprinnelig levde i det nordlige Kaukasus og omkringliggende områder. I løpet av 300-tallet kom alanerne under økende press fra hunnerne og ble enten undertvunget eller utvandret vestover til Europa hvor de raskt kom i konflikt med Romerriket. Etter slaget ved Adrianopel i 378 allierte enkelte grupperinger seg med goterne og utførte plyndringstokt mot Pannonia og Moesia, andre tok del i Radagaisus’ mislykte invasjon av Italia i 405. Hunnerne dukket etter hvert også opp i området rundet Donau, noe som bidro til å presse alanerne og andre folkeslag videre vestover.

En større gruppe av disse emigrantene slo seg sammen med et germansk forbund av vandaler og sveber. Vinteren 400-401 utførte de plyndringtokt i Noricum og Raetia. Disse ble stanset av Stilicho, en vandalsk general i romersk tjeneste, som rekrutterte flere av dem for å kjempe mot Alarik. For å styrke forsvaret av Italia trakk styresmaktene i Vestromerriket store hærstyrker vekk fra grensen mot Germania. Dermed kunne alanerne, sveberne og vandalene uhindret krysse en islagt Rhinen 31. desember 406. De to neste årene plyndret de Gallia før de i 409 fortsatte til Hispania hvor de fortsatte med mye av den samme virksomheten. Så omkring 411 delte de halvøya mellom seg. Alanerne slo seg ned i Lusitania og Cartaginiensis. På vegne av sine romerske allierte angrep vestgoterne under kong Wallia alanerne og vandalene i 416. Innen 418 var alanerne smadret som en selvstendig gruppe. De overlevende kom antagelig under vandalsk styre og forsvinner fra kildene.

Aetius skal også ha bosatt en alansk stamme i nordvestre Gallia i begynnelsen av 440-årene. Dette området var da sterkt plaget med opprørere og banditter, såkalte bagaudae, og det antas at denne bosetningen enten var en metode eller belønning for å bli kvitt denne trusselen. Uansett kom alanerne snart i krangel med den opprinnelige befolkningen, og det endte opp med at de fordrev de lokale landeierne.

Andre stammer utvandret til områdene som i dag er Polen og slo seg sammen med slaviske folkeslag.

Noen alanere fortsatte å leve under hunnernes herredømme, på 700-tallet dukket det opp et alansk kongedømme i Nord-Kaukasus, Alania. Dette kongedømmet var under stadig varierende innflytelse fra Østromerriket og khazarene. Rundt 1395 ble landet invadert av mongolene og store deler av befolkningen ble massakrert.