Hopp til innhold

Cannabis (rusmiddel): Forskjell mellom sideversjoner

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Bla gjennom historikken interaktivt
← Forrige endringNeste endring →
Slettet innhold Innhold lagt til
VisuellWikitekst
Victoria310 (diskusjon | bidrag)
89 redigeringer
Victoria310 (diskusjon | bidrag)
89 redigeringer
m Forbedret referanser til tidsskrifter
Linje 190: Linje 190:
Ingen bevis er funnet for langtidsreduksjon i minne eller oppmerksomhet i cannabisbrukere fire uker etter siste inntak. Det er heller ikke funnet funksjonelle forskjeller mellom regelmessige cannabisbrukere og ikke-brukere i de hjernefunksjonene som håndterer dette.<ref name="Norml" /><ref>Cerebral atrophy in young cannabis smokers. Campbell AM, Evans M, Thomson JL, Williams MJ Lancet Dec 1971; 2(7736) :1219-24</ref>
Ingen bevis er funnet for langtidsreduksjon i minne eller oppmerksomhet i cannabisbrukere fire uker etter siste inntak. Det er heller ikke funnet funksjonelle forskjeller mellom regelmessige cannabisbrukere og ikke-brukere i de hjernefunksjonene som håndterer dette.<ref name="Norml" /><ref>Cerebral atrophy in young cannabis smokers. Campbell AM, Evans M, Thomson JL, Williams MJ Lancet Dec 1971; 2(7736) :1219-24</ref>


Det er ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere.<ref>Room et al: ''Cannabis Policy. Moving Beyond Stalemate''. London 2010, Oxford University Press, ISBN 9780199581481, s. 30-31,</ref> Dette settes i sammenheng med at cannabinoider antagelig ikke dreper [[neuroner|hjerneceller]] slik som tidligere antatt. Nyere forskning tyder på at cannabioider faktisk kan stimulere til veksten av nye celler.<ref name="Joci2005">''Cannabinoids appear to be the only illicit drug whose capacity to produce increased hippocampal newborn neurons is positively correlated with its anxiolytic- and antidepressant-like effects'' The Journal of Clinical Investigation. 2005[http://www.jci.org/cgi/content/full/115/11/3104?maxtoshow=&HITS=10&hits=10&RESULTFORMAT=&fulltext=cannabinoids%2Bpromote%2Bhippocamus%2Bneurogenisis&searchid=1139855602212_4399&FIRSTINDEX=0&journalcode=jci])</ref>
Det er ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere.<ref>Room et al: ''Cannabis Policy. Moving Beyond Stalemate''. London 2010, Oxford University Press, ISBN 9780199581481, s. 30-31,</ref> Dette settes i sammenheng med at cannabinoider antagelig ikke dreper [[neuroner|hjerneceller]] slik som tidligere antatt. Nyere forskning tyder på at cannabioider faktisk kan stimulere til veksten av nye celler.<ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.jci.org/articles/view/25509|tittel = Cannabinoids promote embryonic and adult hippocampus neurogenesis and produce anxiolytic- and antidepressant-like effects|forfatter = Wen Jiang, Yun Zhang, Lan Xiao, Jamie Van Cleemput, Shao-Ping Ji, Guang Bai og Xia Zhang|dato = 1. november 2005|publikasjon = The Journal of Clinical Investigation}}</ref><ref>{{Kilde artikkel|url = http://www.harmreductionjournal.com/content/3/1/17|tittel = A preliminary DTI study showing no brain structural change associated with adolescent cannabis use|forfatter = Lynn E. DeLisi, Hilary C. Bertisch, Kamila U. Szulc, Magda Majcher, Kyle Brown, Arthika Bappal og Babak A. Ardekani|dato = 9. mai 2006|publikasjon = Harm Reduction Journal}}</ref>
<ref name=Harmreduction">[http://www.harmreductionjournal.com/content/3/1/17 Frequent cannabis use is unlikely to be neurotoxic to the normal developing brain]. ''Harm Reduction Journal 2006''</ref>


===Overdoser===
===Overdoser===

Sideversjonen fra 1. sep. 2015 kl. 18:33

Tørket plantemateriale av Cannabis sativa-planten (marihuana).

Cannabis brukes som betegnelse på rusmidler fremstilt av hamp-planten (Cannabis sativa). Ulike deler av planten kan spises, røykes eller inntas på annen måte. Planten inneholder et antall psykoaktive substanser, hvor den mest avgjørende er tetrahydrocannabinol (THC).

Cannabis er et av verdens mest brukte rusmidler, og kun alkohol, nikotin og koffein blir hyppigere brukt. I 2004 estimerte FN at cannabis brukes av rundt 4,0 % av verdens befolkning årlig (162 millioner mennesker), og rundt 0,6 % av verdens befolkning daglig (22,5 millioner mennesker).[1] Som konsekvens av FNs Narkotikakonvensjon av 1961, som raskt førte til kriminalisering av cannabis i et stort antall land (deriblant i Norge i 1965), har cannabis vært illegalt å bruke, fremstille, oppbevare og omsette i de fleste land i verden siden.[2][3]

Siden 2012 har imidlertid cannabis blitt lovlig i flere delstater i USA, deriblant Alaska, Colorado, Oregon og Washington, samt det søramerikanske landet Uruguay.[4][5] Det foregår en internasjonal debatt om endring i narkotikapolitikken, der blant annet Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan har tatt til orde for en avkriminalisering av cannabis.[6]

I Europa selges cannabis over disk i Nederland i såkalte coffeeshops og i Spania gjennom private cannabisklubber.[7][8] Lovgivningen er også liberal i Tsjekkia. Danmark har lenge vært kjent for sin åpenlyse omsetning av cannabis i Christiania, og for at ledelsen i København har ønsket å lovliggjøre salg av rusmiddelet.[9][10]

Botanikk

Cannabisplante med blomsterskudd klare til høsting

Plantefamilien Cannabis inneholder kun én art, men flere identifiserte varianter.

Berusende preparater kommer fra plantesortene indica, sativa eller av ulike hybrider av de to sortene. De vanligste formene er marihuana, som er toppskudd eller blomster, og hasjisj, som er et sekret.

Cannabis sativa kan ha høye konsentrasjoner av THC. Cannabis indica har gjerne lavere konsentrasjon av THC enn Cannabis sativa, men også et høyere innhold av cannabidiol, som er en isomer av THC. Cannabidiol er et ikke-psykoaktivt stoff, som demper de uønskede effektene av cannabis.[11]

Cannabis ruderalis eller Cannabis sativa var. spontanea har et lavere innhold av psykoaktive stoffer enn de andre plantene i gruppen. Den tåler et kjøligere klima og krysses av dyrkere med andre varianter av c. sativa.

Historikk

De tidligste historiske referanser til cannabis som rusmiddel finnes i Kina. Keiser Shên-Nung omtaler plantens psykiske virkninger i sin berømte farmakopé fra 2000 f.Kr. I antikkens Hellas fremgår det i Homers Iliaden at Helena ga Telemakhos cannabis i gave, mens historikeren Herodot forteller inngående om de nomadiske skyternes bruk av cannabis i gravferdsseremonier.

Rituell bruk av cannabis er fra gammel tid kjent i hinduisk og zoroastrisk religion og blant asiatiske sjamaner.

Innen islam tok visse sufisekter i bruk cannabis som rusmiddel omkring år 1000, og i løpet av kort tid var hasjisj utbredt i hele det muslimske kulturområdet.

Araberne brukte først og fremst cannabis i form av hasjisj (hasj). I Afrika sør for Sahara var det i løpet av perioden fram til den europeiske koloniseringen på 1800-tallet de tørkede bladene som ble tatt i bruk.

Cannabis ble innført til den vestlige hemisfære på 1500-tallet, portugiserne tok med seg cannabis-planten til sin koloni i Brasil, mens spanjolene dyrket planten i Chile.[12] Fra det nordøstlige Brasil har bruken av cannabis bredt seg nordover til Venezuela, Panama og Mexico, der navnet marihuana har oppstått.

Indiske kontraktsarbeidere innførte bruken av hamp som rusmiddel i britiske kolonier på de karibiske øyer i løpet av 1800-tallet. Både i Karibia og i India sørget britene for å regulere og avgiftsbelegge omsetningen av cannabis. Fra Trinidad og Jamaica har cannabis blitt importert til de sørlige delene av USA, og rundt år 1900 var cannabis et vanlig rusmiddel i de miljøene i New Orleans der jazzmusikken var i ferd med å oppstå.[13]

Mexikanske landarbeidere har også brakt med seg både cannabis og navnet marihuana til de amerikanske sørstatene. Formidlingen videre var nært knyttet til utbredelsen av jazzmusikken. Jazzmiljøene formidlet også cannabisbruken videre til Europa.[14]

I Frankrike ble bruken av hasjisj kjent etter Napoleons invasjon i Egypt. I Paris etablerte en gruppe kunstnere i 1845 Le Club des Hachichins (Hasjbrukernes klubb). Blant medlemmene var forfatterne Alexandre Dumas som har levert en livfull skildring av hasj-rus i romanen Greven av Monte Christo, og Charles Baudelaire som skildret ulike rusmidler i boka De kunstige paradiser. (En tilsvarende hjemlig litterær skildring finnes i Asbjørnsen og Moes folkeeventyr Giske som er fortellingen om ei kone som sovner i hampeåkeren og de viderverdigheter hun kommer opp i etterpå, i en sinnstilstand som til forveksling minner om en psykedelisk rus.)

Fra midten av det nittende århundre var enkelte land i det Osmanske Riket, så som Hellas, et viktig produsentland for hasjisj, med betydelig eksport til blant annet Egypt. Bruken av hasjisj var betydelig, særlig i sjøfartsbyene, og ble knyttet til den populære Rembetika-musikken.[15]

Også i England dukket bruken av cannabisprodukter opp i det nittende århundre, dessuten brakte innvandrere fra koloniene i det tjuende århundre med seg sine egne cannabistradisjoner.

Fra 1960 har bruken av cannabis vært knyttet til nye kulturelle og politiske strømninger, og ulike cannabispreparater brukes i dag over hele verden. Cannabispreparatenes popularitet som rusmiddel overgås bare av alkohol, og er ifølge FN verdens mest brukte ulovlige rusmiddel.[16][3]

Cannabis i Norge

På oppdrag fra Dagsavisen utførte Visendi en undersøkelse i 2003 der de anslo at over én million nordmenn har erfaring med cannabis. Undersøkelsen viser at andelen med slik erfaring er høyere blant femtiåringer enn i lavere årsklasser.[17][18]

Ifølge UNODC brukte 4,6 prosent av den norske befolkningen mellom 15 og 64 cannabis inneværende år i 2004.[19] Dette utgjør rundt 140 tusen personer, grovt regnet, om man ser på befolkningstallet i denne gruppen i 2004.

Cannabis-saken 2008 dokumenterte at organisert dyrking av cannabisplanten foregår i Norge. Hasjisj står for rundt 90% av det norske cannabismarkedet ifølge tall fra EUs rusmiddeldirektorat EMCDDA, men i virkeligheten er nok andelen jevnere grunnet økt hjemmedyrking.[20]

I 2009 tok sosiologen Willy Pedersen til orde for legalisering av cannabis i Morgenbladet.[21] Svanaug Fjær ved International Research Institute of Stavanger støttet Pedersen, og hevdet i sitt tilsvar at «kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel».[22] Marie Smith-Solbakken og tidligere høyesterettsdommer Ketil Lund ytret også et ønske om endringer i narkotikapolitikken i kjølvannet av debatten.[23][24] Siden den gang, og i takt med den internasjonale utviklingen, har det blitt noe vanligere med synspunkt som støtter regulering av cannabis i den offentlige debatten, men fortsatt er det ikke noe som diskuteres av beslutningstagende politikere.

Noen av de første som tok til orde for endringer i cannabispolitikken i Norge var den internasjonalt anerkjente kriminologen Nils Christie i boken Den gode fiende (1984) og professor Johs. Andenæs.[25]

Former for cannabis

Tørket Cannabis-blomst i naturlig form

Marihuana (som på spansk og engelsk skrives med «j» – marijuana) er tørkede toppskudd og blomster fra hunnplanten. Den har flere gatenavn, blant annet «pot», «weed», «gress», «grønt», «ganja», «tjall» «kjeltring», «busk» og «blås». Kvaliteten blir best på ubefruktede hunnplanter. Marihuana som omsettes i Norge kommer fra mange deler av verden, blant annet Vest-Afrika, Sørøstasia og Latin-Amerika, men mye dyrkes innendørs i Europa, også i Norge. Noen nyere varianter av marihuana fra bl. a. Nederland og USA har et høyere innhold av THC (10–20%) enn tidligere markedsførte varianter (rundt 1–6 %).[26]

Hasj eller hasjisj er et sekret fra cannabisplanten. Planter i cannabis-familien utsondrer i høyfjellsstrøk (over ca. 1000 meter) et seigt sekret som på ulike måter kan samles. Dette sekretet kalles i Sør-Asia charas, i Arabia hasjisj, i Tyrkia esrar og har mange andre navn som i Norge blant annet er kif, brunt, bønne og beis. Kvaliteten er avhengig av hvor stor andel cannabinoider som THC disse sekretene inneholder.

Hasjisj produseres i mange land over hele verden, men den hasjen som omsettes i Norge i dag kommer først og fremst fra Marokko. På 1960- og 70-tallet kom mesteparten av hasjen fra Midtøsten (Libanon, Syria og Tyrkia) samt Sør- og Sentral-Asia (Afghanistan, Nepal, India og Pakistan). Før annen verdenskrig var Hellas et viktig eksportland for hasjisj, som særlig ble dyrket i fjellområdene på Peloponnes.

I Midtøsten framstilles hasjisj ved at plantene gnis over sikter av ulik finhet, dette gir ulike kvaliteter. I Sentral- og Sør-Asia foregår produksjonen tradisjonelt ved samling av plantesekretet, ofte for hånd, dette gir mørkere og mere oljeaktige kvaliteter.

En tørr og lys hasjtype, sannsynligvis fra Marokko

Hasjisj omsettes ofte som sammenpressede plater, kuler eller kaker som senere blir brutt opp for videresalg og røykes i pipe eller sigarett(joint) . Hasjisjen som omsettes i Norge har en gjennomsnittlig konsentrasjon på ca. 7% THC.

Nye metoder har gjort det mulig å produsere konsentrater ("vannhasj", "ice-o-lator", "butan-olje" og "budder") med et mye høyere innhold av THC enn ved bruk av tradisjonelle metoder, slike cannabispreparater inneholder opptil 25% THC. Dette er styrken på moderne skunkplanter, og representerer det sterkeste produktet man kan oppnå fra naturlig produksjon. Det er uenighet om sterke planter er en fordel eller ulempe sett i et folkehelseperspektiv. For erfarne cannabisbrukere finnes det et personlig rusnivå som man oppnår uavhengig av produktets styrke; man regulerer ved mengde inntak. Om man røyker sterke varer kan 2-3 trekk være nok, mens man kanskje må ta 20-30 av svakere varianter. Man utsettes derfor for mindre avfall, sot, og kostnader ved bruk av sterke substanser, men øker risikoen for ubehagelig høyt inntak. [trenger referanse]

Neil Montgomery ved University of Edinburgh har forsket på forurenset hasj, og har funnet en rekke stoffer som er tilsatt for å øke vekten og få en høyere pris. Mange av disse kan antas å være svært skadelige.[27] I 2007 ble det rapportert i media at marihuana ble påført silikapudder for å øke vekten.[28]

Kif er det tradisjonelle cannabispreparatet i Marokko, og består av finhakkede blomstertopper og tobakk som røykes i små langskaftede piper. Fram til 1954, ble kif i den franskokkuperte delen av Marokko solgt gjennom det franske statlige tobakkselskapet Regie des Tabacs, som også hadde enerett på dyrking.

Bhang er den indiske betegnelsen på cannabis av noe lavere kvalitet, og brukes i fettholdige matvarer som chai, iskrem og yoghurt.

Cannabisolje er et tyktflytende ekstrakt, med særskilt høy konsentrasjon av THC (10-25%). Substansen er ikke vannløselig, men kan fortynnes med alkohol. Oljen kan inntas ved å pensle den på vanlige sigaretter eller blande den i mat. Det er også mulig å inhalere oljedampen. Slik olje forekommer sjelden på personlig plan, men brukes ofte av den lovlige cannabisindustrien i matprodukter.[26][29]

Bruksmåter

Volcano Vaporizer
En "joint", sigarett med cannabis.

De vanligste måtene å innta cannabis er ved å røyke eller spise det. Den raskeste effekten oppnås gjennom å røyke det. Det brukes bong, chillum eller andre former for (pipe), blunt (cigar fylt med toppskudd/marihuana), eller en såkalt «joint» (sigarett av cannabis). Ved fordøying tar det en lenger periode mellom inntak og til rusen inntreffer, men rusen varer ofte lenger.

Det er i de senere tiår også blitt vanlig å bruke såkalte fordampere (vaporizers), der basisinnholdet THC fordamper ved ca. 200 grader, og dampen inhaleres. Fordampere er handelsprodukter der de er tillatt, og reklame omtaler helst bruk av duftende urter. Fordampere kommer også i alle former og størrelser (som på bildet til høyre) i tillegg til vape pens (E-sigaretter til marihuana) og diverse lommeversjoner forkledd som både mobiltelefoner, minnepenner, astmainhalatorer og utallige andre ting.

Med bruk av fordamper oppnås en hurtig virkning uten lungebelastende røyking. Siden fordampere ikke frigjør stoffene i marihuanaen som har høyere kokepunkt enn 200 grader, blir ruseffekten ofte forskjellig fra ved forbrenning; endringen (forsterkningen) av sensoriske inntrykk uteblir. Det kan også lett inhaleres for mye, siden det-er-nok-refleksen ikke trigges av THC alene.

Medisinsk bruk

For utfyllende artikkel om dette emnet, se Cannabis (medisin)
Maltoscannabis

Cannabis har lange tradisjoner som medisin, og er fortsatt viktig i ayurvedisk tradisjon.

Bruken av cannabis som medisin har vært økende i seinere år. Nye bruksområder er oppdaget, blant annet kan cannabis være til hjelp for pasienter med multippel sklerose, som middel mot kramper. [30]

Både plantemateriale og ulike syntetiske cannabinoider er tilgjengelige mot resept i EU-området. I USA har en lang rekke delstater legalisert cannabis til medisinsk bruk, mange steder selges medisinsk cannabis gjennom egne utsalg.

Inntil 1965 ble cannabis solgt mot resept på norske apotek som middel mot søvnløshet, nervøsitet, astma og diverse smerter. [31]

I Norge er idag flere syntetiske cannabispreparater godkjent for medisinsk bruk, men skrives i svært liten utstrekning ut. Pasienter som skal anvende slike produkter må søke om registreringsfritak.[32] Det naturlige cannabispreparatet Sativex ble godkjent i 2012.

Religiøs bruk

(Se også enteogen for cannabis brukt i religiøse sammenhenger.)
Cannabispreparater har vært brukt innen flere religiøse tradisjoner, spesielt i Sør-Asia. I hinduisk tradisjon knyttes cannabis til den store gud Shiva. Mange sadhuer som følger hans tradisjon er flittige cannabis-brukere, og mange hinduer drikker bhang ved spesielle høytider der Shiva eller Kali hylles.[33]

På samme måte har cannabis innen islam vært brukt av sufier. Også i zoroastrisk tradisjon har cannabis vært ansett som en hellig plante, og et middel til kontakt med dypere virkelighet.[34]

I det tjuende århundre ble cannabis et viktig sakrament innen den Bibel-baserte Rastafari-religionen. [35]

Virkninger

THC

Virkemåte

Cannabis sine hovedvirkestoffer er delta-9-Tetrahydrocannabinol (THC) og Cannabidiol (CBD). THC/CBD samles i små perler (trikomer) på blader og på blomster og toppskudd på hunnplantene. Hannplantene bærer ikke blomster, og produserer så lite virkestoffer at de vanligvis ikke brukes. THC/CBD utgjør sammen en ikke vannløselig substans som ved romtemperatur har en klissete, oljeaktig struktur som går over til flytende form rundt 30 grader og fordamper ved 155-190 grader.

Ettersom cannabis ikke er ett kjemisk stoff, slik som alkohol, men i stedet plantemateriale som inneholder en rekke ulike stoffer i forskjellige relative mengder, alt etter plantemateriale og dyrkingsforhold, vil effekten variere betydelig. Spesielt forholdet mellom THC og CBD i plantematerialet avgjør hvordan rusen blir.[36][37] I forbindelse med legaliseringen av rusmiddelet som foregår i USA, har det blitt vanlig med innholdsmerking, og cannabistyper med større innhold av CBD, som må antas å være mindre skadelige, har blitt mer tilgjengelige og populære.

Sansning

Cannabisrus forandrer og forsterker sanseinntrykk.[38] Generelt gir cannabis en mild følelse av opprømthet, lykke, glede og/eller trivsel (euforisk rus), men rusen varierer fra person til person.

Brukeren kan bli avslappet eller hyperaktiv. Personen blir mer oppmerksom på farger, mønstre, musikk og andre sanseinntrykk. [39] Dette kan verifiseres via intellektuelle og motoriske tester. Sinnsstemningen personen er i kan påvirke opplevelsen og noen får angst, panikk og paranoia. Korttidshukommelsen blir ofte kraftig redusert, personen kan begynne å repetere seg selv, men dette går over etter endt rus.

Enkelte rapporterer at små doser cannabis øker den seksuelle nytelsen.[40]

Fysisk virkning

Cannabis påvirker kroppens koordinasjon og motoriske evner. Brukeren kan få problemer med å koordinere sensoriske stimuli, men ikke i samme grad som ved inntak av alkohol. Evnen til å utføre krevende oppgaver som bilkjøring, blir noe redusert. WHO anslår at en gjennomsnittlig brukerdose gir en redusert evne til å kjøre bil på linje med en alkoholkonsentrasjon på 0,7 til 1,0 promille.[41]

Vanlige kjennetegn er store pupiller, blodsprengte øyne (røde øyne), "trøtte" øyne, ringer rundt øyene og tørr munn/tørre lepper.

Cannabis øker appetitten, og spesielt lysten på søtsaker. Denne effekten, som ofte kalles "munchies", har vist seg å være svært gunstig for personer som av helsemessige årsaker har lav matlyst (kreft, spiseforstyrrelser mm.).[42]

Virkning på lungene

Det er dissens om hvorvidt røyking av cannabis uten tobakk (marihuana og hasjisj i enkelte former for pipe) forårsaker KOLS.[43][44]

En 20 år lang undersøkelse av 5000 cannabisrøykere mellom 18 og 30 år, publisert i Journal of the American Medical Association i januar 2012, påviste ingen tegn på skader på lungene etter langvarig cannabisrøyking. Tvert imot viste undersøkelsen at cannabisrøykere har høyere lungekapasitet enn selv ikke-røykere, og langt høyere lungekapasitet enn tobakkrøykere. I rapporten spekulerte forskerne om at kanskje kombinasjonen med at cannabisrøyken ikke skader lungene (slik tobakksrøyk gjør) og at de dype lungedragene ofte tatt under inhalering faktisk trente opp lungene var en mulig årsak til dette resultatet.[45][46]

Mentale lidelser

Det har siden 1960-tallet vært teorier om at cannabisbruk har sammenheng med mentale lidelser, herunder schizofreni og depresjon.[47] Det er imidlertid ikke enighet om hvorvidt cannabis bidrar til å utløse slike psykiske lidelser, eller om cannabisbruk bare er mer utbredt blant personer som er disponert for psykiske sykdommer.

I en større epidemiologisk kohort-studie av 50 000 svenske soldater har brukere av cannabis overhyppighet av schizofreni.[48] En rapport fra 2007 i medisintidskriftet the Lancet konkluderer med at andelen psykotiske lidelser er høyere hos cannabisbrukere og da særlig hos dem som bruker cannabis ofte. En mulig forklaring er at folk som står i fare for å utvikle schizofreni i større grad bruker cannabis. Denne litteraturoversikten tar statistisk høyde for ulike forklaringer og forfatterne skriver: «Det er nå tilstrekkelig vitenskapelig støtte for å advare unge mennesker om at cannabisbruk kan øke deres risiko for å utvikle psykose senere i livet».[49]

Lancet-artikkelen forutsetter en økning i forekomsten av schizofreni i befolkningen i Storbritannia i perioden 1996 til 2005. Dette er imidlertid motbevist av andre forskere. En artikkel i tidsskriftet Schizophrenia Research, peker på at en slik økning ikke har funnet sted.[50] Heller ikke Wayne Hall har funnet noen økning i frekvensen av schizofreni i befolkningen som helhet.[51]

Hukommelse

Det anses som sannsynlig at tung, kronisk bruk av cannabis medfører noe svekkelse av hukommelsen.[52][53]

Under cannabisrus svekkes korttidshukommelsen. Hvor lenge dette varer er avhengig av en rekke faktorer, deriblant dosen.[54] En studie utført i Nederland i 2006 påviste ingen svekkelse i korttidshukommelsen hos regelmessige cannabisbrukere etter en uke uten bruk av cananbis.[55]

Ingen bevis er funnet for langtidsreduksjon i minne eller oppmerksomhet i cannabisbrukere fire uker etter siste inntak. Det er heller ikke funnet funksjonelle forskjeller mellom regelmessige cannabisbrukere og ikke-brukere i de hjernefunksjonene som håndterer dette.[55][56]

Det er ikke konstatert noen varig endring i intelligens hos cannabisbrukere.[57] Dette settes i sammenheng med at cannabinoider antagelig ikke dreper hjerneceller slik som tidligere antatt. Nyere forskning tyder på at cannabioider faktisk kan stimulere til veksten av nye celler.[58][59]

Overdoser

Cannabis har en svært lav toksisitet. Det er ikke rapportert om dødsfall knyttet til overdosering av cannabis. Nyere litteratur støtter fortsatt dette synet, to rapporter om dødsfall hvor cannabis var blitt brukt, involverte andre betydelige risikofaktorer. Dødsfallene hadde ikke oppstått uten disse risikofaktorene.[60]

En velkjent akutt virkning av cannabis er stigning i puls og blodtrykk. Dette resulterer i økt belastning på hjertemuskulaturen, og derav oksygen-behovet. Hos en person med en forutgående sykdom som hemmer hjertemuskulaturen eller oksygenleveranse til hjertet, vil tilførsel av cannabis kunne ha alvorlige og potensielt fatale konsekvenser. Mittelmann et. al (2001) studerte 3882 pasienter med nylig gjennomgått hjerteinfarkt, hvorav 124 var cannabis-brukere. Sammenliknet med andre pasienter som ikke var cannabis-brukere, var disse pasientene i høyere omfang menn, tobakkbrukere og overvektige. Risikoen for hjerteinfarkt i løpet av den første timen etter å ha røykt cannabis ble kalkulert til å øke med 4.8 ganger sammenliknet med baseline hos ikke-brukere.[61]

Kosior et al. (2000) har beskrevet et ikke-dødelig tilfelle av paroxysmal atrieflimmer hos en ung kvinne som røykte cannabis. Gupta et al. (2001) har beskrevet et dødsfall hos en 25-årig mann med kjent revmatisk hjertesykdom, som døde mindre enn 24 timer etter å drukket en mindre mengde bhang. Utfallet kunne sannsynligvis ikke ha oppstått kun i kombinasjon med eksisterende hjertesykdom, men også som en kombinasjon mellom bruk av cannabis og forskjellige medisiner.[62] For eksempel har Wilens et al. (1997) rapportert om fire tilfeller hos 15 til 18-årige mannlige pasienter som fikk trisykliske antidepressiva for behandling av ADHD, som utviklet takykardi, konfusjon, delirium og kortvarig hukommelsestap etter å ha røykt cannabis. Disse medisinene kunne også ha potensial for å predisponere for arrytmier som atrieflimmer.[63]

Mouzak et al. (2000) og Moussouttas (2004) har beskrevet tilfeller av forbigående sirkulasjonsforstyrrelser til hjernen (en kjent forløper til hjerneslag) som oppstod kort tid etter at de beskrevne personene hadde røykt cannabis hos storforbrukere, dette ville sannsynligvis ikke ha oppstått uten foruteksisterende åreforkalkning i hjernens blodkar.[64][65]

To tilfeller av ren overdosering etter inntak av cannabis-kaker ved uhell hos små barn har blitt rapportert (Boros et al., 1996).[66] Disse resulterte i koma, men ikke i dødsfall. En annen rapport om uhell med inntak hos barn (López Segura et al., 2002) resulterte i bevissthetspåvirkning og ataksi, som gikk tilbake i løpet av få timers observasjon på sykehus.[67]

Anslag fra forsøk med rotter indikerer at en dødelig dose for en voksen mann vil være mellom 50 og 86 g rein THC for en person på 68 kg. Dette tilsvarer 1-1.8 kg med marihuana med et 5% innhold av THC hvis det inntas oralt. Et innhold av 5% THC er normalt i marihuana og en normal brukerdose er på rundt 0,2 til 0,5 gram. I praksis er det altså bortimot umulig å begå overdose på cannabis.

Avhengighet

Sammenligning av avhengighet vs. fysisk skade for 20 rusmidler fra en artikkel i The Lancet.[68]

Cannabis' avhengighetsskapende potensial er omstridt, selv om toleransen økes ved hyppig bruk. Hyppig bruk av cannabis over lang tid kan forårsake små strukturelle og biokjemiske forandringer i hjernen (amygdala og hippocampus) noe som tyder på at hjernen tilpasser seg inntaket.[69]

Det er ikke påvist noe fysisk abstinenssyndrom slik som for f.eks. alkohol, kaffe, tobakk og heroin, selv om man har toleranseutvikling for cannabis, men det er rapportert psykiske og fysiologiske abstinenssymptomer som depresjon, angst, depersonalisering, derealisasjon, endret tankemønster, vrangforestillinger, svette, søvnforstyrrelser, irritabilitet, aggresjon, endret appetitt og skjelving. Hyppigst er symptomene i spekteret omkring irritabilitet, urolighet og nervøsitet, som man også kan se hos spilleavhengige, noe som muliggjør alternativ tolkning av symptomene som uttrykk for en angstreaksjon.

Kort oppsummert kan man si at jo yngre brukeren er, jo oftere de bruker og jo mer THC det er i stoffet, desto farligere er det med tanke på utvikling av psykoser og avhengighet. [70][71]

I Norge røykes cannabis som oftest sammen med tobakk. Det er derfor viktig å skille mellom avhengigheten og abstinenssymptomene til tobakk og cannabis.

Graviditet

Nyere studier av sammenhengene mellom bruk av cannabis under graviditet og barns oppvekst, tyder på er at barn av mødre som røkte cannabis under svangerskapet kan utvikle kognitive forstyrrelser, hyperaktivitet og konsentrasjonsforstyrrelser.[72] Forskning ved Karolinska Institutet i Stockholm tyder på en sammenheng mellom cannabis og småbarns utvikling.[73] Det er også grunn til å tro at cannabisrøykende mødre føder barn med mindre hodeomkrets.[74]

En undersøkelse i Danmark viste at barn av gravide som i svangerskap røykte cannabis hadde lavere fødselsvekt enn i en kontrollgruppe. Forskjellen var ikke mulig å isolere fra lav sosioøkonomisk status og bruk av andre rusmidler, og bruk av cannabis ble påvist å være en indikator for disse forholdene.[75]

Forskning gjort på Jamaica fant ingen negativ sammenheng mellom cannabisbruk og småbarns utvikling.[76]

Lovlighet

Verdens cannabislover:

██  Lovlig eller i hovedsak lovlig

██  Ulovlig men avkriminalisert

██  Ulovlig men svakt håndhevet

██  Ulovlig

Fram til midten av det tjuende århundre var ulike cannabispreparater lovlig handelsvare de fleste steder i verden.[77]

I løpet av det tjuende århundre ble cannabis gradvis innlemmet i et internasjonalt regelverk som regulerte alle andre rusmidler enn alkohol. I 1915 var Utah den første amerikanske delstaten som kriminaliserte marihuana. I 1936 ble omsetning av cannabis i USA lagt under et lisensregime som i praksis innebar et totalforbud (ingen lisenser ble utsendt). I 1961 ble cannabis, gjennom press fra USA og mot protester fra blant annet Tunis, Mexico, Burma og India, tatt med i FN-traktatet "Single Convention on Narcotic Drugs", som påla alle medlemsland å motarbeide bruken av cannabisprodukter.[78]

I Norge er det i henhold til Straffelovens § 162 ulovlig å tilvirke, innføre, erverve, oppbevare, sende eller overdra cannabis.[79] Bruk er straffbart i henhold til Legemiddellovens paragraf 24, og kan gi straff i form av bøter eller fengselsstraff i 6 måneder. Den nåværende lovgivning hjemler for straff for særlig alvorlige forbrytelser opp til 21 års fengsel, men i norsk rettspleie behandles mindre overtredelser ved ilegg av forelegg, bøter eller idømmelse av kortere fengselsstraffer. Retningslinjer fra justisdepartementet angir for tiden en grense på opptil 15 gram hasj/cannabis for forelegg. Omsetning av cannabis ble i Norge først regulert gjennom Lov om opium m.v. i 1930. Totalforbudet mot bruk kom som en oppfølging av FNs Single Convention of Narcotic Drugs i 1965.

Det er en rekke organisasjoner og foreninger i Norge som mener at cannabis bør være lovlig. Organisasjonen NORMAL jobber for legalisering av cannabis som rusmiddel i Norge. Det gjør også Folkeaksjonen lovlige utsalgssteder for hasj og marihuana, som ble startet for å samle støtte til kravet om lovlige utsalgssteder for cannabis.

Folkeaksjonen LUHM ser for seg at cannabispolitikk i fremtiden blir styrt på samme måte som alkoholpolitikk. De krever at forbudet mot bruk og besittelse til eget bruk av cannabis skal fjernes, og at hasj og marihuana skal selges i et regulert marked med lovlige utsalgssteder, aldersgrense, avgifter og kvalitetssikring, lignende vinmonopolordningen.[80]

Flere kandidater fra Miljøpartiet De Grønne gikk ved stortingsvalget 1997 inn for legalisering av cannabis. Partiet som helhet går idag inn for avkriminalisering av bruk og besittelse. Unge Venstre gikk i 2008 inn for regulering og avkriminalisering av cannabis. Daværende leder for Venstre, Lars Sponheim, gikk hardt ut og erklærte vedtaket som "umodent og useriøst". [81] I ettertid har en rekke andre ungdomspartier og lokallag fra både Venstre, SV, FrP og AP uttalt støtte for legalisering.[82][83][84][85] Ingen moderpartier på Stortinget har legalisering i sin plattform enda.

Cannabis er for tiden lovlig for medisinsk bruk i over 35 delstater i USA, deriblant California og New York. I noen av disse delstatene er regelverket så fritt at alle over 21 som vil kan få utskrevet cannabis fra legen sin. I USA er det, ifølge den konservative meningsmåleren Rasmussen Reports, 56% støtte på landsbasis for at cannabis bør legaliseres.[86]

Valgnatten 7. november 2012 ble de amerikanske delstatene Washington og Colorado historiske da de gjennom hver sin folkeavstemning vedtok å legalisere all bruk av cannabis for personer over 21 år, og å regulere produksjon og salg av cannabisprodukter gjennom statlig lisensierte bedrifter. Dette er første gang en (del)stat har legalisert cannabis etter at FNs Single Convention of Narcotic Drugs ble vedtatt i 1961. Washington og Colorado bryter dermed både med amerikansk føderal lov og internasjonale avtaler. Senere har Oregon, Alaska og Washington DC fulgt etter, selv om kongressen har blokkert legalisering i Washington DC.[87]

Referanser

  1. ^ United Nations Office on Drugs and Crime (2006). Cannabis: Why We Should Care. (PDF). World Drug Report. 1. S.l.: United Nations. s. 14. ISBN 92-1-148214-3. 
  2. ^ «Cannabis: Legal Status». Erowid.org. Besøkt 30. oktober 2011. 
  3. ^ a b UNODC. World Drug Report 2010. United Nations Publication. s. 198. Besøkt 19. juli 2010. 
  4. ^ «Washington soper inn skatt på lovlig cannabis». TV2.no. 7. juli 2015. 
  5. ^ «Uruguay legaliserer marihuana». NRK.no. 25. desember 2013. 
  6. ^ «Thorvald Stoltenberg og Kofi Annan vil legalisere narkotika». VG. 2. juni 2011. 
  7. ^ «Cannabis clubs of Spain: Inside the legal weed dens which are turning Barcelona into Amsterdam». International Business Times. 15. mai 2015. 
  8. ^ «Amsterdam Coffee shops Guide». Besøkt 1. september 2015. 
  9. ^ «Legal status of cannabis in the Czech Republic – an overview». Sensi seeds. Besøkt 1. september 2015. 
  10. ^ «København vil legalisere hasj». Aftenposten. 15. mars 2013. 
  11. ^ Liliana C. Bachs og Silja Skogstad Tuv (19. juli 2014). «Cannabis­produkter i endring». Psykologisk.no.  soft hyphen-tegn i |tittel= på plass 9 (hjelp)
  12. ^ Daly, Robert C (26. oktober 2004). «Cannabis Compound Abuse». emedicine from WebMD. Besøkt 18. august 2006. 
  13. ^ Abel, Ernest L. (1980): Marihuana – the First Twelve Thousand Years. New York; The Plenum Press. 214 ff.
  14. ^ Vindheim, Jan B. (2000): Inn i Hampen. Oslo, Futurum Forlag. ISBN 82-90367-11-2. s. 135
  15. ^ Stefanis et al: «Sociocultural and Epidemiological Aspects of Hashish Use in Greece», i Rubin (red.): Cannabis and Culture. Hague 1975, Mouton Press. ISBN 9027976694
  16. ^ «Cannabis: Legal Status». Erowid.org. Besøkt 30. oktober 2011. 
  17. ^ «Hver tredje nordmann har prøvd hasj». Bergens Tidende. 2. februar 2003. 
  18. ^ «Hver tredje nordmann har prøvd å røyke hasj». Dagsavisen. 2. februar 2003. 
  19. ^ «World Drug Report 2011» (PDF). UNODC. Besøkt 1. september 2015. 
  20. ^ Cannabis production and markets in Europe, Cannabis production and markets in Europe - EMCDDA, Lisboa, juni 2012.
  21. ^ «Cannabis bør legaliseres». Morgenbladet. 16. oktober 2009. 
  22. ^ «Kritiske spørsmål til narkotikapolitikken ties i hjel». Morgenbladet. 20. november 2009. 
  23. ^ «Fagfolk vil ha narkopol». Aftenposten. 12. oktober 2011. 
  24. ^ «Vil avkriminalisere narkotika». Aftenposten. 12. oktober 2011. 
  25. ^ «Den lydige rusforskningen». Rus & Samfunn. 24. juni 2011. Besøkt 1. september 2015. 
  26. ^ a b Khiabani og Mørland (10. januar 2007). «Cannabis og cannabinoider som legemidler». Tidsskrift for Den norske legeforening. 
  27. ^ «What is in soap bar?». TalkingDrugs. 14. desember 2010. Besøkt 1. september 2015. 
  28. ^ Marc Emery (1. marsj 2007). «Europe Flooded with Contaminated Cannabis». pot.tv. Besøkt 1. september 2015.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  29. ^ Marijuana like you've never seen it before - CBS News, Marijuana like you've never seen it before - CBS News.
  30. ^ John Wiiton: The re-emergence of the therapeutic use of cannabis products: recent developments and future prospects. s 27 ff. i European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addction: A cannabis reader. Global issues and local experiences. Lisbon 2008. ISBN9789291683116
  31. ^ Ragnar Hauge: Cannabis i lovgivning og rettspraksis, s 109 ff i Bretteville Jensen(red): Hva vet vi om Cannabis. Universitetsforlaget, Oslo 2013 ISBN 9788215021393
  32. ^ «Smertepasienter kan få cannabis». NTB. Aftenposten. 25. mars 2008. Arkivert fra originalen 2. mai 2009. Besøkt 2. mai 2009. 
  33. ^ Vindheim, Jan B. (2000): Inn i Hampen. Oslo, Futurum Forlag. ISBN 82-90367-11-2. s. 42 ff
  34. ^ Vindheim, Jan B. (2000): Inn i Hampen. Oslo, Futurum Forlag. ISBN 82-90367-11-2. s. 58 ff
  35. ^ Vindheim, Jan B. (2000): Inn i Hampen. Oslo, Futurum Forlag. ISBN 82-90367-11-2. s. 90 ff
  36. ^ Liliana Bachs og Silja Skogstad Tuv: Cannabisprodukter i endring, s. 17 ff. i: Anne Line Bretteville Jensen (red) Hva vet vi om Cannabis. Universitetsforlaget, Oslo 2013. ISBN 9788215021393
  37. ^ Desmond Corrigan: The pharmacology of cannabis: issues for understanding its use, s. 27 ff. i European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addction: A cannabis reader. Global issues and local experiences. Lisbon 2008. ISBN9789291683116
  38. ^ Non-acute (residual) neurocognitive effects of cannabis use: A meta-analytic study (PDF)
  39. ^ The Effects Of Marijuana On Consciousness
  40. ^ Sex and Marijuana What are the sex effects of marijuana?, About.com
  41. ^ Cannabis: a health perspective and research agenda (PDF). WHO 1997
  42. ^ John Wiiton: The re-emergence of the therapeutic use of cannabis products: recent developments and future prospects. s 27 ff. i European Monitoring Centre for Drugs and Drug Addction: A cannabis reader. Global issues and local experiences. Lisbon 2008. ISBN9789291683116
  43. ^ I 1997 rapporterte Tashkin med flere fall i lungefunksjonen hos cannabis-røykere og tobakks-røykere. De viste at tobakks-røykere hadde det største fallet i lungefunksjon, og at cannabis-røykere ikke hadde større fall i lungefunksjonen enn ikke-røykere.
  44. ^ Undersøkelsen til D.L. Sherrill, M. Krzyzanowski, J.W. Bloom og M.D. Leibowitz på en testgruppe fra Tucson i 1991 konkluderer derimot med det er en påviselig større svekkelse i lungefunksjonen blant cannabisrøykere enn hos tobakkrøykere, og at effektene er akkumulerende.
  45. ^ Association Between Marijuana Exposure and Pulmonary Function Over 20 Years, Association Between Marijuana Exposure and Pulmonary Function Over 20 Years - Mark J. Pletcher, MD, MPH; Eric Vittinghoff, PhD; Ravi Kalhan, MD, MS; Joshua Richman, MD, PhD; Monika Safford, MD; Stephen Sidney, MD, MPH; Feng Lin, MS; Stefan Kertesz, MD.
  46. ^ Intervju med Dr Stefan Kertesz hvor undersøkelsen blir forklart, Interview with Dr Kertesz, Author of Marijuana Exposure and Pulmonary Function
  47. ^ Cannabis and mental health BMJ 2002;325:1183-1184 [1]
  48. ^ Self reported cannabis use as a risk factor for schizophrenia in Swedish conscripts of 1969: historical cohort study BMJ 2002;325:1199 (23 November)[2]
  49. ^ Cannabis use and risk of psychotic or affective mental health outcomes: A systematic review Lancet,2007;370;319-328 [3]
  50. ^ Wayne Hall (februar 1998). «Cannabis Use and Psychosis». National Drug and Alcohol Research Centre (Funded by the National Drugs Strategy). The University of New South Wales, Sydney, Australia, ISBN 0947229884. Arkivert fra originalen 2. mai 2009. Besøkt 2. mai 2009. 
  51. ^ Pål Kraft: Konsekvenser av cannabisbruk for arbeid og utdanning. s 83 ff. i: Anne Line Bretteville Jensen (red) Hva vet vi om Cannabis. Universitetsforlaget, Oslo 2013. ISBN 9788215021393
  52. ^ Room et al: Cannabis Policy. Moving Beyond Stalemate. London 2010, Oxford University Press, ISBN 9780199581481, s. 29 ff.,
  53. ^ HV, Brignell C, Fletcher S, Middleton P, Henry J. Cognitive and subjective dose-response effects.
  54. ^ a b Long-term effects of frequent cannabis use on working memory and attention: an fMRI study, 9. mars 2006
  55. ^ Cerebral atrophy in young cannabis smokers. Campbell AM, Evans M, Thomson JL, Williams MJ Lancet Dec 1971; 2(7736) :1219-24
  56. ^ Room et al: Cannabis Policy. Moving Beyond Stalemate. London 2010, Oxford University Press, ISBN 9780199581481, s. 30-31,
  57. ^ Wen Jiang, Yun Zhang, Lan Xiao, Jamie Van Cleemput, Shao-Ping Ji, Guang Bai og Xia Zhang (1. november 2005). «Cannabinoids promote embryonic and adult hippocampus neurogenesis and produce anxiolytic- and antidepressant-like effects». The Journal of Clinical Investigation. 
  58. ^ Lynn E. DeLisi, Hilary C. Bertisch, Kamila U. Szulc, Magda Majcher, Kyle Brown, Arthika Bappal og Babak A. Ardekani (9. mai 2006). «A preliminary DTI study showing no brain structural change associated with adolescent cannabis use». Harm Reduction Journal. 
  59. ^ Adverse effects of cannabis on health: an update of the literature since 1996
  60. ^ Triggering myocardial infarction by marijuana
  61. ^ Fatal 'Bhang' poisoning
  62. ^ Case study: adverse effects of smoking marijuana while receiving tricyclic antidepressants
  63. ^ Transient ischemic attack in heavy cannabis smokers--how 'safe' is it?
  64. ^ Cannabis use and cerebrovascular disease
  65. ^ Cannabis cookies: a cause of coma
  66. ^ Poisoning by accidental cannabis ingestion
  67. ^ Nutt D, King LA, Saulsbury W, Blakemore C (2007). «Development of a rational scale to assess the harm of drugs of potential misuse». Lancet. 369 (9566): 1047–53. PMID 17382831. doi:10.1016/S0140-6736(07)60464-4. 
  68. ^ Jørgen G. Bramnes: Psykiske og medisinske følger av cannabisbruk, s 73 ff i Bretteville Jensen(red): Hva vet vi om Cannabis. Universitetsforlaget, Oslo 2013 ISBN 9788215021393
  69. ^ A review of the published literature into cannabis withdrawal symptoms in human users Volume 97 Page 621 - June 2002[5]
  70. ^ Ved høy bruk av cannabis over tid kan bruken bli en selvmedisineringsprosess for depressive symptomer som dukker opp etterhvert. [6] [7]
  71. ^ Fra Hutchings, D.E. and Fried, P.A., 1999. Cannabis during pregnancy: neurobehavioral effects in animals and humans. I: Kalant, H. et al., 1999. , s. 401–434.
  72. ^ Tibor Harkany. Sydsvenskan 2007-05-24
  73. ^ Fra Differential effects on cognitive functioning in 13- to 16-year-olds prenatally exposed to cigarettes and marihuana [8]
  74. ^ Ud fra litteraturen og egne data vurderes cannabisforbrug hos gravide til ikke at være en prognostisk faktor for et dårligt forløb af graviditet, fosterudvikling, fødsel, puerperium eller neonatalperiode. Cannabisforbrug er imidlertid markør for dårlige sociale kår samt øget forbrug af tobak, alkohol og andre rusmidler.[9]
  75. ^ Fra Prenatal Marijuana Exposure and Neonatal Outcomes in Jamaica: An Ethnographic Study [10]
  76. ^ Bruun et. al. The Gentlemen's Club. International Control of Drugs and Alcohol. University of Chicago Press, London and Chicago 1975)
  77. ^ Bruun et. al. The Gentlemen's Club. International Control of Drugs and Alcohol. University of Chicago Press, London and Chicago 1975)
  78. ^ Straffelovens § 162
  79. ^ LUHM
  80. ^ Venstre vil legalisere narkotika og bordeller - Sponheim: - Umodent og useriøst
  81. ^ «Vil legalisere cannabis». Fremskrittspartiets ungdom. 30. marsj 2012. Besøkt 1. september 2015.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)
  82. ^ «Lovlig hasj og friere skjenking». Bergensavisen. 20. januar 2013. 
  83. ^ «Halvparten av ungdomspartiene vil legalisere cannabis». Fanaposten. 22. februar 2013. 
  84. ^ «Lokallag i SV vil legalisere narkotika». Aftenposten. 29. februar 2012. 
  85. ^ Favor Legalizing, Regulating Marijuana
  86. ^ «Congressional spending deal blocks pot legalization in D.C.». The Washington Post. 9. desember 2014. 

Litteratur

  • Fred Gardner: Marijuana Smoking Does Not Cause Lung Cancer, Anderson Valley Advertiser, Wed, 06 Jul 2005, [11]
  • D.P. Tashkin m.fl: Heavy habitual marijuana smoking does not cause an accelerated decline in FEV1 with age, Am. J. Respir. Crit. Care Med., Vol 155, No. 1, 141-148, Jan 1997 [12]
  • D.L. Sherrill; M. Krzyzanowski; J.W. Bloom; M.D. Leibowitz: Respiratory effects of non-tobacco cigarettes: A longitudinal study in general population, International Journal of Epidemiology 20, 132-137, 1991
  • S.E.G. Fligiel m.fl: Bronchial pathology in chronic marijuana smokers: A light electron microscope study, Journal of Psychoactive Drugs 20, 33-42, 1988
  • S.E.G. Fligiel m.fl: Pulmonary pathology in marijuana smokers, 43-47, in G. Chesher m.fl. (red.), Marijuana: An International Research Report, Canberra, Australian Government Publishing Service, 1988.
  • Høeg, Ove Arbo; Våre medisinske planter, Oslo 1984, ISBN 82-7010-156-7
  • Samuelsson, Gunnar: Drugs of Natural Orgin, A Textbook of Pharmacognosy, Södertälje, 1992, ISBN 91-86274-42-2
  • Prenatal Marijuana Exposure and Neonatal Outcomes in Jamaica: An Ethnographic Study, Pediatrics, February 1994, Volume 93, Number 2, pp. 254-260
  • Vindheim, Jan B. Inn i hampen. Oslo 2000, Futurum Forlag, ISBN 82-90367-11-2 [13]

Se også

Eksterne lenker

(en) Cannabis sativa – galleri av bilder, video eller lyd på Commons

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Cannabis_(rusmiddel)&oldid=14250405»