Straffeloven

Straffeloven av 1902 (Almindelig borgerlig Straffelov, lov 22. mai 1902, i kraft 1. januar 1905 ofte forkortet strl.) er en norsk lov som inneholder de mest sentrale bestemmelsene om straff.

Straffeloven er under revisjon, og ny straffelov av 2005 er vedtatt. Lovarbeidet ventes ferdigstilt våren 2009. Den nye loven vil tre i kraft når Kongen bestemmer. Per mai 2009 var ett kapittel i ny straffelov trådt i kraft, kapittel 16 om folkemord. Den nye straffeloven kan leses i sin helhet her.

Straffeloven 1902

Straffeloven av 1902 består av tre deler, første del omhandler generelle bestemmelser som er felles for alle lovbrudd, andre del forbrytelser, tredje del forseelser. Med mindre annet er sagt, gjelder de alminnelige bestemmelsene også for alle straffebestemmelser i andre lover. Den ble satt i kraft av en egen ikrafttredelseslov, «Lov om den almindelige borgerlige Straffelovs Ikrafttræden» (ofte forkortet strl. ikrl.).[1] Straffeloven er fremdeles i kraft men er blitt endret en rekke ganger. Mange av endringene er blitt utredet av et sakkyndig utvalg, Straffelovrådet, før 1949 kalt Straffelovkomitéen.

1902-loven er i stor grad verket til professor og riksadvokat Bernhard Getz som ledet straffelovkommisjonen av 1895. Straffelovens forløper var kriminalloven av 1842 og før dette fantes strafferettslig lovverk i Christian Vs Norske Lov fra 1687.

Straffeloven 2005

Nytt i straffeloven av 2005 er blant annet

• opphevelse av skillet mellom forbrytelser og forseelser
• en generell regel som sier at også medvirkning straffes
• de grunnleggende begrepene forsett og uaktsomhet defineres
• ordningen med straffskjerpelse ved uforsettlige (uaktsomme) følger til en forsettlig handling (ran med døden til følge, legemsbeskadigelse med døden til følge) endres, slik at skyldkravet culpa levissima (straffeloven 1902 § 43, lett uaktsomhet, det vil si kunne ha innsett følgen) erstattes med et krav om simpel (vanlig) uaktsomhet (burde ha innsett følgen), uaktsomme følger kan tillegges vekt ved avgjørelsen av om handlingen er grov

Forarbeidene til ny straffelov

Regjering og Storting har behandlet ny straffelov i tre omganger:

• Ot.prp. nr. 90 (2003-2004) Om lov om straff (straffeloven)[2], Innst.O. nr.72 (2004-2005) Innstilling fra justiskomiteen om lov om straff (straffeloven)[3], [4]. Vedtatt som lov 2005/28.
• Ot.prp. nr. 8 (2007-2008) om lov om endringer i straffeloven 2005 (skjerpende og formildende omstendigheter, folkemord, rikets selvstendighet, terrorhandlinger, ro, orden og sikkerhet, og offentlig myndighet), Innst.O. nr. 29 (2007-2008) fra justiskomiteen. [5].
• Ot.prp. nr. 22 (2008-2009) om lov om endringer i straffeloven 2005 (sluttføring av spesiell del og tilpasning av annen lovgivning), Innst. O. nr. 73 (2008-2009)[6].

Straffeloven av 2005 trer i kraft når Kongen bestemmer, jf. dens § 411.

Straffeloven av 2005 bygger på delutredninger fra Straffelovkommisjonen. Kommisjonen må ikke forveksles med Straffelovrådet, som fortløpende har utredet store og små endringer i straffeloven. Kommisjonens delutredninger er nummerert med romertall:

• I NOU 1983:57 Straffelovgivningen under omforming
• II NOU 1984:31 Straffelovgivningens stedlige virkeområde, underutvalg
• III NOU 1989:11 Straffansvar for foretak; endringer gjennomført i 1902-loven ved lov 20. juli 1991 nr. 66 jf lov 15 juni 2001 nr. 64
• IV NOU 1990:5 Strafferettslige utilregnelighetsregler og særreaksjoner, underutvalg; endringer gjennomført i 1902-loven ved lov 17. januar 1997 nr. 11
• V NOU 1992:23 Ny straffelov – alminnelige bestemmelser
• VI NOU 1997:23 Seksuallovbrudd, underutvalg; endringer gjennomført i 1902-loven ved lov 11 aug 2000 nr. 76, straffeloven kap. 19 [7], [8]
• VII NOU 2002:4 Ny straffelov[9], høring
• VIII NOU 2003:18 Rikets sikkerhet, underutvalg [10]

R

Eksterne lenker

• Straffeloven 1902 – Lovdatas hjemmeside med lovteksten.
• Straffeloven 2005 – Lovdatas hjemmeside med lovteksten.