Nikotin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Egenskaper
Navn Nikotin
Atomstruktur Nicotine-3D-vdW.png
Diagram Nicotine-2D-skeletal.png
Kjemisk formel C10 H14 N2

Fysiske

Molmasse 162,23
Smeltepunkt - 79 °C
Kokepunkt 247 °C
Massetetthet 1,01 g/cm³

Nikotin er et fargeløst stoff i væskeform. Det er en giftig alkaloid og finnes i plantefamilien søtvier. Den finnes i størst mengde i tobakksplanten, men er tilstede i mindre mengder også i tomater, poteter, auberginer og grønn pepper. Nikotinalkaloider finnes dessuten i kokaplantens blader.

Nikotin dannes i røttene ved biosyntese og konsentreres i bladene. Man har anslått at nikotin utgjør 0,6-3% av tobakkens tørrvekt,[1]. Formålet med at planten produserer nikotin, som er et sterkt neurotoksin, er å beskytte planten mot planteedende insekter. Dette er også grunnen til at nikotin tidligere ble brukt som et insektmiddel, i dag anvendes fortsatt nikotinderivater som for eksempel "imidacloprid".

I små konsentrasjoner virker nikotin stimulerende på pattedyr og dette er en av hovedårsakene til avhengigheten bruken av tobakk medfører. De farmakologiske og adferdsmessige kjennetegnene som betegner tobakksavhengighet minner mye om de som betegner avhengighet av stoffer som heroin og kokain[2].

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Navnet nikotin kommer av tobakksplanten Nicotiana tabacum, som igjen har fått sitt navn etter Jean Nicot, en fransk ambassadør som sendte tobakk og tobakksfrø fra Portugal til Paris i 1550, og anbefalte det som legemiddel. Nikotin ble første gang raffinert fra tobakksplanten i 1828 av det tyske kjemikerfirmaet Posselt & Reiman, og det ble første gang syntetisert av A. Pictet og Crepieux i 1893.

Nikotin er en effektiv insektdreper, og har konserverende virkning. I 1976 fant man rester av pollen og fragmenter av blader fra tobakksplanten i magehulen hos mumien av farao Ramses II. Dette syntes å bevise en mye tidligere kontakt med Amerika enn man hadde kjent til, men museumskonservatorer oppdaget tidlig tobakkens konserverende virkning, og tok i bruk nikotinoppløsninger og oppsmuldrete tobakksblader i sin kamp mot møll og biller. Ramses-mumien ble delvis pakket ut i Kairo i 1886, og tobakksfunnene skyldes trolig forsøk på konservering som ble foretatt da. Spor av kokain og cannabis som i tillegg ble funnet i ni mumier oppbevart i München museum, kan forklares på samme måte.[3]

De eneste legemidlene i dag som inneholder nikotin er de som skal hjelpe mennesker med å bli kvitt tobakksavhengighet.[4]

Kjemi og biokjemi[rediger | rediger kilde]

Nikotin er en hygroskopisk olieaktig væske som er lett oppløselig i alkohol, eter eller petroleumseter og er blandbar i sin baseform. Som en nitrogenbase danner nikotin salter ved reasjion med syrer. Saltene er normalt faste, vannopløselige stoffer. Nikotin brenner ved en temperatur under sitt kokepunkt og dampen vil forbrenne ved 35oC i luften til tross et lat damptrykk. På grunn av dette vil det meste av nikotinen brenne opp mens man røyker en sigarett, men likevel inhaleres nok til at nikotinen får de ønskede effekter.

Effekt[rediger | rediger kilde]

Nikotin-molekylet har samme størrelse og form som acetylkolin, og påvirker samme reseptorer i hjernen. Nikotin frigjør forskjellige signalmolekyler i og utenfor sentralnervesystemet, blant annet adrenalin, som gir en svakt 'spent' virkning på brukeren. Nikotin frigjør også dopamin, som gir en euforisk følelse og er grunnen til at nikotin er avhengighetsskapende. Dopamin er hjernens naturlige måte å lære hva som er viktig (å spise, overkomme utfordringer, sex, overlevelse osv). Ved nikotin-inntak lærer derfor hjernen seg at nikotin er viktig/nyttig.

Frigjøringen av disse stoffene kan forklare virkninger som en viss stemningshevende og sentralnervøs stimulerende effekt, avslapning, økt puls og blodtrykk, en viss appetittreduksjon og antagelig en viss økning av stoffskiftet.[4]

Bivirkninger[rediger | rediger kilde]

Nikotin har flere skadelige effekter på mennesket. De små arteriolene regulerer blodgjennomstrømning i mange vev. Nikotin trekker sammen muskulaturen i blodåreveggen og reduserer blodgjennomstrømningen og øker blodtrykket i arteriene og gir hypertensjon og økt puls. Nikotin kan stimulere unormal spredning av vaskulære endotelceller, det samme som ses ved åreforkalkning.[5] Nikotin kan også forårsake mikrovaskulær skade gjennom sin virkning på nikotinacetylcholinreceptorer (nAChRs). En undersøkelse med rotter har vist at nikotineksponering opphever de beskyttende virkningene av østrogenhippocampus. Leggsår har oftest sammenheng med slik redusert blodsirkulasjon. Fortsatt røyking etter oppståtte leggsår resulterer i amputasjon av benet i en betydelig del av tilfellene.

Nikotin øker produksjonen av saltsyre i magesekken og kan forverre magesår og spiserørsbetennelse.

Nikotin har vist seg å forbedre hukommelse og evnen til å utføre kompliserte oppgaver både i normalsituasjon og under stress. Et forskerteam ved King's College i London mener nikotin kan hjelpe hukommelsen og konsentrasjonen hos mennesker.[6][7] Selv om tobakksrøyking er forbundet med en økt risiko for Alzheimers sykdom[8] er det funnet bevis på at nikotin isolert sett har et potensial til å forebygge og behandle Alzheimers sykdom.[9]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Dietrich Hoffmann og Ilse Hoffmann. «Smoking and Tobacco Control Monograph No. 9» (pdf) (engelsk). Besøkt 1. mars 2015. 
  2. ^ American Heart Association and Nicotine addiction.
  3. ^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 108-10), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8
  4. ^ a b Jørg Mørland (13. februar 2009). «Nikotin». Store medisinske leksikon. Besøkt 1. mars 2015. 
  5. ^ Heeschen, C (juli 2001). «Nicotine stimulates angiogenesis and promotes tumor growth and atherosclerosis.». Nat Med. (engelsk), 7, s. 833–9. PMID 11433349. Besøkt 2. januar 2015. 
  6. ^ «Nicotine's addictiveness linked with memory boost - Health News - Health & Families» (engelsk). The Independent. 14. juli 2008. Besøkt 1. mars 2015. 
  7. ^ J M Rusted ; R Sawyer ; C Jones ; S L Trawley ; N L Marchant (juli 2009). «Positive effects of nicotine on cognition» (engelsk). King's College, London. Besøkt 1. mars 2015. 
  8. ^ Peters R, Poulter R, Warner J, Beckett N, Burch L, Bulpitt C (2008). «Smoking, dementia and cognitive decline in the elderly, a systematic review». BMC Geriatr (engelsk), 8, s. 36. doi:10.1186/1471-2318-8-36. PMC 2642819. PMID 19105840. 
  9. ^ Henningfield JE, Zeller M (2009). «Nicotine psychopharmacology: policy and regulatory». Handb Exp Pharmacol. Handbook of Experimental Pharmacology (engelsk), 192 (192), s. 511–34. doi:10.1007/978-3-540-69248-5_18. ISBN 978-3-540-69246-1. PMID 19184661. 
biokjemistubbDenne biokjemirelaterte artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.