Nikotin

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Egenskaper
Navn Nikotin
Atomstruktur Nicotine-3D-vdW.png
Diagram Nicotine-2D-skeletal.png
Kjemisk formel C10 H14 N2

Fysiske

Molmasse 162,23
Smeltepunkt - 79 °C
Kokepunkt 247 °C
Massetetthet 1,01 g/cm³

Nikotin er et fargeløst stoff i væskeform. Det er en giftig alkaloid som man kan finne i tobakksplanter. Nikotin er best kjent gjennom bruken av det i tobakk.

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Navnet nikotin kommer av tobakksplanten Nicotiana tabacum, som igjen har fått sitt navn etter Jean Nicot, en fransk ambassadør som sendte tobakk og tobakksfrø fra Portugal til Paris i 1550, og anbefalte det som legemiddel. Nikotin ble første gang raffinert fra tobakksplanten i 1828 av det tyske kjemikerfirmaet Posselt & Reiman, og det ble første gang syntetisert av A. Pictet og Crepieux i 1893. Nikotin er en effektiv insektdreper, og har konserverende virkning. I 1976 fant man rester av pollen og fragmenter av blader fra tobakksplanten i magehulen hos mumien av farao Ramses II. Dette syntes å bevise en mye tidligere kontakt med Amerika enn man hadde kjent til, men museumskonservatorer oppdaget tidlig tobakkens konserverende virkning, og tok i bruk nikotinoppløsninger og oppsmuldrete tobakksblader i sin kamp mot møll og biller. Ramses-mumien ble delvis pakket ut i Kairo i 1886, og tobakksfunnene skyldes trolig forsøk på konservering som ble foretatt da. Spor av kokain og cannabis som i tillegg ble funnet i ni mumier oppbevart i München museum, kan forklares på samme måte.[1]

Effekt[rediger | rediger kilde]

Nikotin-molekylet har samme størrelse og form som acetylkolin, og påvirker samme reseptorer i hjernen. Nikotin frigjør blant annet adrenalin, som gir en svakt 'spent' virkning på brukeren. Nikotin frigjør også dopamin, som gir en euforisk følelse og er grunnen til at nikotin er avhengighetsskapende. Dopamin er hjernens naturlige måte å lære hva som er viktig(å spise, overkomme utfordringer, sex, overlevelse osv). Ved nikotin-inntak lærer derfor hjernen seg at nikotin er viktig/nyttig.

Ikke alle forskere mener det samme som står ovenfor. Her er en side fra andre forskere som mener at nikotin i seg selv ikke er veldig skadelig eller avhengighetsskapende. http://www.news-medical.net/health/Nicotine-Effects-(Norwegian).aspx Mange som fortsatt ønsker nikotin, men ikke de rundt 40 andre kreftfremkallende stoffene som finnes i en sigarett, benytter seg i dag av noe som kalles en elektronisk sigarett/ e-cigarette.

Bivirkninger[rediger | rediger kilde]

Nikotin har flere skadelige effekter på mennesket. De små arteriolene regulerer blodgjennomstrømning i mange vev. Nikotin trekker sammen muskulaturen i blodåreveggen og reduserer blodgjennomstrømningen og øker blodtrykket i arteriene og gir hypertensjon og økt puls. Leggsår har oftest sammenheng med slik redusert blodsirkulasjon. Fortsatt røyking etter oppståtte leggsår resulterer i amputasjon av benet i en betydelig del av tilfellene.

Nikotin øker produksjonen av saltsyre i magesekken og kan forverre magesår og spiserørsbetennelse.

Nikotin har vist seg å forbedre hukommelse og evnen til å utføre kompliserte oppgaver både i normalsituasjon og under stress. Et forskerteam ved King's College i London mener nikotin kan hjelpe hukommelsen og konsentrasjonen hos mennesker, samt forsinke demens og Alzheimers sykdom.[trenger referanse]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Andrew Chamberlain: Earthly remains (s. 108-10), the British museum press, 2001, ISBN 0-7141-2755-8
biokjemistubbDenne biokjemirelaterte artikkelen er dessverre kort eller mangelfull, og du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide den.