Amnesi

Amnesi
Område(r)		Psykiatri, nevrologi
Symptom(er)		Minnetap
Ekstern informasjon
ICPC-2		P20
eMedicine		793247
MeSH		D000647

Amnesi (gresk: Ἀμνησία amnesia; hukommelsestap) er minnetap, eller tap av evne til å danne nye minneinntrykk. Amnesi kan være av kortvarig, forbigående karakter (for eksempel ved alkoholrus eller hjernerystelse eller ved epileptiske anfall) eller av mer varig art (eksempelvis etter nærdrukning, langvarig hjertestans eller ulike demenslidelser).

Ulike former for amnesi

Retrograd amnesi

Pasienten har ikke minne om det som har skjedd et tidsrom før hendelsen.

Anterograd amnesi

Pasienten har problemer med å lagre minneinntrykk for det som skjer etter at skaden har inntruffet. Et kjent eksempel på denne type skade er det verdenskjente tilfellet HM som fikk en total anterograd amnesi etter at store deler av begge tinninglapper inkludert hippocampus ble kirurgisk fjernet for å motvirke epileptiske anfall. Han manglet etter dette fullstendig evne til å danne episodiske minneinntrykk, selv om han demonstrerte god evne til ferdighetslæring.

En rekke sykdommer, stoffer eller ytre påvirkninger kan gi hukommelsesvansker. Hjernerystelser, traumatiske hodeskader, hjerneslag, svulst, operative inngrep i hjernen, hjernesykdommer), epilepsi, føling ved diabetes eller ved bruk av rusmidler. Demens som skyldes progredierende degenerative prosesser i hjernen, preges ofte av hukommelsesvansker, og er ofte det tidligste tegnet på demens-lidelse.

Psykogen amnesi

Man kan også, ganske sjelden, se psykologisk fremkalte erindringsvansker som er forbundet ved dissosiative lidelser. Dissosiativ amnesi betegner hukommelsestap uten kjent organisk årsak som vanligvis omfatter minne for viktige, psykologisk ladete, ofte traumatiske, hendelser av nyere dato. Vanligvis er hukommelsestapet partielt og tematisk selektivt. Ved dissosiativ fugue ser man at personer som utviser dissosiativ amnesi vandrer hjemmefra og beveger seg omkring tilsynemessig hensiktsstyrt og med evne til å ivareta grunnleggende egenomsorg og uten påfallende tap av ferdigheter og kunnskaper bortsett fra at de ikke kan redegjøre for seg selv og sin egen historie. Dissosiative amnesier pleier vanligvis å avta relativt hurtig. For øvrig kan symptomatologi med lette (ofte subjektive), hukommelsesvansker, være forbundet med depressive lidelser eller angstlidelser.

Rusmiddelbetinget amnesi

Alkoholiske black-outs er episoder med hukommelsestap som kan inntreffe ved meget høyt akutt inntak av alkohol eller ved kombinasjonsbruk med andre rusmidler. Ved kronisk alkoholisme kan man også se omfattende amnesiproblemer som en del av symptomatologien (Korsakovs psykose eller Wernicke-Korsakovs psykose).