Angst

	Angst; Klassifikasjoner og eksterne ressurser
ICD-10 kode:	F40.

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Gå til: navigasjon, søk

For musikkgruppen Angst, se Angst (band)

For den norske filmen fra 1976, se Angst (film)

Angst innebefatter en kompleks og bred kombinasjon av følelser, som frykt, engstelse, bekymring og panikk, og kroppslige symptomer som hjertebank, brystsmerte, pustevansker, svette, svimmelhet, rødme og kvalme. Angst har evolusjonært sett en viktig funksjon for overlevelse og kan være en normal og adekvat reaksjon på ytre trusler. Angst kan sees som en forsvarsmekanisme som forbereder kroppen på flykte fra eller konfrontere (sloss mot) kilden som utgjøre en trussel. Angst kan bli et problem og utvikle seg til en psykisk lidelse dersom angstreaksjonen er betydelig overdreven og ikke står i et fornuftig forhold opp mot faktisk trussel. Feillæringer om eksterne trusler, som kan være basert på for eksempel overgeneraliseringer ut fra dårlige opplevelser, og/eller biologisk betingede sårbarheter kan føre til problematiske angstreakssjoner. Offisielle diagnosesystemer som ICD-10 og DSM-IV klassifiserer en rekke forskjellige angstlidelser. Angstlidelser er sammen med affektive lidelser de vanligste psykiske lidelsene vi har. I følge statens helsetilsyn vil 25 % av alle mennesker i løpet av livet (livtidsprevalens) fylle kriteriene til en eller flere angstlidelser [1].

[rediger] Ulike former for angst

Angst og angstlidelser kan deles inn i flere underkategorier.

[rediger] Behandling

Det finnes flere psykoterapeutiske og medikamentelle alternativer for å behandle angst. Hvilken behandling som velges vil være avhengig av blant annet hvilken type angst det gjelder, pasientens livssituasjon, komorbide tiltander og tilgjengelig behandlingstilbud.

Generelt har kognitiv adferdsterapi dokumentert gode behandlingsresultater på angstlidelser. Kognitiv adferdterapi går ut på å registrere og endre tanker som opprettholder og øker angst på en uadaptiv måte, samt gradvis og systematisk møte problemsituasjoner (eksponering). Dette bedrer ofte angst i løpet av en 4-12-ukers behandlingsperiode.

Også andre psykoterapeutiske retninger, som f.eks. psykodynamiske tilnærminger, affektbevissthet, atferdsterapi og narrativ terapi, er vanlig å benytte for å behandle forskjellige typer angstproblemer.

Mange medikamenter blir også brukt i behandling av angst.

Bruk av benzodiazepiner innebærer risiko for toleranaseutvilkling og avhengighet, noe som gjør det til et dårlig egnet medikament for behandling av langvarige og kroniske angsttilstander. Mange opplever å bli sløve. Dessuten kan den nyfødte oppleve bivirkninger, dersom disse medikamentene blir brukt under svangerskapet. Buspiron kan være mindre effektivt for pasienter som nettopp har tatt benzodiazepiner.

Antidepressiver som mipramin, opipramol, paroksetin, sertralin, escitalopram og venlafaxin reduserer symptomer, men har bivirkninger. Man kan oppleve å bli sløv, svimmel, kvalm og dårlig seksualfunksjon ved bruk av disse medikamentene.

Lite forskning er tilgjengelig på effekten av homeopati som behandling for angst[2]. Den forskningen som er tilgjengelig er av svak metodologisk kvalitet, så det er ikke grunnlag for å anbefale homeopati som behandling.

[rediger] Angst i kunsten

Den norske maleren Edvard Munch har skildret angst i sitt berømte bilde Skrik. Han sier: «Jeg gik bortover veien med to venner – solen gik ned – Jeg følte som et pust av vemod – Himmelen ble plutselig blodig rød – Jeg stanset, lænede meg til gjerdet, mat til døden – så ut over de flammende skyerne som blod og sværd over den blåsvarte fjord og by – Mine venner gik videre – jeg sto der skjælvende av angst – og følte et stort uendelig skrik gjennom naturen».

Leo Tolstoj har skrevet en skisse om angsten, der en eremitt diskuterer med dyrene rundt seg hva som er lidelsens årsak. Ravnen mener at sult er årsak til all lidelse. Duen forklarer at det tvert om er kjærligheten som er skyld i lidelsen. Slangen protesterer og sier at ondskap er lidelsens opphav. Så kommer hjorten og sier at de alle tar feil, for angst er årsak til all lidelse: «Hvis verden var fri for angst, var den god å leve i. Vi har sterke bein og kan løpe fort. Med geviret holder vi små dyr unna, store fiender kan vi løpe fra, men angsten slipper oss aldri: Hører vi den minste grein bevege seg, eller bare en susing i løvet, straks hopper hjertet nesten ut av brystet på oss, og vi flyr så fort vi kan. Selv i søvne må vi våke med ett øye. Aldri og ingen steder finner vi fred; all lidelse kommer fra angsten.» ^[1]