Paranoia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk

Paranoia betegner en tankemessig og følelsesmessig tilstand preget av sterk mistenksomhet. En paranoid person tolker gjerne tilfeldige og for andre uvesentlige eller ikke virkelige hendelser som tegn på forfølgelse eller sammensvergelse. Dette kan ofte føre til feiltolkning av andres intensjoner. Ofte, men ikke alltid, vil paranoia ha et klart psykotisk innhold med åpenbare vrangforestillinger. Paranoia kan inngå i symptombildet ved schizofreni, vrangforestillingslidelse og paranoid personlighetsforstyrrelse. Paranoia er også vanlig ved misbruk av sentralstimulerende og hallusinogene psykoaktive stoffer, og kan forekomme ved noen nevrologiske og nevrokirurgiske tilstander. I dagligtale brukes paranoia oftest synonymt med forfølgelsesvanvidd.

Ordet paranoia kommer fra gresk i betydningen «galskap» (fra para, «bortenfor, hinsides» og noos, «sinn»), og ble opprinnelig brukt i en bredere betydning enn i nyere tid. I sin opprinnelige klassifikasjon brukte Emil Kraepelin begrepet "ren paranoia" for å beskrive en tilstand med vrangforestillinger, men uten noen åpenbar svikt i intellektuelle evner, og uten noen av de andre kjennetegnene ved "demens praecox", tilstanden som senere har blitt omdøpt til schizofreni.

Paranoid psykose[rediger | rediger kilde]

Den som lider av forfølgelsesvanvidd opplever i sin psykose at det finnes en ytre konspirasjon, og at det dermed foreligger en åpenbar trussel, og vedkommende forsøker å håndtere situasjonen utfra denne virkelighetsoppfatningen. Det innebærer at pasienten forsøker å forstå det som skjer gjennom å sette sammen mer eller mindre avanserte konspirasjonsteorier og forsvarsstrategier.

Utbredte forestillinger hos den som lider av paranoid psykose er at man blir kontrollert av ulike former for ytre stråling og/eller energifelter, gjennom radiosendere, at man blir dopet ned og bortført av ulike organisasjoner, og at alt som skjer blir kontrollert utenfra med hjelp av radiobølger eller datateknikk.

Den som er rammet av et sykelig forfølgelsesvanvidd gir ofte referanser til teknikkens nyeste gjennombrudd. Det kommer av at vedkommende leter etter det som forandres i omverdenen som kan forklare forfølgelsen, som den syke opplever som virkelig. Ettersom massemediene rapporterer om nye tekniske landvinninger, antar den syke ofte at disse forandringer i den ytre verden kan forklare lidelsen. Dette er en logisk komponent i psykosen, fordi den syke ikke kan få forståelse for den aktuelle situasjonen utfra sine tidligere friske erfaringer. I denne sammenheng er nå også Internett ofte en del av de paranoide forestillingene.

Denne formen for paraniode psykoser debuterer vanligvis hos middelaldrene. Paranoide vrangforestillinger kan også inngå i symptomfloraen hos yngre mennesker med schizofreni og borderline-psykose.

Sykdomsparanoia[rediger | rediger kilde]

Denne formen for paranoia er også kjent som en form for hypokondri. Den paranoide tror at han er syk eller infisert av ulike (fysiske) sykdommer, og søker derfor hjelp for disse innbilte sykdommene, iblant flere ganger i uken. Hypokondri kan dog ha flere årsaker, og derfor er schizofren paranoia ikke den vanligste årsaken til hypokondri.

Patologisk sjalusi[rediger | rediger kilde]

Sjalusi, eller svartsyke, klassifiseres noen ganger som en form for paranoid sykdom, og uttrykker seg ved at den syke er helt overbevist om at partneren er eller vil være seksuelt utro. I ekstreme tilfeller tar sjalusien uttrykk i form av notorisk overbeskyttelse, overvåkning og forfølgelse av partneren. Forfølgelse foreligger virkelig, men det er den syke som forfølger, og som ikke oppfatter det som sykelig å for eksempel skysse kona til jobben om morgenen, og sitte og vente i bilen til det er på tide å kjøre henne hjem igjen på ettermiddagen.

Diagnose[rediger | rediger kilde]

Siden mennesker har ulike livserfaringer, kan mennesker bli diagnostisert som paranoide selv om de er aldri så sunne. Dette er påvist av psykologen Ståle Einarsen, som har forsket på mobbeofre i arbeidslivet som ofte ikke blir trodd av psykiatrien når de forteller om det de har opplevd.


Se også[rediger | rediger kilde]