Psykoaktivt stoff

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

Et psykoaktivt eller psykotropisk stoff er et kjemisk stoff som i hovedsak virker på sentralnervesystemet der det forandrer hjernens funksjon og fører til midlertidige endringer i persepsjon, humør, bevissthet, eller adferd.

Disse stoffene kan brukes som rusmidler for en ønsket endring av ens bevissthet (slik som koffein, alkohol eller cannabis), som enteogener for spirituelle formål (slik som meskalininneholdende peyotekaktus eller psilocybininneholdende sopper, og også som legemiddel (slik som bruken av narkotiske stoffer for å kontrollere smerte, stimulanter for å behandle narkolepsi og oppmerksomhetsforstyrrelser samt antidepressiva og antipsykotika for behandling av nevrologiske og psykiatriske lidelser).

Mange av disse substansene (særlig stimulantene og de beroligende stoffene (sedativer)) kan være vanedannende og forårsake kjemisk avhengighet og lede til rusmiddelavhengighet. Omvendt kan andre (nemlig de psykedeliske stoffer) hjelpe å behandle og til og med helbrede slik avhengighet. De fleste psykoaktive stoffene står på narkotikalisten.

Psykoaktive stoffer rangert fra venstre hjørne: Kokain, Crack-kokain, Ritalin (Metylfenidat), Efedrin, MDMA, Peyote (Meskalin), LSD, Psilocybinsopper, Salvia divinorum, Diphenhydramine, Rød fluesopp, Tylenol, (inneholder Kodein), Kodeinpille, Tobakk, Bupropion, Cannabis, Hasj.

Diagram over psykoaktive stoffer[rediger | rediger kilde]

Det følgende Venn-diagrammet forsøker å organisere og tilby en grunnleggende oversikt over de mest vanlige psykoaktive stoffer inn i overlappende grupper og undergrupper basert på farmakologisk klassifisering og virkningsmetode.[1][2]

Navn innen hver enkelt undergruppe er nær de med mest lik virkning og følger også en generell plassering i henhold til tegnforklaringen under diagrammet. Primær overlapping vises gjennom fargeblanding.

Kartforklaring[rediger | rediger kilde]

  • Blått: Stimulanter øker generelt i effekt øverst til venstre.
  • Rødt: Beroligende stoffer øker generelt i effekt nederst til høyre.
  • Grønt: «Hallusinogener» er psykedelika mot venstre, dissosiative mot høyre, generelt mindre forutsigbare nedover og til høyre, og generelt sterkere i effekt mot bunnen.
  • Lyserød farge: De såkalte «antipsykotika». Et nytt og kontroversielt tillegg til diagrammet.

Underseksjoner[rediger | rediger kilde]

  • Hvitt: Overlapping av alle tre hovedseksjoner (Stimulanter, Beroligende og Hallusinogener) — Eksempel: cannabis utviser virkninger i alle tre seksjoner.
  • Magenta (purpurfarge): Overlapping av Stimulanter (Blått) og Beroligende (Rødt) — Eksempel: nikotin og SSRIer utviser virkninger av begge.
  • Cyan (lyseblått): Overlapping av Stimulanter (Blått) og Psykedeliske hallusinogener (Grønt) — Primære psykedelika utviser en stimulerende virkning.
  • Gult : Overlapping av Beroligende (Rødt) og Dissosiative hallusinogener (Grønt) — Primært beroligende stoffer utviser en beroligende virkning.

En kort historisk oversikt over bruk av stoff[rediger | rediger kilde]

Stoffbruk er ikke på noe vis et nytt fenomen. Det finnes arkeologiske beviser på bruken av psykoaktive substanser datert minst 10 000 år tilbake og historiske beviser for kulturell anvendelse i de siste 5000 årene.[3]

Mens medisinsk bruk spiller en svært stor rolle, har det blitt foreslått at en driftsimpuls til å endre sin bevissthet er like grunnleggende som impulsen til å stille tørst, sult eller den seksuelle driften.[4]

Mens noen vil rette fingeren mot markedsføring, tilgjengelighet eller det moderne livets press som årsaker til at mennesker bruker så mange psykoaktive stoffer i sitt daglige liv, behøver man bare å rette blikket mot historien, eller ganske enkelt mot barns lyst på å snurre, svinge, skli blant flere aktiviteter for å se at driften til å forandre på sin bevissthetstilstand er universell.[4]

Dette forholdet begrenser seg ikke til mennesker. Et overraskende antall dyr konsumerer forskjellige psykoaktive planter og dyr, bær og til og med gjæret frukt, og blir åpenbart beruset. Tradisjonelle legender om hellige planter inneholder ofte henvisninger til dyr som introduserer mennesket til bruken av dem.[5]

Biologi antyder en evolusjonær forbindelse mellom psykoaktive planter og dyr for hvorfor disse kjemiske stoffene og deres reseptorer eksisterer som del av nervesystemet.[6]

Andre psykoaktive stoffer[rediger | rediger kilde]

Hvordan psykoaktive stoffer virker på hjernen[rediger | rediger kilde]

Det fins mange måter psykoaktive stoffer kan påvirke hjernen på. Mens noen stoffer affekterer nevroner presynaptisk, virker andre postsynaptisk og noen stoffer angriper ikke en gang synapsen, men virker på det nevrale aksonet i stedet[trenger referanse].

Her er en generell oversikt over på hvilke måter psykoaktive stoffer kan virke.

  1. Forhindre aksjonspotensialet fra å starte
    • Lidokain, TTX (de binder seg til spenningskontrollerte natriumkanaler, så ikke noe aksjonspotensial begynner selv når et generatorpotensial overstiger terskelen)
  2. Nevrotransmittersyntese
    • Økning – L-Dopa, tryptofan, kolin (forstadier)
    • Reduksjon – PCPA (hemmer syntese av 5HT)
    • Forårsaker økt sensitivitet for de fem sanser fordi et økt antall signaler blir sendt til hjernen.
  3. Nevrotransmitterpakking
    • Økning – MAO-hemmere
    • Reduksjon – Resperin (kakker hull i katekolaminenes synaptiske vesikler)
  4. Nevrotransmitterutslipp
    • Økning - sort enke-edderkopp (Ach (=acetylkolin))
    • Reduksjon – Botulinumtoksin (Ach), Tetanus (GABA)
  5. Agonister – Kopierer virkningen til de originale nevrotransmitterne og aktiverer reseptorene
    • Muskarin, Nikotin (Ach)
    • AMDA, NMDA (Glu)
    • Alkohol, Benzodiazepiner (GABA)
  6. Antagonister – Binder seg til reseptorstedene og blokkerer aktivering
    • Atropin, Curare (Ach)
    • PCP (Glu)
  7. Forhindre nedbrytingen av Ach (acetylkolin) –
    • Insekticider, Nervegass
  8. Forhindrer reopptak
    • Kokain (DA), Amfetaminer (E)
    • Trisykliske antidepressiver, SSRIer

- basert på informasjon som ble lært bort i semesteremne NSC 201, Vanderbilt University

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ * William A. McKim Drugs and Behavior: An Introduction to Behavioral Pharmacology (5th Edition) Prentice Hall (2002), ISBN 0-13-048118-1
  2. ^ Information on Drugs of Abuse (ofte benyttet stoffdiagram (lest 27. desember 2005)
  3. ^ Economic Botany, volum 57 nr. 3 s.295–323 Archaeological Evidence for the Tradition of Psychoactive Plant Use in the Old World av M.D. Merlin
  4. ^ a b Dr. Andrew Weil (2004). The Natural Mind : A Revolutionary Approach to the Drug Problem (Revised edition). Houghton Mifflin. 
  5. ^ Giorgio Samorini (2002). Animals And Psychedelics: The Natural World & The Instinct To Alter Consciousness. Park Street Press. 
  6. ^ Event Horizons of the Psyche Arkivert 2006-09-27, hos Wayback Machine. David Bruce Albert, Jr. (1993) (lest 2, februar 2006)

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ronald K Siegel Intoxication: The Universal Drive for Mind-Altering Substances Park Street Press, Rochester, Vermont (2005) ISBN 1-59477-069-7 (paperback) merknad: ny ISBN kommer 1. januar 2007 og er 978-1-59477-069-2

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Informasjon om stoffene[rediger | rediger kilde]

Om risiko ved bruk[rediger | rediger kilde]

Myndigheter og misbruk[rediger | rediger kilde]

Annet[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Psykoaktivt_stoff&oldid=23294790»