Tetrahydrocannabinol

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk


Tetrahydrocannabinol (THC)
Kjemisk navn (−)-(6aR,10aR)-6,6,9-trimethyl-
3-pentyl-6a,7,8,10a-tetrahydro-
6H-benzo[c]chromen-1-ol
Kjemisk formel C21H30O2
Molvekt 314.46 g/mol
Kokepunkt 200 °C 392 °F
Løsbarhet 2.8 mg/l (vann, 23 °C)
CAS-nummer 1972-08-3
SMILES CCCCCC(C=C1O)=CC2=C1[C@]3([H])
[C@](C(C)(C)O2)([H])CCC(C)=C3
Chemical structure of tetrahydrocannabinol

Tetrahydrocannabinol, også kjent som THC, Δ9-THC, Δ9-tetrahydrocannabinol, C21H30O2, (delta-9-tetrahydrocannabinol), Δ¹-tetrahydrocannabinol, eller dronabinol, er det viktigste psykoaktive virkemiddel funnet i cannabisplanten.

THC ble første gang ekstrahert kjemisk av Raphael Mechoulam og Yechiel Gaoni fra «The Weizmann Institute» i Rehovot, Israel i 1964.

I ren form er THC et glassaktig, fast stoff når det er kaldt, og en klissete væske når det blir varmet opp. THC fordamper til gass ved rundt 150°-200° Celcius. THC løses veldig dårlig i vann, men lett i alkohol eller fettbaserte løsningsmidler. Thc har dessuten også en større molokylær masse enn vann, noe som gjør at thc vil etter hvert synke til bunnen om man blander det med vann (mol.mass: thc: 314.45 g/mol, vann: 18.01528(33) g/mol)

THC har bedøvende/smertelindrende egenskaper selv ved lave doser[trenger referanse] og medisinsk Cannabis var frem til 1960-tallet tilgjengelig på apotek i Norge.[trenger referanse]

Se også[rediger | rediger kilde]