Rus
Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
- Se rusere for den østeuropeiske folkegruppen
Rus er betegnelse på en mental og fysisk tilstand som oppstår etter inntak av ett eller flere rusmidler.
Rettslig er rus forbundet med straffansvar, dersom en i beruselse også «i påvirket tilstand» utfører visse handlinger. Det er likevel ikke ulovlig å hensette seg selv i slike tilstander, så lenge en holder seg til lovlig rusmiddel (alkohol). De fleste andre rusmidler er ulovlige, bortsett fra noen få som ansees som lovlige under medisinsk veiledning.
Historisk sett har rus vært både hellige handlinger og synd, avhengig av tid, sted, regime og religion. Rusmidler, og framstilling og bruk av slike har derfor stadig vert underlagt en viss kontroll, som enten har vært av religiøs eller verdslig art.
Innhold |
[rediger] Typer rus
En skiller mellom alkohol og lignende nervesløvende rusmidler og de som påvirker sinnstilstanden på en mere komplisert måte, slik at den rusede er i en annen bevissthetstilstand. Noen av disse kan gi hallusinasjoner og andre forvrengninger av virkelighetssansen. Rusen fra forskjellige virkestoffer oppleves gjerne som forskjellige.
[rediger] Normal alkoholrus
Alkohol er en nervegift som i følge forskerne virker generelt avslappende og sløvende, ved at nervesystemet, inklusive hjernen blir tregere. Enkelte områder i hjernen synes å bli fortere påvirket, noe som kan føre til en generell følelse av velbefinnende - eller det motsatte. Mange opplever å bli mindre hemmet i sin sosiale utfoldelse («drikke seg til mot»), ved at selvkritikken er sløvet.
Hyppig og varig alkoholbruk gir fysiologiske tilpasninger, som gjør kroppen i stand til å håndtere en egentlig forgiftningstilstand. Der produseres motgifter som ved hurtig alkoholmangel (abstinens) kan gi en annen form for rus (delir) i tillegg til en ikke ufarlig kroppslig reaksjon (delirium tremens).
Stigende rus fører til at den rusede får koordinerings- og konsentrasjonsvansker inntil h*n mister kontrollen over de fleste kroppsfunksjoner. Ytterlige beruselse gir komalignende tilstander - og en risikerer at alt stopper opp.
[rediger] Atypisk alkoholrus
Atypisk alkoholrus er en tilstand som oppstår en sjelden gang for noen, og relativt hyppig for et fåtall. En variant er at en etter inntak av en normalt ubetydelig mengde alkohol ikke lengre er i stand til å redegjøre for seg. Omgivelsene kan ofte rapportere om adekvat adferd uten store hendinger - eller vedkommende kan begå handlinger som ansees som fullstendig fremmede for denne personen. I noen få tilfeller har dette blitt ansett som grunn for straffefritak, da vedkommende ikke handlet unormalt ved å ta en drink og ikke hadde grunn til å anta at handlingen ville få slike konsekvenser.
Enkelte går regelmessig inn i et handlingsmønster med aggresjon, bilkjøring eller lignende - med hukommelsestap. Rettsvesenet har i flere dommer uttrykt skepsis til at slike mønstre er fitakende for straff.
[rediger] Rus etter inntak av psykotrope rusmidler
I en del religioner er inntak av psykotrope preparater en del av utøvelsen, enten for presten/sjamanen for å oppnå en annen form for kontakt med åndeverdenen, eller for de troende for å få en fellesopplevelse. Kjente rusmidler er kaktus- og soppgifter samt marihuana/hasjisj.
Opium kan inntas på flere måter. Det har vert brukt som smertelindring i uminnelige tider, men også som rusmiddel som etter sigende gir brukeren en følelse av nirvana. Stoffet er sterkt avhengighetsskapende, spesielt i raffinert og viderebehandlet form som morfin (også som medisin) og heroin som gir samme «utslukning».
Kokain virker også smertedempende, men gir samtidig en sanseskjerping som enkelte foretreker.
På folkemunne brukes flere uttrykk for å beskrive grader av rus, og den som er i rus. For alkoholens vedkommende brukes begreper som brisen, pussa, snøvlete, sjanglende, overstadig beruset, døddrukken osv. For andre rusmidler finnes uttrykk som stein eller høy.
