William av Cambridge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
William
Prins av Storbritannia og Nord-Irland
William of Wales 2008.jpg
Født William Arthur Philip Louis
21. juni 1982 (35 år)
London
Ektefelle Catherine, hertuginne av Cambridge
Foreldre Prins Charles, fyrste av Wales,
Fyrstinne Diana av Wales
Far Prins Charles
Mor Diana, prinsessen av Wales
Søsken Henry av Wales
Barn Prins George
Prinsesse Charlotte
Utdannet ved
8 oppføringer
Eton College, Wetherby School, Royal Air Force College Cranwell, Royal Military Academy Sandhurst, Eton College, Defence Helicopter Flying School, University of St Andrews, Ludgrove School
Yrke Flyger, polospiller, helicopter pilot
Nasjonalitet Storbritannia
Religion Den engelske kirke
Medlem av Royal Society, White's
Titler Hertug av Cambridge
Greve av Strathearn
Baron Carrickfergus
Fyrstehus Huset Windsor (dvs. linje av huset Glücksburg)

Prinsens heraldiske våpen
Prins Williams mor, Diana, i 1987
Prins William sammen med sin far, prins Charles, under Hosebåndsordenens seremoni i 2008. William er ridder av ordenen og bærer på bildet dens ordensdrakt

Prins William, hertug av Cambridge, greve av Strathearn og baron Carrickfergus (William Arthur Philip Louis, født 21. juni 1982) er en britisk prins og medlem av den britiske kongefamilien. Han er den eldste sønnen til prins Charles, fyrste av Wales, og Diana, fyrstinne av Wales, og er den eldste sønnesønnen til dronning Elisabeth II av Storbritannia og prins Philip, hertug av Edinburgh. Han er nummer to i arverekkefølgen til den britiske tronen, etter sin far, og til tronen for 15 uavhengige stater i Samveldet av nasjoner. Han er borger i, og er mer direkte aktiv i, Storbritannia, det eldste av disse rikene.

Prins William ble utdannet ved fire skoler i Storbritannia og tok en grad ved Universitetet i St. Andrews i Skottland. Han tilbrakte deler av et hvileår i Chile, Belize og noen land i Afrika. Han ble utnevnt til løytnantsgrad i Blues and Royals-regimentet i det kongelige Husholdkavaleriet, der han tjenestegjorde sammen med sin bror, prins Harry, og to år senere fikk han pilotsertifikat ved å fullføre utdanningen ved Royal Air Force College Cranwell. I 2009 ble prinsen overflyttet til Royal Air Force og rykket opp til kaptein, samtidig som han gjennomgikk helikopterpilotutdanning med mål om å bli fulltidsansatt pilot for den britiske kystvakten. Høsten 2010 hadde han gjennomført utdanningen og arbeidet som sidepilot på et Sea King-helikopter på RAF ValleyAnglesey i Wales. Den 16. november 2010 ble det kunngjort fra Clarence House, hans hjem nær Buckingham Palace, at prins William og hans kjæreste gjennom flere år, Kate Middleton, skulle inngå ekteskap.[1] Bryllupet fant sted den 29. april 2011 kl. 12.00 (norsk tid) i Westminster Abbey i London. Han er også far til George Alexander Louis og Charlotte Elizabeth Diana som han har med hertuginne Kate. George ble født 22. juli 2013, Charlotte den 2. mai 2015.

Fyrsteslekt[rediger | rediger kilde]

William tilhører på farssiden huset Glücksburg, som er samme fyrsteslekt som Danmarks og Norges kongehus og en linje av huset Oldenburg. William nedstammer i mannslinjen fra Christian IX av Danmark, som ble dansk konge i 1863 etter at slekten hadde vært fraværende fra tronen siden 1500-tallet, og fra Christian IXs sønn, Georg I av Hellas.

I 1952 ble det bestemt at etterkommerne av prins Philip og Elisabeth II av Storbritannia likevel ville bruke navnet Windsor, opprinnelig tatt som navn av Georg V av Storbritannia for seg selv og sine etterkommere i mannslinje i 1917, dvs. for den britiske grenen av huset Sachsen-Coburg-Gotha. Når William har brukt etternavn har han imidlertid, i likhet med resten av sin familie, brukt navnet Mountbatten-Windsor,[trenger referanse] som kombinerer navnet Windsor med det navnet hans farfar, prins Philip, tok i 1947 (dette gjelder likevel ikke i militære sammenhenger, da William har brukt «Wales» som etternavn).

Barneårene[rediger | rediger kilde]

Prins William ble født på St. Mary’s Hospital i London den 21. juni 1982, som den eldste sønnen til prins Charles, fyrste av Wales, og Diana, fyrstinne av Wales. Han er det tredje eldste barnebarnet til dronning Elisabeth II og prins Philip, hertug av Edinburgh.

Han ble døpt i musikkrommet på Buckingham Palace den 4. august 1982, på 82-årsdagen til oldemoren, dronningmoren Elisabeth. Dåpen ble foretatt av erkebiskop av Canterbury, Robert Runcie. Williams faddere var tidligere kong Konstantin av Hellas (fetter på farssiden), prinsesse Alexandra (fru Angus Ogilvy, som er Williams kusine), grevinnen av Westminster, lady Susan Hussey, lord Romsey (fetter på farssiden) og sir Laurens van der Post.

Som mannlig barnebarn av monarken og sønn til fyrsten av Wales ble William titulert «Hans kongelige høyhet prins William av Wales», selv om han i familiens indre gemakker bare ble kalt Wombat eller Wills (og det siste kallenavnet er det som fortsatt brukes mest av folk flest).[2]

Det har blitt fortalt at da prinsen var sju år gammel, skal han ha sagt til sin mor at han ønsket å bli politimann når han ble eldre, slik at han kunne bli i stand til å beskytte henne. Til denne uttalelsen skal hans bror ha respondert: «Å, nei, det kan du ikke. Du er nødt til å bli konge.»[3] Williams første offentlige opptreden var den 1. mars 1991, da foreldrene gjennomførte et besøk til Cardiff i Wales. Etter at de hadde ankommet med fly, ble prinsen tatt med til Llandaff-katedralen, der han undertegnet besøksboken, og på den måten også viste at han er venstrehendt. Den 3. juni 1991 måtte William bringes til Royal Berkshire Hospital, etter at han hadde blitt truffet på siden av pannen av en medelevs golfkølle. Prinsen ble ikke slått bevisstløs, men fikk et lite hull i hodeskallen og ble operert ved Great Ormond Street Hospital, noe som har etterlatt et permanent arr. Moren ønsket at William og broren Harry ikke bare skulle gjøre normale opplevelser, som andre kongebarn først fikk senere i livet, om i det hele tatt, men også skulle utsettes for mer lærerike erfaringer. Det resulterte i at begge brødrene besøkte alt fra Walt Disney World og McDonald’s til aids-klinikker og overnattingssteder for hjemløse. Diana kjøpte også typiske tenåringsting til dem, slik som for eksempel videospill.

Diana, som da var skilt fra prinsen av Wales, døde i en bilulykke i Paris i 1997. William, sammen med broren og faren, oppholdt seg da på slottet Balmoral i det nordøstlige Skottland. Faren ventet til tidlig neste morgen med å fortelle sønnene om morens bortgang. I morens begravelse gikk William ved siden av faren, broren, bestefaren og morens bror, bak gravferdskortesjen fra Buckingham Palace til Westminster Abbey.

Utdanning[rediger | rediger kilde]

William fikk sin skolegang ved flere privatskoler. Han startet ved Jane Mynors' barnehage og førskolen Wetherby School, begge i London. Etter dette fortsatte han på Ludgrove School og fikk privattimer gjennom somrene av Rory Stewart. William hadde opptaksprøve for Eton College og ble godtatt som elev. Der studerte han geografi, biologi og kunsthistorie som fordypningsfag, og han fikk karakteren A i geografi, karakteren C i biologi og karakteren B i kunsthistorie. På Ludgrove internatskole deltok han også i fotball, svømming, basketball, leirdueskyting og terrengløp. På Eton fortsatte han å spille fotball og var kaptein for sitt internatlag, samtidig som han begynte med vannpolo. Beslutningen om å sende William til Eton var et brudd med familietradisjonen med å sende kongefamiliebarna til Gordonstoun (Williams farfar, far, to onkler og to fettere gikk alle på Gordonstoun). Elevstatusen på Eton gjorde imidlertid at William fulgte i fotsporene til Spencer-familien, siden både Dianas far og bror hadde vært elever på Eton.

Etter at William hadde fullført studiene ved Eton, tok han et hvileår, der han blant annet tok del i den britiske hærens øvinger i Belize, og i ti uker underviste han barn i byen Tortel, i det sørlige Chile, som en del av programmet til Raleigh International. Det var i løpet av tiden på det sistnevnte stedet at han bodde sammen med unge lærere og delte vanlige husholdningsoppgaver, inkludert å vaske toaletter og opptre som frivillig disc jockey for den lokale radiostasjonen.[4]

I løpet av 2001 var William tilbake i Storbritannia og ble immatrikulert som student ved Universitetet i St. Andrews i Skottland.[5][6] Nyhetene om Williams studentstatus ved universitetet fikk opptakssøknadsbunken til St. Andrews til å nå nye høyder, for det meste fra unge kvinner som ønsket en mulighet til å møte prinsen.[7] Han startet på et kurs i kunsthistorie. Senere forandret han hovedfag til geografi og tok en mastergrad i humanistiske fag og samfunnsvitenskap. Da han gikk på universitetet, representerte han de nasjonale skotske universiteters vannpololag i turneringen Celtic Nations i 2004.

Kongelige oppgaver og karriere[rediger | rediger kilde]

William begynte å delta sammen med sine foreldre på offisielle besøk allerede i ung alder. Hans første oversjøiske, kongelige tur var sammen med foreldrene til Australia og New Zealand i 1983. Det var en beslutning foretatt av moren, som ble oppfattet som ukonvensjonell, siden William var svært ung, men også fordi både den første og den andre personen i arverekkefølgen reiste sammen. Likevel deltok William enten sammen med begge foreldrene, eller bare sammen med faren på de påfølgende turene, og etter fullføringen av universitetseksamenen fikk han oppgaver på egenhånd, i tillegg til at han fikk erfaring fra det private næringsliv, da han arbeidet med eiendomsspørsmål for Chatsworth House og var praktikant i banken HSBC.

Militær karriere[rediger | rediger kilde]

Prins William i luftforsvarsuniform i juni 2010

Etter at han hadde bestemt seg for en militær karriere, gjennomførte William en fire dager lang opptaksprøve ved Westbury i Wiltshire, for å kvalifisere seg for utdanningen som offiser i hæren. Etter fullført opptaksprøve dro William i januar 2006 til det kongelige militære akademiet ved Royal Military Academy Sandhurst. William tok sin avgangseksamen ved Sandhurst 15. desember 2006. På diplomtildelingstilstelningen deltok både dronning Elisabeth II, prins Charles og andre medlemmer av det britiske kongehuset. William mottok sitt diplom som løytnant ved midnatt.

Med oppnådd militær grad kunne prinsen, under navnet William Wales, følge sin yngre bror inn i Blues and Royals-regimentet som troppsleder for en rekognoseringsenhet. Etter det tilbrakte han fire måneder med trening for stillingen ved Bovington militærleir i Dorset.

Da William var innrullert i hæren, uttrykte han et ønske om å delta i aktiv tjeneste. Onkelen til hans bestemor, Edvard VIII, hadde som fyrste av Wales gjort tjeneste i Frankrike under den første verdenskrig. Hans oldefar, George VI, hadde også gjort tjeneste under den første verdenskrig, i marinen under Jyllandsslaget og i Frankrike med flyvåpenet. Hans farfar, prins Philip, ble dekorert for sin innsats under den andre verdenskrig. I nyere tid hadde hans onkel, hertugen av York, gjort tjeneste under Falklandskrigen. William fikk ikke ta del i direkte krigshandlinger, en holdning som ble styrket etter at prins Harrys deltakelse i krigshandlinger i Afghanistan ble avsluttet i 2007, grunnet «alvorlige trusler». I stedet gjorde William tjeneste i den kongelige marinen og Royal Air Force. I marinen fikk han løytnantsgrad, mens han i flyvåpenet fikk graden premierløytnant (begge gradene tilsvarer løytnant i hæren). Med fullført løytnantsgrad valgte prinsen å knytte seg til flyvåpenet, der han gjennomførte en fire måneder lang intensiv utdanning ved RAF Cranwell[8][9], og da han hadde avsluttet kurset den 11. april 2008, mottok han flyvåpenets vingeutmerkelser av faren,[10] som selv hadde fått denne utmerkelsen ved den samme skolen.[11] Senere ble det avslørt at William i løpet av denne utdannelsen hadde vært med på å bemanne et transportfly (C-17 Globemaster) til Afghanistan, der han bl.a. assisterte i evakueringen av kroppen til soldat Robert Pearson.[12]

Deretter dro William på et to måneder langt treningsopphold med marinen, fra juni til august 2008, der han blant annet var tre uker hos Britannia Royal Naval College og trente med både overflateenheter og undervannsbåter, så vel som med Fleet Air Arm og Royal Marines, før han var fem uker med fregatten HMS «Iron Duke» i Karibia.[13] Det var på denne turen at prinsen tok del i et hemmelig undervannsoppdrag,[14] i tillegg til at han hjalp til med å identifisere og bordre et lite fartøy som transporterte kokain til en gateverdi på rundt 400 millioner kroner,[15][16] samt noen andre raid som han også deltok i.[17]

På grunn av Williams framtidige rolle ble en langvarig karriere i militæret ansett som uaktuell. Hans ønske om en aktiv tjeneste i de militære styrkene kunne ikke bli innfridd pga. hans posisjon i kongehuset. Opprinnelig sluttet William seg til militæret på kortidsoppdrag som varte i tre år. Likevel ble det i september 2008 kunngjort at prinsen ville forlenge sin tid med de militære styrkene, først ved et engasjement høsten 2008 (som inkluderte arbeid for forsvarsdepartementet og øvelsesflygning for hærens flyvåpen).[18] Deretter ble det kunngjort at han skulle bytte oppdragsgiver fra hæren til det kongelige flyvåpenet, for å utdanne seg til fulltids helikopterpilot for kystvakttjenesten. Denne tjenesten gjør det mulig for ham å tjenestegjøre aktivt, uten å måtte delta i krigshandlinger. I januar 2009 ble William overført til RAF og forfremmet til kaptein. Han utdannet seg til helikopterpilot i RAFs kystvakt. I januar 2010 fullførte han utdanningen ved forsvarets helikopterskole ved RAF Shawbury, der han hadde vært under kommando av skvadronleder Craig Finch.[19] Den 26. januar 2010 ble William overført til kystvaktens stasjon RAF ValleyAnglesey, for å få trening i å føre Sea King-helikoptre. Han fullførte denne utdanningen den 17. september 2010.[20] Den 15. april 2010 ble det kunngjort at William vil forbli hos RAF Valley i hele tjenesteperioden, og han er nå knyttet til 22. skvadron som assisterende pilot.[21] Det er forventet at Williams tjenesteperiode der vil vare fra 30 til 36 måneder.[22]

William tjenestegjorde på sitt første redningsoppdrag (som assisterende pilot på et RAF Sea King-helikopter) og rykket ut lørdag 2. oktober 2010 på et nødrop fra kystvakten i Liverpool. Prinsen, som var oppglødd over endelig å kunne ta del i aktiv tjeneste, og de tre andre besetningsmedlemmene fløy fra basen ved RAF Valley på Anglesey i Nord-Wales, til en gassrigg i Morecambe Bay i Nordvest-England. William og mannskapet hentet en mann, som trolig hadde hatt et hjerteinfarkt, på riggen, og fløy ham til et lokalt sykehus, der han fikk nødvendig behandling.

Kongelige oppgaver[rediger | rediger kilde]

Prins William i 2007


Som 21-åring ble William utnevnt til kongelig representant og begynte sine kongelige oppgaver med å representere dronningen da hun var utenlands for å delta i toppmøtet for Samveldet av nasjoner i 2003 i Nigeria. På 21-årsdagen sin fulgte William også sin far på en kongelig rundtur i Wales, der de besøkte matvaremarkedet på Anglesey og åpnet et senter for hjemløse i Newport.[23] I juli 2005 dro han på sitt første oversjøiske, kongelige oppdrag alene, da han reiste til New Zealand på vegne av sin farmor og hennes rolle som dronning av New Zealand, og deltok i minnemarkeringer for den andre verdenskrig. På trettiårsdagen for dannelsen av farens veldedighetsorganisasjon The Prince’s Trust ble William og broren intervjuet sammen for første gang av BBC-duoen Ant & Dec (Anthony McPartlin og Declan Donnelly). I juli 2007 fulgte prins William sin bestemors fetter, hertugen av Kent, som er president for speiderbevegelsen i Storbritannia, og åpnet den 21. verdensjamboreen, da de også feiret hundreårsdagen for stiftelsen av speiderbevegelsen.

Det ble skrevet i Tina Browns 2007-biografi om Diana, Princess of Wales, at prins William, i likhet med sin far, hadde uttrykt ønske om å bli generalguvernør for Australia,[24] selv om oppfyllelsen av ønsket ble vurdert som tvilsomt av statsminister i Australia, John Howard, som sa: «Vi har i lang tid omfavnet ideen om at personen som innehar denne posisjonen på alle måter må være australsk borger.»[25]

I 2009 ble det opprettet et privat kontor for William av hans farmor, med David Manning som hans rådgiver.[26] Manning ledsaget ham i januar 2010 da William dro på tur til Auckland og Wellington på vegne av dronningen. William åpnet det nye bygget til Høyesterett i New Zealand og ble tatt imot som en māorihøvding.[27] Den 17. mars 2011 besøkte William Christchurch i New Zealand, etter de nylige jordskjelvene der.[28] Den 18. mars 2011 deltok William sammen med blant andre John Key, Julia Gillard, Bob Parker, Malvina Major, Hayley Westenra, ChristChurch Cathedral-koret, andre delegater, internasjonale redningslag og titusensvis av newzealendere i minnehøytidelighetene i Hagley Park i Christchurch. Prinsen deltok på vegne av sin farmor Elisabeth II på en tur for å vise sin respekt for de jordskjelvrammede i New Zealand.[29][30] Etter at prins William forlot New Zealand, reiste han til Australia, der han gjennomførte et offisielt besøk i områdene som ble verst rammet av oversvømmelser i statene Queensland og Victoria.[31][32] Prinsen har allerede besøkt Canada to ganger sammen med sine foreldre, og i juni og juli 2011 er det planlagt at han og hans kone skal dra på et offisielt besøk til Canada, der de skal være til stede på feiringene i forbindelse med Canada DayParliament Hill.[33][34] Spekulasjoner sent i år 2009 om at William ville ta over stadig flere av dronningens seremonielle og kongelige oppgaver, har blitt avkreftet av slottet.[35]

Personlige interesser[rediger | rediger kilde]

Etter foreldrenes eksempel har William interessert seg for forskjellige formål fra ganske ung alder. Dianas arbeid med hjelp og forebygging for hiv/aids-pasienter, og prins Charles’ arbeid med naturvern og uprivilegerte mennesker i storbyene, ledet også prins William til å engasjere seg i de oppgavene. Han har også engasjert seg for de nødlidende i Afrika, og har noen ganger jobbet for brorens veldedighetsorganisasjon Sentebale.

Den 23. januar 2009 ble det klart at prins William hadde skrevet forordet til en bok for første gang.[36] Omslaget på boken Home from War, som er en selvbiografi av en soldat fra prinsens regiment som ble hardt skadet i et bakholdsangrep fra Taliban, nevner prins Williams bidrag.

Humanitært arbeid og miljøvern[rediger | rediger kilde]

William ble oppmerksom på problemene med hiv/aids på midten av 1990-tallet, da hans mor begynte å ta sønnene med på besøk til boliger og klinikker for de som lider av sykdommen. I januar 2005 arbeidet prins William og broren som frivillige for et britisk Røde Kors-hjelpesenter for å pakke nødhjelp til land som var rammet av tsunamien på andre juledag i 2004.[37] Senere i september[38] tilbød William seg å være mesén for Centrepoint, en veldedighetsorganisasjon som hjelper hjemløse mennesker. I løpet av tiden da moren var velgjører for Centrepoint, hadde William vært sammen med henne på besøk til flere hovedkontorer og ulike prosjekter.

William arbeidet også for barneavdelingen på The Royal Marsden Hospital i to uker i 2005, for å få jobberfaring, så vel som å hjelpe til i medisinske undersøkelser, med bevertning og samle inn penger til virksomheten.[37] Det samme året tilbrakte han to uker i Nord-Wales med en organisasjon som bedriver fjellredningsarbeid i England og Wales.[37] I mai 2007 ble William beskytter for begge organisasjonene (moren hadde også tidligere vært beskytter for Royal Marsden Hospital), og han ble tiltrukket av Mountain Rescue England and Wales for, med hans egne ord; "å belyse og feire det livsviktige, uselviske og modige arbeidet som våre fjellredningstjenester utfører".[37]

Prinsen ble også beskytter for Tusk Trust i desember 2005,[38] en veldedighetsorganisasjon som arbeider for å beskytte villmarkslivet og setter i gang lokalt utviklingsarbeid i Afrika, inkludert undervisning.[39] William ble tilknyttet disse organisasjonene etter at han med egne øyne hadde sett arbeidet deres da han var i Afrika. Han uttalte at "rurale afrikanske initiativ som fostrer utdanning, ansvar og involverer seg i lokalsamfunnene, viser vei for bevaring",[40] da han utførte sitt første offisielle oppdrag for organisasjonen og åpnet et 8000 km langt sykkelløp langs det afrikanske kontinentet i 2007.[38]

Idrett[rediger | rediger kilde]

William spiller polo for veldedighetsformål og er svært glad i fotball, bl.a. som supporter av Aston Villa F.C.[37] I mai 2006 ble han president for det engelske fotballforbundet og visebeskytter for Welsh Rugby Union (WRU) i februar 2007 (han støtter dronningen som er WRUs høye beskytter). Det samme året forårsaket WRUs vedtak om å kalle en cup med noen testkamper mellom Wales og Sør-Afrika for Prince William Cup kontroverser, siden noen mente at det ville ha vært mer passende å kalle opp trofeet etter Ray Gravell.[41][42][43]

I 2006 deltok dessuten prins William sammen med andre Sandhurst-offiserer i et løp (én engelsk mil) for å støtte veldedighetsorganisasjonen Sport Relief, slik han også hadde gjort i 2004 med et lag fra Clarence House. I mai 2007 ble William beskytter for de engelske skolenes svømmeforbund.[37]

William har sammen med faren og broren siden ung alder vært en velkjent tilhenger av flere revehundelag i både England og Wales, inkludert Duke of Beaufort's Hunt.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

Royal Coat of Arms of the United Kingdom.svg
Den britiske kongefamilien
Dronning Elizabeth II


Arvefølge-listen
  1. ^ «Royal wedding: Prince William to marry Kate Middleton», BBC News, 16. november 2010.
  2. ^ «The Saint that looked after Wills». "The Sunday Herald". 26. juni 2005. 
  3. ^ «Prince William : People.com». People.com. Besøkt 15. oktober 2008. 
  4. ^ «Rugged prince scores PR triumph». BBC News. 11. desember 2000. Besøkt 15. oktober 2008. 
  5. ^ «Welcome to Will's new world - UK news - The Observer». The Observer. London. 23. september 2001. Besøkt 15. oktober 2008. 
  6. ^ Michael Howie. «William Wales M.A. collects his degree». The Scotsman. Besøkt 15. oktober 2008. 
  7. ^ «The Prince of Wales - Prince William gives an interview at the start of his university career». Princeofwales.gov.uk. 22. september 2001. Besøkt 15. oktober 2008. 
  8. ^ «Prince William ready for Search and Rescue role». www.meeja.com.au. 16. september 2008. Arkivert fra originalen 2008-10-19. Besøkt 16. september 2008. 
  9. ^ Pierce, Andrew (13. januar 2009). «Prince William starts as a search and rescue helicopter pilot». The Daily Telegraph. London. Besøkt 18. januar 2009. 
  10. ^ «Kate watches William get his wings - World - smh.com.au». Sydney Morning Herald. 12. april 2008. Besøkt 15. oktober 2008. 
  11. ^ «Prince William awarded RAF Wings». BBC. 11. april 2008. Besøkt 2. juli 2008. 
  12. ^ «William visits Afghanistan troops». BBC. 30. april 2008. Besøkt 30. august 2008. 
  13. ^ «William's Navy posting revealed». BBC Online. 31. mai 2008. Besøkt 31. mai 2008. 
  14. ^ Allen, Nick (20. juni 2008). «Prince William in secret submarine mission». London: Telegraph Online. Besøkt 30. august 2008. 
  15. ^ «Prince William helps naval shipmates carry out major drugs raid». HELLO! Online. 3. juli 2008. Besøkt 30. august 2008. 
  16. ^ «William's ship seizes drugs haul». BBC. 2. juli 2008. Besøkt 30. august 2008. 
  17. ^ Browning, Eliza (28. juli 2008). «Prince William in Caribbean Drug Bust». ABC News. Besøkt 30. august 2008. 
  18. ^ «Prince William: Military Secondments in Autumn, 2008». princeofwales.gov.uk. 31. juli 2008. Besøkt 30. august 2008. 
  19. ^ Bonnett, Tom (15. januar 2010). «Royal Heir Force: Prince's Career Takes Off». Sky News. Besøkt 16. januar 2010. 
  20. ^ «Prince William starts RAF rescue training on Anglesey». BBC News. 26. januar 2010. Besøkt 26. januar 2010. 
  21. ^ Bingham, John (15. april 2010). «Prince William to be posted to RAF base on Anglesey». The Daily Telegraph. London. Besøkt 22. mai 2010. 
  22. ^ «Prince William set to join RAF Search and Rescue». RAF. 15. september 2008. Besøkt 15. september 2008. 
  23. ^ «The Prince of Wales: Prince William: Biography: Growing Up». Clarence House. Arkivert fra originalen 2008-06-15. Besøkt 16. oktober 2008. 
  24. ^ «Australian leaders dismiss the idea of Prince William as governor-general». International Herald Tribune. Arkivert fra originalen 2007-07-01. Besøkt 15. oktober 2008. 
  25. ^ «William for GG not on: PM». The Sydney Morning Herald. 29. juni 2007. Besøkt 30. august 2008. 
  26. ^ "Mentor helps Kate Middleton prepare for Royal life", Roya Nikkhah. The Telegraph. 10. februar 2011. Besøkt 27. februar 2011
  27. ^ «Prince William's royal magic captures the crowds». 18. januar 2010. Besøkt 19. januar 2010. 
  28. ^ «Prince William tours Christchurch earthquake damage». 17. mars 2011. Besøkt 17. mars 2011. 
  29. ^ Service inspires weary Cantabrians, Nzherald.co.nz
  30. ^ William ends 'raw' disasters tour, Express.co.uk
  31. ^ Prince William heads to Queensland, Stuff.co.nz
  32. ^ Christchurch quake memorial service: As it happened, Tvnz.co.nz
  33. ^ Campion-Smith, Bruce (16. februar 2011), «Royal newlyweds are coming to Canada, but not Toronto», Toronto Star, http://www.thestar.com/news/canada/article/939727--royal-newlyweds-are-coming-to-canada-but-not-toronto?bn=1, besøkt 16. februar 2011 
  34. ^ «Queen calls Canada 'example to the world'». CBC. 1. juli 2010. Arkivert fra originalen 2010-07-02. Besøkt 16. februar 2011. 
  35. ^ Owen, Glen (13. desember 2009). «Prince William to share Queen's duties: Treasury document reveals secret plan to make him the 'Shadow King'». Daily Mail. UK. Besøkt 16. desember 2009. 
  36. ^ «Home From War: How Love Conquered the Horrors of a Soldier's Afghan Nightmare». Amazon.co.uk. Besøkt 17. november 2010. 
  37. ^ a b c d e f «The Royal Family: Members of the Royal Family: HRH The Prince of Wales: Prince William – Charities and Patronages». Buckingham Palace. Arkivert fra originalen 2008-07-28. Besøkt 17. oktober 2008. 
  38. ^ a b c «The Prince of Wales: Prince William: At Work: Charities and Patronages». Clarence House. Arkivert fra originalen 2008-06-17. Besøkt 17. oktober 2008. 
  39. ^ «Tusk Trust Protecting Wildlife – Supporting Communities – Promoting Education». Tust Trust. Besøkt 17. oktober 2008. 
  40. ^ «Cycle of Life: News». Cycle of Life. 2007. Arkivert fra originalen 2011-07-08. Besøkt 17. oktober 2008. 
  41. ^ «Prince William to watch namesake cup tie – WalesOnline». Icwales.icnetwork.co.uk. Besøkt 15. oktober 2008. 
  42. ^ «UK Parliament – Early Day Motions By Details». Edmi.parliament.uk. Besøkt 15. oktober 2008. 
  43. ^ «Prince watches Wales lose his cup». BBC News. Last Updated:. Besøkt 15. oktober 2008.  Sjekk datoverdier i |dato= (hjelp)


Forgjenger:
 Prins Charles, fyrste av Wales 
Arvefølgen til den britiske tronen
(2.)
Etterfølger:
 Prins George