Prins

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Kong Kristian IVs krone
Fyrstelige og adelige titler
Keiser og keiserinne
Konge og dronning
Kurfyrste og kurfyrstinne
Storhertug og storhertuginne
Erkehertug og erkehertuginne
Hertug og hertuginne
Storfyrste og storfyrstinne

Markgreve og markgrevinne

Marki og markise
Fyrste og fyrstinne
Greve og grevinne

Borggreve og borggrevinne

Vicomte og vicomtesse

Baron og baronesse

Friherre og friherrinne
Ridder og dame
Edler og edle

Herre og dame

Prins er en tittel for et ikke-regjerende mannlig medlem av et konge- eller fyrstehus. Den tilsvarende tittelen for kvinner er prinsesse.

Ordet er avledet av det latinske princeps, som betyr "den som tar den fremste plass" (fra primus, som betyr "den første", og capio, som betyr "å ta").

Under den romerske republikken var Princeps senatus den fremste av senatorene, en rolle som kan minne om stortingspresident; han innkalte til møter i senatet, bestemte dagsordenen, talte først, og skrev referater og brev i senatets navn. Under det romerske prinsipatet, altså keiserriket som regnes som etablert under keiser Augustus fra ca 27 f.Kr, og frem til dominatet (eneveldet) fra ca 284 e.Kr, ble rollen som senatets leder ivaretatt av keiseren.

Ordet princeps gikk i føydaltidens Europa etter hvert over til å bety både regjerende fyrste (som i Machavellis "Il principe") og til å bety kongens eller keiserens sønn ("Prince du sang"). I dag brukes ordet prins derfor både om lavt rangerende fyrster og om monarkens sønner.

I Norge brukes ordet prinsipal i rettspleien, både om det som er viktigst (kontra det subsidiære), og om advokaten som har andre jurister i sin lære.

Se også[rediger | rediger kilde]

StubbDenne artikkelen er foreløpig kort eller mangelfull. Du kan hjelpe Wikipedia ved å utvide eller endre den.