Prins
 | Denne artikkelen mangler kildehenvisninger, og opplysningene i den kan dermed være vanskelige å verifisere. Kildeløst materiale kan bli fjernet. Helt uten kilder. (10. okt. 2015) |
|
| Fyrstelige og adelige titler |
|---|
|
Keiser og keiserinne Konge og dronning Kurfyrste og kurfyrstinne Storhertug og storhertuginne Erkehertug og erkehertuginne Hertug og hertuginne Storfyrste og storfyrstinne Marki og markise Fyrste og fyrstinne Greve og grevinne Vicomte og vicomtesse Friherre og friherrinne Ridder og dame Edler og edle |
Prins er en tittel for et ikke-regjerende mannlig medlem av et konge- eller fyrstehus. Den tilsvarende tittelen for kvinner er prinsesse.
Ordet er avledet av det latinske princeps, som betyr "den som tar den fremste plass" (fra primus, som betyr "den første", og capio, som betyr "å ta").
Under den romerske republikken var Princeps senatus den fremste av senatorene, en rolle som kan minne om stortingspresident; han innkalte til møter i senatet, bestemte dagsordenen, talte først, og skrev referater og brev i senatets navn. Under det romerske prinsipatet, altså keiserriket som regnes som etablert under keiser Augustus fra ca 27 f.Kr, og frem til dominatet (eneveldet) fra ca 284 e.Kr, ble rollen som senatets leder ivaretatt av keiseren.
Ordet princeps gikk i føydaltidens Europa etter hvert over til å bety både regjerende fyrste (som i Machavellis "Il principe") og til å bety kongens eller keiserens sønn ("Prince du sang"). I dag brukes ordet prins derfor både om lavt rangerende fyrster og om monarkens sønner.
I Norge brukes ordet prinsipal i rettspleien, både om det som er viktigst (kontra det subsidiære), og om advokaten som har andre jurister i sin lære.
