Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Jump to navigation Jump to search
Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha
Alfred-sachsen-coburg-gotha.jpg
Født6. august 1844
Windsor Castle
Død30. juli 1900 (55 år)
Schloss Rosenau
Gravlagt Coburg
Ektefelle Maria Alexandrovna av Russland (1874–)
Far Albert av Sachsen-Coburg-Gotha
Mor Victoria av Storbritannia
Søsken
8 oppføringer
Victoria av Tyskland, Alice av Hessen-Darmstadt, Beatrice av Storbritannia, Helena av Storbritannia, Louise av Storbritannia, Leopold, hertug av Albany, Prins Arthur, heruig av Connaught og Strathearn, Edvard VII av Storbritannia
Barn Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha, Marie av Edinburgh, Victoria Melita av Sachsen-Coburg-Gotha, Alexandra av Sachsen-Coburg-Gotha, Beatrice av Sachsen-Coburg-Gotha
Beskjeftigelse Philatelist
Nasjonalitet Storbritannia
Medlem av Royal Society, Royal Philatelic Society London
Utmerkelser
8 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, Den sorte ørns orden, storkorsridder av Order of the Bath, storkorsridder av Royal Victorian Order, storkorsridder av Sankt Mikaels og Sankt Georgs orden, ridder av Æreslegionen, Andreasordenen, 1. klasse av Den røde ørns orden

Alfred Ernst Albert (født 6. august 1844Windsor Castle, Berkshire, England, død 30. juli 1900Schloss Rosenau, Coburg, Tyskland) var den tredje hertug av Sachsen-Coburg og Gotha.[1]

Han var andre sønn, og fjerde barn, av dronning Viktoria og prins Albert. Han ble hertug av Edinburgh, jarl av Kent og Ulster 24. mai 1866. Han etterfulgte sin farbror Ernst som hertug av Sachsen-Coburg-Gotha i Keiserdømmet Tyskland 23. august 1893.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var andre sønn av prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha og dronning Victoria av Storbritannia. Hans tittel ved fødselen var prins av Storbritannia og Irland. Han var bror av keiserinne Victoria av Tyskland og den britiske kongen Edward VII.

Alfred ble døpt i Windsor Castles slottskapell av erkebiskopen av Canterbury. I familien ble han senere kjent under kjælenavnet Affie. De første år ble han oppdratt med sin eldre bror Albert Edward, og de to brødre ble sterkt knyttet til hverandre.[trenger referanse]

Alfred fikk senere en utdannelse i den britiske flåte, Royal Navy.

Titler og utnevnelser[rediger | rediger kilde]

I 1866 ble han utnevnt til hertug av Edinburgh, greve av Kent og greve av Ulster. Han ble regjerende hertug av Sachsen-Coburg-Gotha, hertug av Sachsen, hertug av Jülich, Kleve og Berg, Engern og Westfalen, landgreve av Thüringen, markgreve av Meissen, fyrste av Henneberg, greve av Mark og Ravenstein, herre til Ravenstein og Tonna.

Dessuten var han kongelig britisk og keiserlig russisk admiral, kongelig saksisk, keiserlig russisk og kongelig prøyssisk general og innehaver av et stort antall tyske og britiske regimenter.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Den 23. januar 1874 giftet han seg med den russiske storfyrstinnen Maria Alexandrovna av Russland, datter av tsar Aleksander II av Russland og Maria Aleksandrovna. Ekteskapet ble mislikt av begges familier.[trenger referanse] Victoria av Storbritannia var fiendtlig innstilt til Russland etter Krimkrigen, og tsarfamilien var skeptiske til å gi bort sin eneste datter.[trenger referanse]

Maria ble aldri særlig avholdt i England, der man oppfattet henne som arrogant.[trenger referanse] Maria brydde seg heller ikke om landet, og klaget over den dårlige mat og klimaet.[trenger referanse]

Etter hennes ankomst til landet insisterte hun på å ha rang etter dronningen med henvisning til hennes status som russisk keiserdatter, noe som imidlertid ble nektet henne, og hun hadde rang etter den danskfødte fyrstinnen av Wales, Alexandra av Danmark.[trenger referanse]

Paret fikk Clarence House som bolig i London. Det fikk fem barn.

På 1890-tallet fikk paret problemer med sin eldste sønn, prins Alfred jr., som førte et stadig mer utsvevende liv med kvinner og alkohol.[trenger referanse] Da han ble nektet å gifte seg med kvinnen han elsket, prøvde han å begå selvmord ved å skyte seg midt under foreldrenes sølvbryllup i Coburg i 1899. Forsøket mislyktes og moren Maria prøvde å skjule det hele ved å sende av sted sønnen med tog til Syd-Tyrol, der han døde av skadene.[trenger referanse]

Død[rediger | rediger kilde]

Hertug Alfred døde det påfølgende år av strupekreft og hertugdømmet stod uten direkte arvtaker. Alfred ble etterfulgt (etter noen års formynderregjering) av sin brorsønn, hertug Karl Edvard av Sachsen-Coburg-Gotha.

Barn[rediger | rediger kilde]

Alfred og Maria fikk følgende barn:

  1. Alfred Alexander Wilhelm Ernst Albert, arveprins av Sachsen-Coburg-Gotha (18741899)
  2. Marie Alexandra Victoria (18751938), gift med Ferdinand av Hohenzollern, konge av Romania
  3. Victoria Melita (18761936), gift med sin fetter storhertug Ernst Ludwig von Hessen und bei Rhein
  4. Alexandra Louise Olga Victoria (18781942), gift med fyrst Ernst von Hohenlohe-Langenburg, som utøvet regjeringen av Sachsen-Coburg-Gotha etter Alfreds død frem til etterfølgeren Carl Eduard ble myndig
  5. Beatrice Leopoldine Victoria (18841966), gift med Alfonso av Spania

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ John Van der Kiste, ‘Alfred, Prince, duke of Edinburgh (1844–1900)’, Oxford Dictionary of National Biography, Oxford University Press, 2004; online edn, Jan 2009 accessed 30 Sept 2016

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]


Forgjenger:
 Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha 
Hertug av Sachsen-Coburg-Gotha
Etterfølger:
 Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha