Alfred av Sachsen-Coburg-Gotha

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Alfred av Edinburgh og Sachsen-Coburg-Gotha i admiralsuniform

Alfred Ernst Albert (født 6. august 1844Windsor Castle, Berkshire, England, død 30. juli 1900Schloss Rosenau, Coburg, Tyskland) var den tredje hertug av Sachsen-Coburg og Gotha.

Han var andre sønn, og fjerde barn, til dronning Viktoria og Prins Albert. Han ble hertug av Edinburgh, earl av Kent og Ulster 24. mai 1866. Han etterfulgte sin farbror Ernst som hertug av Sachsen-Coburg-Gotha i Keiserdømmet Tyskland 23. august 1893.

Liv og virke[rediger | rediger kilde]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Han var andre sønn av prins Albert av Sachsen-Coburg-Gotha og dronning Victoria av Storbritannia. Hans tittel ved fødselen var prins av Storbritannia og Irland. Han var bror av keiserinne Victoria av Tyskland og den britiske kongen Edward VII.

Alfred ble døpt i Windsor Castles slottskapell av erkebiskopen av Canterbury. I familien ble han senere kjent under kjælenavnet Affie. De første år ble han oppdratt med sin eldre bror Albert Edward, Prins av Wales, og de to brødre ble sterkt knyttet til hverandre.

Alfred fikk senere en utdannelse i den britiske flåte, Royal Navy.

Titler og utnevnelser[rediger | rediger kilde]

I 1866 ble han utnevnt til hertug av Edinburgh, greve av Kent og greve av Ulster. Han ble regjerende hertug av Sachsen-Coburg-Gotha, hertug av Sachsen, hertug av Jülich, Kleve og Berg, Engern og Westfalen, landgreve av Thüringen, markgreve av Meissen, fyrste av Henneberg, greve av Mark og Ravenstein, herre til Ravenstein og Tonna.

Dessuten var han kongelig britisk og keiserlig russisk admiral, kongelig saksisk, keiserlig russisk og kongelig prøyssisk general og innehaver av et stort antall tyske og britiske regimenter.

Ekteskap[rediger | rediger kilde]

Den 23. januar 1874 giftet han seg med den russiske storfyrstinnen Maria Alexandrovna av Russland, datter av tsar Aleksander II av Russland og Maria Aleksandrovna. Ekteskapet ble mislikt av begges familier. Victoria av Storbritannia var fiendtlig innstilt til Russland etter Krimkrigen, og tsarfamilien var skeptiske til å gi bort sin eneste datter.

Maria ble aldri særlig avholdt i England, der man oppfattet henne som arrogant. Maria brøt seg heller ikke om landet, og klaget over den dårlige mat og klimaet.

Etter hendes ankomst til landet insisterte hun på å ha rang etter dronningen med henvisning til hennes status som russisk keiserdatter, noe som imidlertid ble henne nektet, og hun hadde rang etter den danskfødte prinsesse av Wales, Alexandra av Danmark.

Paret fikk Clarence House som bolig i London. Det fikk fem barn.

Under 1890-tallet fikk man problem med prins Alfred jr. (parets eldste sønn), som viste seg å føre et stadig mer utsvevende liv, med kvinner og alkohol. Da han ble nektet å gifte seg med den ufrelse kvinne han elsket, prøvde han å begå selvmord ved å skyte seg midt under foreldrenes sølvbryllup i Coburg i 1899. Forsøket mislyktes og moren Maria prøvde å skjule det hele ved å sende av sted sønnen med tog till Syd-Tyrol, der han snart døde av sine skader.

Død[rediger | rediger kilde]

Hertug Alfred døde det påfølgende år av strupekreft og hertugdømmet stod uten direkte arvtaker. Alfred ble etterfulgt (etter noen års formynderregjering) av sin brorsønn, hertug Karl Edvard av Sachsen-Coburg-Gotha.

Barn[rediger | rediger kilde]

Alfred og Maria fikk følgende barn:

  1. Alfred Alexander Wilhelm Ernst Albert, arveprins av Sachsen-Coburg-Gotha (18741899)
  2. Marie Alexandra Victoria (18751938), gift med Ferdinand av Hohenzollern, konge av Romania
  3. Victoria Melita (18761936), gift med sin fetter storhertug Ernst Ludwig von Hessen und bei Rhein
  4. Alexandra Louise Olga Victoria (18781942), gift med fyrst Ernst von Hohenlohe-Langenburg, som utøvet regjeringen av Sachsen-Coburg-Gotha etter Alfreds død frem til etterfølgeren Carl Eduard ble myndig
  5. Beatrice Leopoldine Victoria (18841966), gift med Alfonso av Spania

Stamtavle[rediger | rediger kilde]


Commons-logo.svg Commons: Kategori:Alfred, Duke of Saxe-Coburg and Gotha – bilder, video eller lyd


Forgjenger:
 Ernst II av Sachsen-Coburg-Gotha 
Hertug av Sachsen-Coburg-Gotha
Etterfølger:
 Carl Eduard av Sachsen-Coburg-Gotha