Alice av Battenberg
Prinsesse Alice av Battenberg, senere prinsesse Alice av Hellas og Danmark (Victoria Alice Elizabeth Julia Marie; født 25. februar 1885 – død 5. desember 1969) var mor til prins Philip, hertug av Edinburgh (gemalen til dronning Elisabeth II).
Hun led av medfødt hørselstap, og vokste opp i Tyskland, England og Middelhavet. Etter at hun giftet seg med prins Andreas av Hellas og Danmark i 1903, bodde hun i Hellas frem til store deler av den greske kongefamiliens eksil i 1917. Da hun returnerte til Hellas et par år senere, ble hennes ektemann delvis klandret for Hellas' nederlag i den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922, og familien ble på ny tvunget i eksil frem til gjenreisingen av det greske monarkiet i 1935.
I 1930 ble hun diagnostisert som schizofrenisk, og begynte raskt med behandling. Deretter levde hun atskilt fra sin ektemann. Da behandlingen var ferdig viet hun mesteparten av sine gjenværende år til veldedighet i Hellas. Hun ble i Athen under andre verdenskrig, hvor hun beskyttet jødiske flyktninger, og ble dermed anerkjent som «rettferdig blant folkene» ved Yad Vashem.
Etter at Kong Konstantin II av Hellas falt og innføringen av militærdiktatur i Hellas i 1967, ble hun invitert av sin sønn og svigerdatter til å bo på Buckingham Palace i London, hvor hun døde to år senere.
