Alice av Battenberg
| Alice av Battenberg | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 25. februar 1885 Windsor Castle | ||
| Død | 5. desember 1969 (84 år) Buckingham Palace | ||
| Gravlagt | Church of Maria Magdalene, St. George's Chapel | ||
| Ektefelle | Andreas av Hellas og Danmark | ||
| Far | Louis Mountbatten, 1. marki av Milford Haven | ||
| Mor | Viktoria av Hessen-Darmstadt | ||
| Søsken | Louise Mountbatten, George Mountbatten, 2. marki av Milford Haven, Lord Mountbatten | ||
| Barn | Philip, hertug av Edinburgh, Prinsesse Margarita av Hellas og Danmark, Prinsesse Theodora av Hellas og Danmark, Cecilie av Hellas og Danmark, Sophie av Hellas og Danmark | ||
| Beskjeftigelse | Sykepleier | ||
| Nasjonalitet | Storbritannia, Det forente kongerike Storbritannia og Irland (–1927) | ||
| Utmerkelser | Rettferdige blant nasjonene, Maria Luisa-ordenen, Sankta Olgas og Sankta Sofias orden, Sankta Katarinas orden | ||
| Signatur | |||
 | |||
Prinsesse Alice av Battenberg, senere prinsesse Alice av Hellas og Danmark (Victoria Alice Elizabeth Julia Marie; født 25. februar 1885 – død 5. desember 1969) var mor til prins Philip, hertug av Edinburgh (gemalen til dronning Elisabeth II).
Hun led av medfødt hørselstap[1], og vokste opp i Tyskland, England og ved Middelhavet. Etter at hun giftet seg med prins Andreas av Hellas og Danmark i 1903, bodde hun i Hellas frem til store deler av den greske kongefamiliens eksil i 1917. Da hun returnerte til Hellas et par år senere, ble hennes ektemann delvis klandret for Hellas' nederlag i den gresk-tyrkiske krigen 1919-1922. Kort tid etter ble det gjennomført et statskupp i Athen. Monarkiet ble avskaffet[2], og familien ble på ny tvunget i eksil frem til gjenreisingen av det greske monarkiet i 1935.
I 1930 ble hun diagnostisert som schizofren, og begynte raskt med behandling[3]. Deretter levde hun atskilt fra sin ektemann. Da behandlingen var ferdig, viet hun mesteparten av sine gjenværende år til veldedighet i Hellas. Hun ble i Athen under andre verdenskrig, hvor hun beskyttet jødiske flyktninger, og ble derfor anerkjent som «rettferdig blant folkene» ved Yad Vashem[4][5].
Etter at Kong Konstantin II av Hellas falt og innføringen av militærdiktatur i Hellas i 1967, ble hun invitert av sin sønn og svigerdatter til å bo på Buckingham Palace i London, der hun bodde de to siste årene av sitt liv[5].
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Vicker, Hugo (2003). «3. Early days». Alice. St. Martin's Griffin. ISBN 978-0312302399.
- ^ Peter Kincaid Jensen. «The Greco-Turkish War» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 3. mars 2016. Besøkt 7.2.2016.
- ^ «Last Night's Viewing: The Queen's Mother-in-Law, Channel 4». The Independent (engelsk). Besøkt 7. februar 2016.
- ^ «Righteous Among the Nations Honored by Yad Vashem by 1 January 2015» (PDF). Besøkt 7. februar 2016.
- ^ a b «Princess Alice - The Righteous Among The Nations - Yad Vashem». www.yadvashem.org. Besøkt 7. februar 2016.
|
