Georg V av Hannover
| Georg V Konge av Hannover | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | 27. mai 1819[1][2][3][4] Berlin | ||
| Død | 12. juni 1878[1][2][3][4] (59 år) Paris | ||
| Beskjeftigelse | Politiker[5], komponist[6] |
||
| Embete |
| ||
| Ektefelle | Marie av Sachsen-Altenburg | ||
| Far | Ernst August I av Hannover |
||
| Mor | Friederike von Mecklenburg-Strelitz |
||
| Søsken | Friederike von Preußen, Carl zu Solms-Braunfels, Prince Frederick of Prussia |
||
| Barn | se egen liste | ||
| Nasjonalitet | Kongedømet Hannover, Det forente kongerike Storbritannia og Irland |
||
| Gravlagt | St. George's Chapel |
||
| Utmerkelser | 12 oppføringer
Ridder av ordenen Det gylne skinn, Andreasordenen, Hosebåndsordenen, Den wendiske krones husorden, Elefantordenen, Serafimerordenen, Sankt Aleksander Nevskij-ordenen, Order of St. George, Order of Ernst August II, storkors av Sankt Stefans orden, kommandør av den militære Maria Teresia-ordenen, storbånd av Leopoldsordenen
|
||
| Annet navn | Georg Friedrich Alexander Karl Ernst August | ||
| Regjeringstid | 18. november 1851 - 20. september 1866 | ||
| Signatur | |||
 | |||
| Våpenskjold | |||
 | |||
Georg V (Georg Friedrich Alexander Karl Ernst August, født 27. mai 1819 i Berlin, død 12. juni 1878 i Paris) var konge av Hannover og dessuten hertug av Cumberland og Teviotdale og jarl av Armagh.
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Han var sønn av kong Ernst August I av Hannover og Friederike av Mecklenburg-Strelitz. Han var fetter av Victoria av Storbritannia og tilbragte sin barndom i Berlin og England. Etter at personalunionen mellom Hannover og Storbritannia opphørte og hans far besteg tronen i Hannover, ble han opphøyet til kronprins. Han forble imidlertid som legitim mannlig etterkommer etter kong Georg III av Storbritannia medlem av den britiske kongefamilien, og var nr. 2 i arvefølgen til den britiske tronen frem til Victorias første datter prinsesse Victoria ble født i 1841.
Konge[rediger | rediger kilde]
Selv om han var blitt blind allerede i unge år, og det derfor var tvil om hans egnethet som konge, gikk faren inn for at sønnen skulle etterfølge ham. I det offentlige liv forsøkte Georg å skjule sin blindhet, etter at han i 1851 etterfulgte faren som konge.
Fra sin far og onkel på morssiden, Karl Friedrich av Mecklenburg-Strelitz (1785–1837), en av de mektigste menn ved det prøyssiske hoff, hadde han overtatt en føydal og autokratisk innstilling. Støttet av sin yndling og minister grev Borries gikk han raskt bort fra den liberale kursen og opphevet den liberale forfatningen som faren hadde vært nødt til å godta som følge av revolusjonen i 1848. Han klarte imidlertid ikke å gjennomføre sin reaksjonære politikk på sikt, og lå i konstant strid med det folkevalgte parlamentet i Hannover, landdagen.
Kongeriket tapes[rediger | rediger kilde]
I motsetning til sin far gikk hans utenrikssympatier i retning Østerrike heller enn Preussen. Han mislikte at Preussen hadde tvunget ham til å inngå et forbund mot Østerrike, og så på det som et inngrep i sin suverenitet, som han engstelig forsøkte å verne. Mot sin egen landdags ønske vegret han seg for å følge Preussens oppfordring om å erklære seg som nøytral i den østerriksk-prøyssiske krig, og inngikk tvert om forbund med Østerrike.
Kongeriket Hannover ble 20. september 1866 okkupert av prøyssiske tropper og formelt annektert av kongeriket Preussen, og kongen flyktet til Wien. Senere dro han til Paris, hvorfra han appellerte om hjelp fra stormaktene, satte opp en privat hær, og oppfordret Frankrike til å gå til krig mot Preussen og hjelpe ham å vinne tilbake sitt tapte kongerike. Dette førte til at Preussen gikk bort fra løftet om å betale ham en kompensasjon, og beslagla all hans eiendom.
Han ga aldri opp sitt krav på Hannover. Syk og bitter døde den blinde kongen 12. juni 1878 i Paris. Hans levninger ble overført til hans slektninger i England, og han ble begravet i krypten i St. George's Chapel i Windsor Castle.
Familie[rediger | rediger kilde]
I sitt ekteskap med dronning Marie (Marie av Sachsen-Altenburg) hadde han tre barn:
- Ernst August (1845–1923), kronprins av Hannover og 3. hertug av Cumberland
- Friederike (1848–1926), gift med baron Litubert von Pawel-Rammingen
- Marie (1849–1904), ugift
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ a b Encyclopædia Britannica Online, oppført som George V, Encyclopædia Britannica Online-ID biography/George-V-king-of-Hanover, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b Brockhaus Enzyklopädie, oppført som Georg (Georg V.), Brockhaus Online-Enzyklopädie-id georg-georg-v[Hentet fra Wikidata]
- ^ a b The Peerage, oppført som Georg V König von Hannover, The Peerage person ID p10090.htm#i100896, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
- ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 2. april 2015[Hentet fra Wikidata]
- ^ Tsjekkias nasjonale autoritetsdatabase, NKC-identifikator mzk2018997410, besøkt 18. desember 2022[Hentet fra Wikidata]
Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]
- (en) Georg V av Hannover hos Hansards parlamentsdebatter
- (en) Georg V av Hannover hos The Peerage
- http://www.welfen.de/
- http://www.welfen.de/georgv.htm
| Forgjenger: Ernst August I |
Konge av Hannover |
Etterfølger: Annektert av Preussen |
| Forgjenger: Ernst August I |
Overhode for huset Hannover |
Etterfølger: Ernst August II |