Wiltshire

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

Wiltshire

EnglandWiltshire.png
Vist i England

Status: Seremonielt og (mindre) administrativt grevskap
Region: Sørvest-England
Adm. senter: Trowbridge
Areal:
-Totalt:
-Adm. areal:

3485 km²
3255 km²
Befolkning:
-Totalt:
-Tetthet:
-Adm. areal:

616 907 (2002)
177/km²
436 349 (2002)
ISO 3166-2: GB-WIL
ONS-kode: 46
NUTS 3: UKK15

Distrikter
Distrikter

Wiltshire (forkortes Wilts) er et grevskap i England. Det ligger i regionen Sørvest-England, og grenser mot Hampshire, Dorset, Somerset, Gloucestershire, Oxfordshire og Berkshire. Administrasjonsbyen er Trowbridge.

Det seremonielle grevskapet består av fire distrikter i det administrative grevskapet samt den enhetlige myndigheten Swindon (distrikt), som har vært selvstyrt siden 1998.

Wiltshire består for det meste av landlige områder. Salisburysletten utgjør en stor del av området; denne består dels av villmark, dels av dyrket mark samt et område som brukes av den britiske hær. Elven Avon starter i Wiltshire.

Historie[rediger | rediger kilde]

Wiltshire er kjent for sin førromerske arkeologiske funn. I mesolittisk tid (eldre steinalder), neolittisk tid (bondesteinalder) og bronsealderen har folk bygd bosetninger på åser og bakkelandskap som dekket Wiltshire. Stonehenge og Avebury er de mest kjente neolittiske stedene i Storbritannia.

500- og 600-tallet var Wiltshire den vestlige utkanten av angelsaksiske Britannia da platået Cranborne Chase og våtlandsområdet Somerset Levels forhindret videre avansering mot vest. Slaget ved Bedwyn ble utkjempet i 675 mellom Æscwine of Wessex, en vestsaksisk adelsmann eller småkonge som hadde tatt tronen til dronning Seaxburh av Wessex, og kong Wulfhere av Mercia som ble drept.[1] I 878 invaderte danene landet. Som følge av normannernes erobring av England ble store deler av Wiltshire underlagt kronen og kirken.

På tiden med Domesday-undersøkelsen var økonomien i Wiltshire i stor grad preget av landbruk; 390 møller er nevnt, og vingårder ved Tollard og Lacock.[2] I de påfølgende århundrene ble fattigfolks sauegårder forfulgt mens cistercienserordenens klostre ved Kingswood og Stanley eksporterte ull til markedene i Flandern og Firenze1200- og 1300-tallet.

I den engelske borgerkrigen1600-tallet var Wiltshire i stor grad parlamentarisk. Slaget ved Roundway Down i nærheten av Devizes, som ble utkjempet i 1643 i begynnelsen av krigen, ble vunnet av de rojalistiske kavaleristyrkene.[3]

I 1794 ble det besluttet ved et møte i Bear Inn i Devizes å opprette en hær bestående av ti uavhengige tropper av yeomanry for Wiltshire. Yeomanry var frivillig kavaleri rekruttert blant odelsbønder i hvert grevskap for å virke som hjemmevern. Det dannet grunnlaget for hva som ble Royal Wiltshire Yeomanry som tjenestegjorde med utmerkelse både hjemme og i utlandet under boerkrigen, den første verdenskrig og den andre verdenskrig. Royal Wiltshire Yeomanry er i dag stasjonert som skvadron A (RWY) av Royal Yeomanry, basert i Swindon, og skvadron B (RWY) av Royal Wessex Yeomanry, basert i Salisbury.

Rundt 1800 var Kennet og Avon-kanalen ferdigbygget gjennom Wiltshire og gjorde det mulig å transportere kargo fra Bristol til London i tiden før utviklingen av jernbanen og selskapet Great Western Railway.

Informasjon om de 261 sognene i Wiltshire er tilgjengelig ved nettstedet til Wiltshire Community History,[4] drevet av bibliotekene og kulturarvtjenestene til Wiltshires fylkesråd.[5] Nettstedet inkluderer kart, demografisk data, historiske og moderne bilder og korte historier.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Pearson, Michael (2003): Kennet & Avon Middle Thames: Pearson's Canal Companion. Rugby: Central Waterways Supplies. ISBN 0-907864-97-X.
  2. ^ «Wiltshire», The Domesday Book Online
  3. ^ «The Battle of Roundway Down». Devizes Heritage
  4. ^ Wiltshire Community History
  5. ^ Libraries; Heritage; Wiltshire County Council.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]