Julia Gillard
| Julia Gillard | |||
|---|---|---|---|
 | |||
| Født | Julia Eileen Gillard 29. september 1961[1][2][3][4]  (59 år)Barry i Storbritannia | ||
| Partner(e) | Tim Mathieson |
||
| Utdannet ved | University of Adelaide, Melbourne Law School |
||
| Beskjeftigelse | Politiker, jurist |
||
| Parti | Australian Labor Party |
||
| Nasjonalitet | Australia, Storbritannia |
||
| Utmerkelser | 100 Women (2018)[5], companion av Order of Australia (2017)[6] |
||
| Nettsted | http://juliagillard.com.au/ | ||
| 27. statsminister i Australia Valg: 2010 | |||
| 24. juni 2010 – 27. juni 2013 | |||
| Forgjenger | Kevin Rudd | ||
| Etterfølger | Kevin Rudd | ||
| Signatur | |||
 | |||
Julia Eileen Gillard (født 29. september 1961 i Barry i Wales) er en australsk politiker som fra 2010 til 2013 var statsminister i Australia. Hun var i samme periode også leder av Australian Labor Party. Hun var Australias første kvinnelige statsminister og den første utenlandsfødte statsminister siden Billy Hughes, som var statsminister i perioden 1915 til 1923.[7][8][9]
Liv og virke[rediger | rediger kilde]
Bakgrunn[rediger | rediger kilde]
Gillard er datter av en walisisk kullgruvearbeider, og har Aneurin Bevan som et av sine politiske forbilder.[10]
Familien emigrerte i 1966 til Australia for å la datteren vokse i et varmere klima på grunn av hennes astma.[11]De bosatte seg i Adelaide. I 1978 ble Gillard uteksaminert fra Unley High School. Deretter studerte hun ved University of Adelaide før hun begynte å studere kunst og juss ved University of Melbourne. Hun ble uteksaminert i 1986.
Jurist[rediger | rediger kilde]
I 1987 begynte hun i advokatfirmaet Slater & Gordon i Werribee i Victoria, hvor hun arbeidet innenfor arbeidsrett.[12] I 1990, da hun var 29 år, ble hun en av advokatfirmaets partnere.[13]
Politisk virke[rediger | rediger kilde]
Hun ble første gang valgt inn i det australske parlamentet fra en krets i Melbourne i 1998 og senere gjenvalgt i 2001, 2004, 2007 og 2010.[14]
I 2006 ble hun valgt til nestleder for Australian Labor Party og 24. juni 2010 ble hun dets leder, etter at statsminister Kevin Rudd trakk seg som følge av lederstriden i partiet.[15]
Hun vant valget høsten 2010 på tross av en nedgang på 11 seter. 26. juni 2013 tapte hun ledervalget i partiet mot Kevin Rudd. Hun leverte deretter sin avskjedssøknad som statsminister, og Kevin Rudd overtok fra 27. juni 2013.
I 2017 ble hun utnevnt til companion av Order of Australia.[16]
Referanser[rediger | rediger kilde]
- ^ Brockhaus Enzyklopädie, Julia Eileen Gillard, gillard-julia-eileen
- ^ Munzinger-Archiv, 9. okt. 2017, Julia Gillard, 00000028306
- ^ FemBio, 9. okt. 2017, Julia Gillard, 32005
- ^ Social Networks and Archival Context, 9. okt. 2017, Julia Gillard, w68d2qct
- ^ https://www.bbc.com/news/world-46225037
- ^ Australian Honours Search Facility, https://honours.pmc.gov.au/honours/awards/1154582, 1154582
- ^ Christian Kerr og Matthew Franklin (13. juni 2010). «Julia Gillard 'honoured' to become prime minister as Kevin Rudd stands aside». Theaustralian.com.au. Besøkt 24. juni 2010.
- ^ Craig James (20. juni 2010). «Julia Gillard – meet Australia’s first female PM». Switzer.com.au. Besøkt 24. juni 2010.
- ^ «Backgrounder: Julia Gillard, first female PM in Australia». News.xinhuanet.com. Besøkt 24. juni 2010.
- ^ «Focus and ambition drive Gillard's success»[død lenke] Farm Weekly 24. juni 2010. Besøkt 24. juni 2010
- ^ «Julia Gillard Interview Transcript» Arkivert 9. juni 2010 hos Wayback Machine. Australian Story 6. mars 2006. Besøkt 24. juni 2010
- ^ «The Other Biography: Jacueline Kent's "The Making of Julia Gillard" by Christine Wallace». The Monthly. Schwartz Publishing. oktober 2009. Besøkt 24. juni 2010.
- ^ Mark Davis (24. juni 2010). «Focus and ambition drive Gillard's success». farmonline.com.au. Besøkt 24. juni 2010.[død lenke]
- ^ CV hos det australske parlamentet Arkivert 7. februar 2012 hos Wayback Machine.. Besøkt 24. juni 2010
- ^ «Julia Gillard er Australias første kvinnelige statsminister», Aftenposten 24. juni 2010. Besøkt 24. juni 2010
- ^ Companion (AC) in the General Division of the Order of Australia Arkivert 29. januar 2017 hos Wayback Machine., Australias generalguvernør.
|