Octavius av Storbritannia

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Octavius
Prins av Storbritannia
Født23. feb. 1779Rediger på Wikidata
Buckingham Palace
Død3. mai 1783Rediger på Wikidata (4 år)
Kew Palace
FarGeorg III av Storbritannia[1]
MorSophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz[1]
Søsken
NasjonalitetKongeriket Storbritannia
GravlagtSt. George's Chapel
FyrstehusHuset Hannover

Octavius av Storbritannia (født 23. februar 1779, død 3. mai 1783) var et medlem av den britiske kongefamilien, trettende barn og åttende sønn av kong Georg III av Storbritannia.

Liv[rediger | rediger kilde]

Prins Octavius ble født den 23. februar 1779 på Buckingham Palace i Westminster i London, England. Hans far var Georg III, hans mor Charlotte av Mecklenburg-Strelitz. Hans navn kommer av latin, octavus, den åttende, noe som viste til at han var den åttende sønn av sine foreldre.

Octavius ble døpt den 23. mars 1779, på St James's Palace, av Frederick Cornwallis, erkebiskopen av Canterbury. Hans faddere var hertugen av Braunschweig-Wolfenbüttel (jarlen av Hertford, Lord Chamberlain var stedfortreder), hertugen av Mecklenburg (jarlen av Ashburnham var stedfortreder) og hertuginnen av Sachsen-Weimar-Eisenach (grevinnen av Egremont var stedfortreder). Octavius hadde et vinnende vesen, han hadde lange gylne lokker og lyseblå øyne. Han stod nært sin søster Sophia, som kalte Octavius «hennes sønn». Sammen med sine søsken Elizabeth og Edward reiste de til Eastborne ved Sussexkysten sommeren 1780. Da han var nitten måneder gammel, ble Octavius storebror til Alfred. Alfred døde da Octavius var tre år gammel, og Octavius ble atter en gang minstemann i søskenflokken.

Seks måneder senere ble prins Octavius plutselig syk og døde den 3. mai 1783, på Kew Palace i London, fire år gammel. Hans død kom uventet på familien, og til forskjell fra broren Alfred hadde ikke Octavius noen sykdomstegn før to dager før han døde. Dødsfallet gjorde faren sorgtung. Kort tid etterpå sa kong Georg, «det vil ikke være noen himmel for meg dersom Octavius ikke er der». Dagen etter sønnens død gikk kongen gjennom et rom der Thomas Gainsborough holdt på å fullføre et maleri. Kongen sa han måtte avslutte arbeidet, men når han fant ut at det var et portrett av Octavius, kunne han fortsette. Da dette maleriet ble vist fram en uke seinere, ble Octavius sine søstre så berørt av sorg at de alle brast sammen i gråt.

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

16. Georg I av Storbritannia
8. Georg II av Storbritannia
17. Sophie Dorothea av Braunschweig-Lüneburg
4. Fredrik Ludvig av Hannover
18. Johann Fredrik, markgreve av Brandenburg-Ansbach
9. Caroline av Ansbach
19. Eleanor Erdmuthe Louise av Sachsen-Eisenach
2. George III av Storbritannia
20. Frederik I, hertug av Sachsen-Gotha-Altenburg
10. Fredrik II, hertug av Sachsen-Gotha-Altenburg
21. Magdalena Sibylle av Sachsen-Weissenfels
5. Augusta av Sachsen-Coburg-Gotha
22. Karl, prins av Anhalt-Zerbst
11. Magdalena Augusta av Anhalt-Zerbst
23. Sophia av Sachsen-Weissenfels
1. Vilhelm IV av Storbritannia
24. Adolf Frederik I, hertug av Mecklenburg-Strelitz
12. Adolf Frederik II, hertug av Mecklenburg-Strelitz
25. Maria Katharina av Braunschweig-Wolfenbüttel
6. Karl Fredrik Ludwig, hertug av Mecklenburg-Mirow
26. Christian Vilhelm I av Schwarzburg-Sondershausen
13. Christiane Emilie av Schwarzburg-Sondershausen
27. Antoine Sybille av Barby-Muhlingen
3. Sophie Charlotte av Mecklenburg-Strelitz
28. Ernst III, hertug av Sachsen-Hildburghausen
14. Ernst Frederik I, hertug av Sachsen-Hildburghausen
29. Sofie av Waldeck
7. Elizabeth Albertine av Sachsen-Hildburghausen
30. Georg Ludwig I av Erbach-Erbach
15. Sophia Albertine av Erbach-Erbach
31. Amelie Katherine av Waldeck-Eisenberg

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b The Peerage[Hentet fra Wikidata]