St. Andrews

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
St. Andrews
St Andrews from Regulus tower - geograph.org.uk - 254003.jpg
St Andrews, sett fra toppen av St Rule's Tower
LandStorbritannia Storbritannia
Konst. landSkottland Skottland
Region:Fife
Trad. grevskap:Fife
StatusBy (kongelig burgh)
PostnummerKY16
Retningsnummer01334
Befolkning18 410 (2020)
Høyde o.h.24 meter

St. Andrews
56°20′20″N 2°47′56″V

St. Andrews (latin: S. Andrea(s);[1] skotsk-gælisk: Cill Rìmhinn;[2] skotsk: Saunt Aundraes) er en kystby i Fife på østkysten av Skottland. Den er lokalisert 16 km sørøst for Dundee og 50 km nordøst for Edinburgh. St Andrews har en beregnet befolkning på 18410 innbyggere i 2020.[3] Den sivile sognet har en befolkning på 18 421 (i 2011).[4]

Byen er hjemmet til Universitet i St Andrews, det tredje eldste universitetet i den engelsktalende verden og det eldste i Skottland.[5] Det har blitt rangert som det beste universitetet i Storbritannia av 2022 Good University Guide, som er utgitt av The Times og The Sunday Times.[6][7] I følge andre rangeringer er det rangert som ett av de beste universitetene i Storbritannia.[8][9]

Byen er oppkalt etter apostelen Andreas (Andreas heter Andrew på engelsk). Bosetningen vokste vest for St Andrews-katedralen, med den sørlige siden av Scores i nord og Kinness Burn i sør. Burgh ble snart den kirkelige hovedstaden i Skottland, en stilling som ble holdt frem til den skotske reformasjonen. Den berømte katedralen, den største i Skottland, ligger nå i ruiner. St Andrews-katedralen var en gang den største bygningen i Europa.

St Andrews er også kjent globalt som «golfens hjem». Dette er delvis på grunn av Royal & Ancient Golf Club of St. Andrews, grunnlagt i 1754, og som frem til 2004 utøvde lovgivende myndighet over spillet over hele verden (unntatt i USA og Mexico). Det er også fordi den berømte Old Course til St. Andrews Links er den eldste golfbane i verden (kjøpt av byen i 1894) og er det hyppigste benyttede banen for The Open Championship, det eldste av golfens fire store mesterskap. Besøkende reiser til St Andrews i stort antall for flere baner rangert blant de fineste i verden, samt for sandstrendene.

The Martyrs Memorial («Martyrenes monument»), eist til ære for Patrick Hamilton, George Wishart og andre martyrer fra reformasjonsepoken, står i vestenden av Scores på en klippe med utsikt over havet. Byen inneholder også mange museer, en botanisk hage og et akvarium.

Navn og etymologi[rediger | rediger kilde]

Det eldste registrerte navnet på området er Cennrígmonaid. Dette er gammelgælisk og består av elementene cenn («hode», «halvøy»), ríg («konge») og monaid («myr)». Dette ble Cell Rígmonaid (celle som betyr «kirke») og ble slutt til Kilrymont. Den moderne gæliske skrivemåten er Cill Rìmhinn. Det er sannsynlig at det gæliske navnet representerer en tilpasning av en piktisk form *Penrimond.[10] Navnet St Andrews stammer fra byens påstand om å være hvilestedet av levningene til apostelen Andreas (engelsk: Andrews). I følge legenden brakte sankt Regulus eller Rule (en irsk munk på 300-tallet) relikviene til Kilrymont, hvor en helligdom ble etablert for levningenes oppbevaring og ærbødighet mens Kilrymont ble omdøpt til ære for helgenen.[11] Dette er også opprinnelsen til et tredje navn for byen Kilrule.

Historie[rediger | rediger kilde]

Solnedgang, St. Andrews, maleri av Sam Bough, 1856
St Andrews, ca. 1693.
Vestporten
Martyrenes monument

De første innbyggerne som slo seg ned i utkanten av elvene Tay og Eden under den mesolittiske tid (middelsteinalderen) kom fra slettene i Nord-Europa mellom 10 000 og 5 000 f.Kr.[12] Dette ble fulgt av et nomadefolk som slo seg ned rundt den nåværende byen for rundt 4500 f.Kr. som bønder som ryddet området for skog og bygget monumenter.[12]

På midten av 800-tallet e.Kr. ble et kloster etablert av den piktiske kongen Oengus I, tradisjonelt assosiert med relikviene til sankt Andreas/Andrew, en rekke bein som skal være helgenens arm, kneskål, tre fingre og en tann som antas å ha blitt brakt til byen ved sankt Regulus.[13] I 877 bygde kong Causantín mac Cináeda (Konstantin I) en ny kirke for culdeene (asketisk kristne munker fra Irland) ved St. Andrews og ble senere samme år tatt til fange og henrettet (eller kanskje drept i kamp) etter å ha forsvart seg mot angrep vikinger.[14]

I 906 e.Kr. ble byen sete for biskopen av Alba (oldtidsnavnet på Skottland), og grensene til bispesetet ble utvidet til å omfatte land mellom elven Forth og elven Tweed.[15] I 940 abdiserte Konstantin III og tok stillingen som abbed i klosteret St. Andrews.[13]

Etableringen av den nåværende byen begynte rundt 1140 av biskop Robert på en L-formet høyde, muligens på stedet for det ødelagte festningen St Andrews Castle.[16] I følge et charter fra 1170 ble den nye burgh bygget vest for katedralområdet, langs Castle Street og muligens så langt som det som nå er kjent som North Street.[13] Det betyr at utformingen kan ha ført til opprettelsen av to nye gater (North Street og South Street) fra grunnlaget for den nye St Andrews-katedralen som fyller området inne i en tosidig trekant på toppen.[13] Den nordlige grensen til burghen var den sørlige siden av Scores (gaten mellom North Street og havet) med den sørlige ved elven Kinness Burn og den vestlige ved West Port.[17] Burgh av St Andrews ble først representert ved det store rådet ved Scone Palace i 1357.[17]

St Andrews, spesielt den store katedralen bygget i 1160, var det viktigste senteret for pilegrimsreiser i middelalderens Skottland og et av de viktigste i Europa. Pilegrimer fra hele Skottland kom i stort antall i håp om å bli velsignet, og i mange tilfeller for å bli helbredet, ved helligdommen til sankt Andreas/Andrew. Tilstedeværelsen av pilegrimene førte til økt handel og utvikling.[18] Anerkjent som den kirkelige hovedstaden i Skottland, hadde byen nå enorm økonomisk og politisk innflytelse i Europa som en kosmopolitisk by.[19] Det skotske parlamentet møttes i byen i 1304, da kong Edvard I av England, i egenskap av overherre over Skottland, ble mottatt av biskop William de Lamberton.[20] Så mange som 130 grunneiere møtte opp for å være vitne til begivenheten, alt fra John av Cambo til William Murray fra Fort.[21]

I 1559 falt byen i forfall etter at den voldelige skotske reformasjonen og krigen mellom de tre kongerikene mistet statusen som kirkelig hovedstad i Skottland.[22] Selv Universitetet ved St Andrews vurderte å flytte til Perth rundt 1697 og 1698.[19] Under autorisasjon av biskopen av St. Andrews ble byen gjort til en baroniborg i 1614. Som kongelig burgh ble gitt som et charter av kong Jakob VI i 1620.[23][24]

1700-tallet var byen fortsatt i tilbakegang, men til tross for dette var byen i ferd med å bli kjent for å være «velkjente for golfere».[19]1800-tallet begynte byen å ekspandere utover de opprinnelige middelaldergrensene med gater med nye hus og byvillaer som ble bygget.[19] I dag er St Andrews’ økonomi basert på utdanning, golf og turist- og konferanseindustrien.[19]

Vennskapsbyer[rediger | rediger kilde]

Fra St. Andrew's Day 2015 er byen formelt vennskapskapsby med den franske middelalderbyen Loches, som den tidligere hadde delt en kulturell utveksling med i over to tiår.[25]


A view of St Andrews 8515359035 d7fb968324 o.jpg
Panaramautsyn over St Andrews

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Ulikt referert som Sancto Andrea, civitas Sancti Andrea, urbs Sancti Andreæ, urbs Sancti Andree, Sanctus Andrea...
  2. ^ «Ainmean-Àite na h-Alba (AÀA)», Gaelic Place-names of Scotland
  3. ^ «Mid-2020 Population Estimates for Settlements and Localities in Scotland». National Records of Scotland. 31. mars 2022.
  4. ^ Census of Scotland 2011: Table KS101SC – Usually Resident Population, publ. by National Records of Scotland. Se «Standard Outputs», Table KS101SC, Area type: Civil Parish 1930
  5. ^ «History», University of St Andrews
  6. ^ McCall, Alastair (18. september 2021): «St Andrews knocks Oxbridge off top spot as best British university». The Times.
  7. ^ «Good University Guide 2022». The Times
  8. ^ «University league tables 2021». The Guardian.
  9. ^ «The Complete University Guide». The Complete University Guide.
  10. ^ Hall, Mark A; Driscoll, Stephen T; Geddess, Jane (11. november 2010): Pictish Progress: New Studies on Northern Britain in the Early Middle Ages. Brill. s. 93. ISBN 9789004188013.
  11. ^ Gifford, J. (1988): The Buildings of Scotland: Fife, Yale UP, s. 357.
  12. ^ a b Lamont-Brown (2006), s. 1–2.
  13. ^ a b c d Gifford (1988), s. 357.
  14. ^ Lamont-Brown 2006), s. 9.
  15. ^ Lamont-Brown 2006), s. 16.
  16. ^ Lamont-Brown (2002), s. 71
  17. ^ a b Gifford (1988), s. 359.
  18. ^ Omand (2000), s. 118
  19. ^ a b c d e Cook (2001), s. 3.
  20. ^ «Edward I's Parliaments in Scotland: Translation, 1304, 9 March, St Andrews, Parliament». Records of the Parliament of Scotland
  21. ^ Lamont-Brown (2006), s. 188.
  22. ^ Lamont-Brown (2002), s. 76.
  23. ^ Lamont-Brown (2006), s. 76.
  24. ^ Omand (2000), s. 109
  25. ^ Ferrier, Maureen (4. desember 2015): «St Andrews twinning pact signed in saint's celebrations», Fife Today. Arkivert fra originalen den 8. desember 2015.

Litteratur[rediger | rediger kilde]

  • Ash, Marinell (1976): «The diocese of St. Andrews under its 'Norman' bishops», Scottish Historical Review 55.160 : 105–126 online.
  • Brooks, Nicholas P., & Graeme Whittington (1977): «Planning and growth in the medieval Scottish burgh: the example of St Andrews», Transactions of the Institute of British Geographers, s. 278–295. online
  • Browne, Sarah (2012): «‘A Veritable Hotbed of Feminism’: Women's Liberation in St Andrews, Scotland, c. 1968–c. 1979», Twentieth Century British History 23.1 : 100–123 online.
  • Butler, Richard (2005): «The Influence of Sport on Destination Development: the Example of Golf at St. Andrews», Sport tourism destinations, s. 274–282. online.
  • Cameron, Neil (1994): «St Rule's Church, St Andrews, and early stone-built churches in Scotland», Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland. Vol. 124. online.
  • Clifford, Ben P., & Warren, Charles R. (2005): «Development and the environment: Perception and opinion in St Andrews, Scotland», Scottish Geographical Journal 121.4, s. 355–384.
  • Cook, Helen (2001): Old St Andrews, Stenlake Publishing, ISBN-10 1840331690, ISBN-13 978-1840331691
  • Dawson, Jane E.A. (1991): «‘The Face of Ane Perfyt Reformed Kyrk’: St Andrews and the Early Scottish Reformation», Studies in Church History Subsidia 8, s. 413–435.
  • Duncan, Archibald A.M. (2005): «The Foundation of St Andrews Cathedral Priory, 1140», Scottish Historical Review 84.1, s. 1–37.
  • Emerson, Roger L. (2008): Academic Patronage in the Scottish Enlightenment: Glasgow, Edinburgh and St Andrews Universities, Edinburgh University Press.
  • Gifford, John (1988): Buildings of Scotland – Fife, Published by Pevsner Architectural Guides, ISBN 10: 0140710779 ISBN 13: 9780140710779
  • Herkless, John, & Hannay, Robert Kerr (1907): The Archbishops of St. Andrews, W. Blackwood, online.
  • Lamont-Brown, Raymond (2002): Fife in History and Legend. Edinburgh: John Donald. ISBN 0-85976-567-9.
  • Lamont-Brown, Raymond (2006): St Andrews:city by the northern sea. Edinburgh: Birlinn Publishing. ISBN 1-84158-450-9.
  • Kirk, Russell (Jan 1953): «St. Andrews: The Haunted Town», History Today 3#1, s. 22–30.
  • Omand, Donald (2000): The Fife Book, Birlinn Ltd.
  • Pride, Glen L. (1999): The Kingdom of Fife (2. utg.). Edinburgh: Rutland Press. ISBN 1-873190-49-2.
  • Rhodes, Bess (2019): Riches and Reform: Ecclesiastical Wealth in St Andrews, c. 1520–1580, Brill.
  • Skene, William (1860): «Notice of the Early Ecclesiastical Settlements at St Andrews», Proceedings of the Society of Antiquaries of Scotland Vol. 4. online.
  • Swanson, Robert (1975): «The University of St. Andrews and the Great Schism, 1410–1419», Journal of Ecclesiastical History 26.3, s. 223–245.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]