Andrew, hertug av York

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Andrew, hertug av York
Prins av Storbritannia og Nord-Irland
FødtAndrew Albert Christian Edward
19. feb. 1960[1][2][3][4]Rediger på Wikidata (64 år)
Buckingham Palace[5]
BeskjeftigelseHelikopterpilot, marineoffiser, politiker, aristokrat, deltager i internasjonale fora Rediger på Wikidata
Embete
  • Special Representative for International Trade and Investment (2001–2011)
  • medlem av Overhuset
  • Lord High Commissioner to the General Assembly of the Church of Scotland (2007–)
  • Counsellor of State (1981–)
  • Hertug av York (1986–) Rediger på Wikidata
Utdannet vedBritannia Royal Naval College
Heatherdown Preparatory School
Lakefield College School (19771977)
Gordonstoun (1973–)
EktefelleSarah Ferguson (19861996)[6][7]
Partner(e)Koo Stark
FarPhilip, hertug av Edinburgh[6][8]
MorElizabeth II[6][8]
SøskenCharles III av Storbritannia (eldre bror)[6]
Anne av Storbritannia (eldre søster)[6]
Edward, jarl av Wessex (yngre bror)[6]
BarnBeatrice av York[6][8]
Eugenie av York[8][6]
NasjonalitetStorbritannia[9]
Medlem avRoyal Society (2013–) (Royal Fellow of the Royal Society)
Worshipful Company of Shipwrights
The Scout Association
Utmerkelser
7 oppføringer
Storkorsridder av Royal Victorian Order
New Zealand 1990 Commemoration Medal
Hosebåndsordenen
Queen Elizabeth II Silver Jubilee Medal
Dronning Elisabeth IIs gulljubileumsmedalje
Queen Elizabeth II Diamond Jubilee Medal
Royal Fellow of the Royal Society (2013)[10]
TitlerHertug av York
Greve av Inverness
Baron Killyleagh prins av Storbritannia
FyrstehusWindsor
Signatur
Andrew, hertug av Yorks signatur
Våpenskjold
Andrew, hertug av Yorks våpenskjold

Andrew Albert Christian Edward av Storbritannia og Nord-Irland, hertug av York (født 19. februar 1960Buckingham Palace i London i England) er en britisk prins og medlem av den britiske kongefamilien. Han er det tredje barnet og den andre sønnen til dronning Elisabeth II av Storbritannia og prins Philip, hertug av Edinburgh. Han omtales som Hans Kongelige Høyhet og tituleres fra 1986 Hertugen av York. Andrew er nummer åtte i arvefølgen til den britiske tronen.[11]

Den britiske kongelige husholdning kunngjorde i november 1978 at Andrew skulle bli medlem av Royal Navy året etter. I desember samme år gjennomgikk han forskjellige sportslige tester og undersøkelser ved Aircrew Selection Centre, ved London Biggin Hill lufthavn, sammen med ytterligere tester og intervjuer ved HMS Daedalus, og intervjuer ved Admiralty Interview Board. I løpet av mars og april 1979 var prinsen innskrevet ved Royal Naval College Flight, for å få opplæring som pilot. Den 1. september 1979 ble Andrew innrullert ved Britannia Royal Naval College i Dartmouth. Hertugen av York har militær utdannelse fra den britiske marinen, og deltok under Falklandskrigen i 1982 om bord på HMS «Invincible».[12]

Falklandsøyene var en britisk oversjøisk territorium, som Argentina ønsket kontroll over. De invaderte øyene den 2. april 1982, noe som førte til Falklandskrigen. HMS «Invincible» var et av de to britiske operative hangarskipene som var tilgjengelige på den tiden. Mot slutten av konflikten vendte HMS Invincible og Prins Andrew tilbake til Portsmouth. Mot slutten av 1983 ble han overført til RNAS Portland, og fikk blant annet opplæring til å fly Westland Lynx. Den 1. februar 1984 ble han forfremmet til rang som løytnant. Prins Andrew tjenestegjorde om bord på HMS Brazen som pilot frem til 1986. Han ble forfremmet den 19. februar 2010, på hans 50-årsdag, ble Andrew forfremmet til kontreadmiral. Fem år senere ble han forfremmet til viseadmiral. [1]

23. juli 1986 giftet han seg med Sarah Ferguson i Westminster Abbey i London. De ble separert i 1992, og skilt i 1996.[12] Sammen fikk de to døtre: Prinsesse Beatrice (født 8. august 1988) og prinsesse Eugenie (født 23. mars 1990)

Andrew ble i 1988 tildelt storkors av St. Olavs Orden.

20. november 2019 valgte han å trekke seg fra offisielle oppdrag i «overskuelig fremtid» etter flere negative reaksjon som følge av et TV-intervju for BBC Newsnight som ble sendt 16. november 2019. Intervjuet omhandlet i hovedsak beskyldninger mot ham for seksuelle overgrep og hans forbindelser til den domfelte seksualforbryteren Jeffrey Epstein.[13]

I januar 2022 kjempet han et søksmål mot Virginia Giuffre som hevder at Prins Andrew begikk seksuelle overgrep mot henne ved tre anledninger i 2001 da hun var 17 år gammel; dette hevder hun var tilrettelagt av Jeffrey Epstein og Ghislaine Maxwell. 13. januar 2022 ville han ikke lenger bære tittelen Hans Kongelige Høyhet. Alle hans kongelige oppdrag ble gitt til andre medlemmer av Kongefamilien. I en uttalelse fra Dronningens hjemmeside stod det: "Etter avtale og med godkjenning av dronningen, har hertugen av Yorks kongelige og militære ærestitler blitt returnert til dronningen. Hertugen vil fortsatt ikke gjøre offentlige opptredener og forsvarer seg i saken som en privatborger."

Stamtavle[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 26. april 2014[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ Davos 2014 Participant List, uttrykt i referansen som 1960[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ Munzinger Personen, oppført som Andrew, Munzinger IBA 00000016964, besøkt 9. oktober 2017[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ Genealogics, genealogics.org person ID I00000259, oppført som Prince Andrew of Great Britain and N-Ireland[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ www.telegraph.co.uk[Hentet fra Wikidata]
  6. ^ a b c d e f g h Kindred Britain[Hentet fra Wikidata]
  7. ^ The Peerage person ID p10071.htm#i100707, besøkt 7. august 2020[Hentet fra Wikidata]
  8. ^ a b c d The Peerage[Hentet fra Wikidata]
  9. ^ Companies House, person-ID på Companies House pQMwMmRIzRjCH2szaABxdJNXu9g, besøkt 13. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  10. ^ web.archive.org, besøkt 30. april 2022[Hentet fra Wikidata]
  11. ^ «Succession». www.royal.uk. 17. mars 2016. Besøkt 5. mai 2016. 
  12. ^ a b «Prince Andrew ends navy career» (engelsk). BBC News. 30. juli 2001. Besøkt 6. juni 2013. 
  13. ^ Quinn, Ben (20. november 2019). «Prince Andrew to step back from public duties 'for foreseeable future'». The Guardian. 


Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Forgjenger:
 Lilibet Mountbatten-Windsor 
Arvefølgen til den britiske tronen
(8.)
Etterfølger:
 Prinsesse Beatrice