Veier i Finnmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi

I Finnmark var det per 1. januar 2010 til sammen 4 192 km offentlige veier, noe som utgjorde 4,49 % av landets samlede veilengde på 93 347 km. Av dette var 1 484 (2 140) km riksveier/europaveier, 1 283 (626) km fylkesveier og 1 425 (1 426) km kommunale veier.[1] Tallene i parentes viser til 31. desember 2009, før regionsreformen trådte i kraft.

Fylkets viktigste veier[rediger | rediger kilde]

Kvalsundbrua
Nordkapptunnelen

Finnmark har fem europaveier: E6, E45, E69, E75 og E105. Europavei 6 går gjennom fylket fra Alta kommune i vest til endepunktet i Kirkenes i øst. Med en lengde på 653,7 km er E6 i Finnmark den lengste strekningen på en vei i ett fylke i Norge. E45 er en forbindelse mellom Alta og Finland. E69 mellom Olderfjord i Porsanger og Nordkapp er viktig både som fastlandsforbindelse for Nordkapp kommune og som turistvei. E75 forbinder Varangerhalvøya med E6, og er også en forbindelse til Finland. E105 er Norges eneste direkte veiforbindelse med Russland. E45, E75 og E105 går i Norge kun i Finnmark, men er de eneste europaveier i Norge som også går utenfor Skandinavia eller Storbritannia.

Det er to andre riksveier i fylket: riksvei 92 og riksvei 94. Rv 92 vestlige del går på Finnmarksvidda og er også en viktig forbindelse til Finland. Rv 94 går til Hammerfest og rv 92:s østlige del i Sør-Varanger.

Blant andre viktige veier i fylket kan nevnes fylkesvei 98, fylkesvei 888 og fylkesvei 890.

Den lengste riksveien i Finnmark er E6 på 653,7 km. Den lengste primære fylkesveien er fylkesvei 98 på 210,3 km og den lengste sekundære er fylkesvei 8850 på 98,4 km.

Bruer og tunneler[rediger | rediger kilde]

Finnmarks lengste veibruer
  1. Kvalsundbrua, 741 meter
  2. Veidnesbrua, 520 meter
  3. Samelandsbrua, 316 meter (delvis i Finland)
  4. Havøysundbrua, 293 meter
  5. Tana bru, 260 meter
Finnmarks lengste veitunneler
  1. Nordkapptunnelen, 6875 meter
  2. Honningsvågtunnelen, 4443 meter
  3. Øksfjordtunnelen, 4252 meter
  4. Skarvbergtunnelen, 2920 meter

Undersjøiske tunneler i Finnmark[rediger | rediger kilde]

Finnmark har tre undersjøiske tunneler. Nordkapptunnelen går under Magerøysundet mellom Magerøya og fastlandet. Vardøtunnelen går under Bussesundet mellom Vardø og fastlandet. Den var Norges første undersjøiske veitunnel da den ble åpnet i 1982. Melkøysundtunnelen knytter gassanlegget på Melkøya til Kvaløya. Den er den eneste av de undersjøiske tunnelene i Norge som ikke er en del av det offentlige veinettet.

Viktige øyforbindelser, fjelloverganger og mellomriksveier[rediger | rediger kilde]

Øyforbindelser og fjordkryssinger[rediger | rediger kilde]

Flere øyer i Finnmark er knyttet til fastlandet, men de tre store øyene Sørøya, Seiland og Stjernøya har ikke fastlandsforbindelse. De viktigste fastlandsforbindelsene i fylket er Kvalsundbrua til Kvaløya (og dermed Hammerfest), Nordkapptunnelen til Magerøya (med Nordkapp og Honningsvåg), Vardøtunnelen til Vardø, samt Havøysundbrua til Havøysund. Også fylkesvei 888 til Nordkinnhalvøya (med tettstedene Kjøllefjord, Mehamn og Gamvik) kan med litt velvilje ses på som en slags fastlandsforbindelse, siden Nordkinnhalvøya bare er skilt fra resten av fastlandet med et smalt, kort eid.

Europavei 6 over Sennalandet
Brua over Anárjohkariksvei 92, på grensen mellom Norge og Finland ved Karigasniemi

Fjelloverganger[rediger | rediger kilde]

Beliggenheten langt mot nord, samt beskjeden vegetasjon, gjør at fjellovergangene i Finnmark kan være vanskelige vinterstid, selv om høyden over havet ikke er spesielt stor. Den viktigste fjellovergangen på europavei 6 i Finnmark er Sennalandet (385 moh) mellom Alta og Skaidi i Kvalsund. Tidligere gikk E6 over Ifjordfjellet (365 moh) i Øst-Finnmark. Veien over Ifjordfjellet er værutsatt og har vært vinterstengt, men de siste vintrene har veien for det meste vært åpen. I dag går E6 via Karasjok, mens veien over Ifjordfjellet er fylkesvei 98. Statens vegvesen vurderer imidlertid å legge E6 over Ifjordfjellet igjen, siden værforholdene der nå blir ansett som mindre vanskelige enn tidligere.[2] Den trenger da en forbedring.[3]

Riksvei 92 og europavei 45 (415 moh) på Finnmarksvidda går ikke over høye åpne fjellpartier, men den flate fjellvidda kan likevel gi utfordringer om vinteren . Europavei 69 mellom Skarsvåg og Nordkapp (305 moh), og fylkesvei 886 mellom Vintervollen og Grense Jakobselv (205 moh) er vinterstengt, mens fylkesvei 888 til Nordkinnhalvøya (346 m), fylkesvei 889 til Havøysund (233 moh), fylkesvei 890 over Kongsfjordfjellet (320 moh), samt fylkesvei 891 over Båtsfjordfjellet (358 moh) har kolonnekjøring når været er dårlig om vinteren.

Mellomriksveier[rediger | rediger kilde]

Finnmark har fem mellomriksveier – fire til Finland og én til Russland: Europavei 45 ved Kivilompolo sør for Kautokeino, riksvei 92 ved Karigasniemi øst for Karasjok, Europavei 75 over Samelandsbrua fra Tana til Utsjok, riksvei 92 ved Neiden i Sør-Varanger, samt europavei 105 ved Storskog øst for Kirkenes. I tillegg går fylkesvei 895 ved Polmak til grensen mot Finland, med kun regionalveiforbindelse på finsk side.

Byggeprosjekter[rediger | rediger kilde]

Større prosjekter under bygging 2016:

  • E6: tunneler mellom Langfjordbotn og Alta
  • E105: ny tunnel og bru ved Elvenes
  • Rv 94: oppgradering Skuggelv-Skaidi
  • Fv 98: oppgradering Giilaš – Smalfjord

Under planlegging:

Forslag på lang sikt:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]