Veier i Finnmark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk

I Finnmark var det per 1. januar 2010 til sammen 4 192 km offentlige veier, noe som utgjorde 4,49 % av landets samlede veilengde på 93 347 km. Av dette var 1 484 (2 140) km riksveier/europaveier, 1 283 (626) km fylkesveier og 1 425 (1 426) km kommunale veier.[1] Tallene i parentes viser til 31. desember 2009, før regionsreformen trådte i kraft.

Fylkets viktigste veier[rediger | rediger kilde]

Finnmark har fire europaveier: E6, E69, E75 og E105. Europavei 6 går gjennom fylket fra Alta kommune i vest til endepunktet i Kirkenes i øst. Med en lengde på 653,7 km er E6 i Finnmark den lengste strekningen på en vei i ett fylke i Norge. E69 mellom Olderfjord i Porsanger og Nordkapp er viktig både som fastlandsforbindelse for Nordkapp kommune og som turistvei. E75 forbinder Varangerhalvøya med E6, og er også en forbindelse til Finland. E105 er Norges eneste veiforbindelse med Russland.

Det er 7 andre riksveier i fylket: riksvei 92, riksvei 93, riksvei 94, riksvei 881, riksvei 887, riksvei 892 og riksvei 893. Rv 92 og rv 93 går på Finnmarksvidda og er også viktige forbindelser til Finland. Rv 94 går til Hammerfest og rv 887 og 893 i Sør-Varanger.

Blant andre viktige veier i fylket kan nevnes fylkesvei 98, fylkesvei 888 og fylkesvei 890.

Bruer og tunneler[rediger | rediger kilde]

Finnmarks lengste veibruer
  1. Kvalsundbrua, 741 meter
  2. Veidnesbrua, 520 meter
  3. Samelandsbrua, 316 meter (delvis i Finland)
  4. Havøysundbrua, 293 meter
Finnmarks lengste veitunneler
  1. Nordkapptunnelen, 6875 meter
  2. Honningsvågtunnelen, 4443 meter
  3. Øksfjordtunnelen, 4252 meter
  4. Skarvbergtunnelen, 2920 meter

Undersjøiske tunneler i Finnmark[rediger | rediger kilde]

Finnmark har tre undersjøiske tunneler. Nordkapptunnelen går under Magerøysundet mellom Magerøya og fastlandet. Vardøtunnelen går under Bussesundet mellom Vardø og fastlandet. Den var Norges første undersjøiske veitunnel da den ble åpnet i 1982. Melkøysundtunnelen knytter gassanlegget på Melkøya til Kvaløya. Den er den eneste av de undersjøiske tunnelene i Norge som ikke er en del av det offentlige veinettet.

Viktige øyforbindelser, fjelloverganger og mellomriksveier[rediger | rediger kilde]

Øyforbindelser og fjordkryssinger[rediger | rediger kilde]

Flere øyer i Finnmark er knyttet til fastlandet, men de tre store øyene Sørøya, Seiland og Stjernøya har ikke fastlandsforbindelse. De viktigste fastlandsforbindelsene i fylket er Kvalsundbrua til Kvaløya (og dermed Hammerfest), Nordkapptunnelen til Magerøya (med Nordkapp og Honningsvåg), Vardøtunnelen til Vardø, samt Havøysundbrua til Havøysund. Også fylkesvei 888 til Nordkinnhalvøya (med tettstedene Kjøllefjord, Mehamn og Gamvik) kan med litt velvilje ses på som en slags fastlandsforbindelse, siden Nordkinnhalvøya bare er skilt fra resten av fastlandet med et smalt, kort eid.

Brua over Anárjohkariksvei 92, på grensen mellom Norge og Finland ved Karigasniemi

Fjelloverganger[rediger | rediger kilde]

Beliggenheten langt mot nord, samt beskjeden vegetasjon, gjør at fjellovergangene i Finnmark kan være vanskelige vinterstid, selv om høyden over havet ikke er spesielt stor. Den viktigste fjellovergangen på europavei 6 i Finnmark er Sennalandet (385 moh) mellom Alta og Skaidi i Kvalsund. Tidligere gikk E6 over Ifjordfjellet (365 moh) i Øst-Finnmark. Veien over Ifjordfjellet er værutsatt og har vært vinterstengt, men de siste vintrene har veien for det meste vært åpen. I dag går E6 via Karasjok, mens veien over Ifjordfjellet er fylkesvei 98. Statens vegvesen vurderer imidlertid å legge E6 over Ifjordfjellet igjen, siden værforholdene der nå blir ansett som mindre vanskelige enn tidligere.[2] Den trenger da en forbedring.[3]

Riksvei 92 og 93 (415 moh) på Finnmarksvidda går ikke over høye åpne fjellpartier, men den flate fjellvidda kan likevel gi utfordringer om vinteren . Europavei 69 mellom Skarsvåg og Nordkapp (305 moh), og fylkesvei 886 mellom Vintervollen og Grense Jakobselv (205 moh) er vinterstengt, mens fylkesvei 888 til Nordkinnhalvøya (346 m), fylkesvei 889 til Havøysund (233 moh), fylkesvei 890 over Kongsfjordfjellet (320 moh), samt fylkesvei 891 over Båtsfjordfjellet (358 moh) har kolonnekjøring når været er dårlig om vinteren.

Mellomriksveier[rediger | rediger kilde]

Finnmark har fire mellomriksveier – tre til Finland og én til Russland: Riksvei 93 ved Kivilompolo sør for Kautokeino, riksvei 92 ved Karigasniemi øst for Karasjok, Europavei 75 over Samelandsbrua fra Tana til Utsjok, samt europavei 105 ved Storskog øst for Kirkenes. I tillegg går to riksveier til grensen mot Finland, med kun regionalveiforbindelse på finsk side. Dette gjelder fylkesvei 895 ved Polmak i Tana og riksvei 893 ved Neiden i Sør-Varanger.

Byggeprosjekter[rediger | rediger kilde]

Større prosjekter under bygging 2016:

  • E6: tunneler mellom Langfjordbotn og Alta
  • E105: ny tunnel og bru ved Elvenes
  • Rv 94: oppgradering Skuggelv-Skaidi
  • Fv 98: oppgradering Giilaš – Smalfjord

Under planlegging:

Forslag på lang sikt:

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell 415: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2010
    Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert.
  2. ^ «Vil flytte E6 til Ifjordfjellet», NRK 11. desember 2006
  3. ^ Bilder: 1, 3, og 4
  4. ^ Vil droppe tunnel under Kvænangsfjellet
  5. ^ Veien Havningberg-Båtsfjord aller viktigst
  6. ^ Vil ha snarvei mellom Vadsø og Kirkenes