Veier i Agder

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

Veier i Agder er en oversikt over det offentlige veinettet i Agder fylke. Veistandarden og trafikkmengden varierer med fylkets topografi, klima og befolkningsmønster. Veiene varierer fra smale grusveier til høytrafikkerte firefelts motorveier med opptil 45 000 kjøretøy i døgnet.[1][2] I Agder i 2020 var det 7109 kilometer med offentlige veier, rundt 7,5 prosent av landets samlede veilengde på 94 000 km.[3] Av dette er 3658 km fylkesveier, mens kommunale veier utgjør 2813 km og riksveier 638 km.[1][4]

Sentrale veier[rediger | rediger kilde]

E39 ved Hannevika i Kristiansand.

Etter 2000 har hovedveinettet i Agder gradvis blitt utbedret. Flere strekninger har fått nye parseller, blant annet E39 over Kvinesheia, E18 Akland–Vestfold og Telemark grense, og riksvei 9 gjennom Setesdalen. Agders mest sentrale og trafikkerte veier er E18 og E39, fylkets eneste europaveier. E18 går fra grensen mot Vestfold og Telemark, og sydover forbi Akland, Tvedestrand, Arendal, Grimstad, Lillesand og til Kristiansand. I Kristiansand møter den E39 som løper videre vestover forbi Søgne, Mandal, Lyngdal og Flekkefjord og videre inn i Rogaland. Andre sentrale veier er riksvei 9 fra Kristiansand gjennom Setesdal og til Haukeligrend samt riksvei 41 fra Timenes via Kjevik, Birkenes, Åmli og videre til Nissedal og Kviteseid i Vestfold og Telemark.

Andre sentrale veier i Agder er fylkesvei 42 fra Audnedal via Sirdal mot Egersund, og fylkesvei 43 fra Skeie i Hægebostad via Lyngdal og Farsund til Lista.

Fylket har én undersjøisk tunnel, Flekkerøytunnelen, og to faste ferjesamband: ferjene til Hidra og Andabeløy. Fylkets lengste veitunnel er Ravneheitunnelen i Farsund med sine 3340 meter. Denne erstattes av Søgnetunnelen i 2022.

Motorveier[rediger | rediger kilde]

E18 mellom Grimstad og Timenes var Agders første motorvei da den åpnet i 2009. Her utenfor Lillesand.

Frem til 2009 var det ikke motorveier i Agder. Det var riktignok bygget en del strekninger med motortrafikkvei, blant annet utenfor Arendal, Grimstad og Søgne, og fra Østerholt til Akland. Det var også firefelts vei gjennom Kristiansand sentrum.

Etter år 2000 har veimyndighetene satt i gang en stortstilt motorveiutbygging av E18 og E39 gjennom fylket. Fylkets første firefelts motorvei, E18 Grimstad–Timenes åpnet i 2009. Neste motorvei åpnet først i 2019 med strekningen Tvedestrand–Arendal, og i 2021 åpnet strekningen Døle bruMandalskrysset på E39. Det pågår også motorveiutbygging på E39 mellom Kristiansand og Døle bru, og mellom Lyngdal og Kvinesheia. Det foreligger også konkrete utbyggingsplaner mellom på E39 mellom Mandalskrysset og Lyngdal, og på E18 mellom Østerholt og Tvedestrand, Arendal–Grimstad og Ytre ringvei utenom Kristiansand sentrum.

Per 2022 har Agder 64 kilometer motorvei og 44 kilometer motortrafikkvei.

Bruer og tunneler[rediger | rediger kilde]

Lengste veibroer[rediger | rediger kilde]

Lengste veitunneler[rediger | rediger kilde]

Viktige forbindelser og fjelloverganger[rediger | rediger kilde]

Forbindelser over sund, fjorder og elver[rediger | rediger kilde]

Fylkets eneste større øyforbindelse går via Flekkerøytunnelen. Nye og Gamle Varoddbrua leder europavei 18 over Topdalsfjorden i Kristiansand. Denne veien føres også over elva Otra med Oddernesbrua. Tromøybrua utenfor Arendal forbinder Tromøy med fastlandet.

Vest i fylket fører Fedafjorden bru europavei 39 over Fedafjorden i Kvinesdal kommune. I Farsund er Nordsundbruafylkesvei 43 en viktig forbindelse over Nordsundet.

Fjelloverganger[rediger | rediger kilde]

Fylkets viktigste fjellovergang er riksvei 9 mellom Hovden og Tallaksbru i Vinje. Andre fjelloverganger er fylkesvei 450 Rotemo–Dalen og den vinterstengte strekningen av fylkesvei 450 mellom Suleskar og Brokke.

Statistikk[rediger | rediger kilde]

Utvalgte tall over veinettet i Agder for året 2020:[4]

Lengde[rediger | rediger kilde]

Veier Km
Europa-/riksveier 638
Fylkesveier 3658
Kommuneveier 2813
Offentlige veier 7109
Private veier 6215
Samlet veinett 13 324

Fylkene før 2020[rediger | rediger kilde]

Før 2020 besto Agder av to fylker: Aust-Agder og Vest-Agder. Gjennom regionsreformen ble de to fylkene slått sammen til Agder fylke fra 1. januar 2020.[5]

Varoddbrua i november 2020.

Lengste bruer og tunneler i landskapet Vest-Agder[rediger | rediger kilde]

Vest-Agders lengste veibruer
  1. Vesterbrua, 679 meter
  2. Nye Varoddbrua, 663 meter
  3. Gamle Varoddbrua, 618 meter
Vest-Agders lengste veitunneler
  1. Ravneheitunnelen, 3340 meter
  2. Vatlandtunnelen, 3184 meter
  3. Flekkerøytunnelen, 2327 meter
  4. Teistedalstunnelen, 1925 meter

Lengste bruer og tunneler i landskapet Aust-Agder[rediger | rediger kilde]

E18 Sørlandsporten i Risør kommune.
Tromøybrua mellom Tromøy og Arendal.
Aust-Agders lengste veibruer
  1. Tromøybrua, 400 meter
  2. Pinesund bru, 205 meter
  3. Fennefoss bru, ca. 160 meter
Aust-Agders lengste veitunneler
  1. Blødekjærtunnelen, 922 meter
  2. Fånefjelltunnelen, 611 meter
  3. Grimstadporten, 552 meter

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b «Drift og vedlikehold av vegnettet i Agder - Agder fylkeskommune». agderfk.no. Besøkt 26. desember 2021. 
  2. ^ «E18/E39 Gartnerløkka - Kolsdalen er Sørlandets mest trafikkerte knutepunkt». Statens vegvesen. Besøkt 26. desember 2021. 
  3. ^ «Transport og kommunikasjon». Statistisk årbok 2013 – 410 Offentlige veier1, etter fylke. 1. januar 2013. Km. Oslo: Statistisk sentralbyrå. 2013. s. 343. ISBN 978-82-537-8735-0. 
  4. ^ a b «11845: Veier, parkering, belysning, holdeplasser, etter statistikkvariabel, region og år». Statistisk sentralbyrå. Besøkt 26. desember 2021. 
  5. ^ Thorsnæs, Geir (7. november 2021). «Agder». Store norske leksikon. Besøkt 26. desember 2021.