Veier i Telemark

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk

I Telemark var det pr. 1. januar 2007 til sammen 4 113 km offentlige veier, noe som utgjorde 4,43 % av landets samlede veilengde på 92 946 km. Av dette var 1 231 km riksveier/europaveier, 1 100 km fylkesveier og 1 782 km kommunale veier.[1]

Fylkets viktigste veier[rediger | rediger kilde]

Europavei 134: Vår ved Haukeliseter

Telemark har to europaveier: E18 og E134. Stamvei E18.svg går fra Langangen via Bamble og Kragerø kommune mot Gjerstad. Stamvei E134.svg går fra Notodden via Seljord til Haukelifjell. Disse er samtidig riksveier, også andre riksveier går gjennom fylket. Riksvei 36.svg går fra Bjørbekk i Porsgrunn via Porsgrunn by, Skien og til Seljord. Riksvei 9.svg går fra Tallaksbru i Vinje mot Setesdal. Riksvei 41.svg går gjennom Nissedal til Brunkeberg i Kviteseid.

Andre viktige veier i Telemark er fylkesvei 37 fra Bolkesjø i Notodden via Rjukan til Vinje og fylkesvei 38 fra Kragerø til Vinje.

Bruer og tunneler[rediger | rediger kilde]

Telemarks lengste veibruer
  1. Breviksbrua, 677 meter
  2. Grenlandsbrua, 608 meter
  3. Frednesbrua, 461 meter
Telemarks lengste veitunneler
  1. Kjørholttunnelen, 2219 meter
  2. Vågslidtunnelen, 1647 meter
  3. Presturatunnelen, 1370 meter

Viktige fjord- og elvekryssinger og fjelloverganger[rediger | rediger kilde]

Fjord- og elvekryssinger[rediger | rediger kilde]

Telemarks eneste fjordkryssing av betydning er Grenlandsbrua og Breviksbrua, som begge krysser Frierfjorden i Porsgrunn og Bamble. Grenlandsbrua er en del av europavei 18, mens Breviksbrua tidligere var en del av europaveien, nå riksvei 354. Også Langangenbruene på europavei 18 har stor betydning for samferdselen gjennom fylket.

Fjelloverganger[rediger | rediger kilde]

Den fjellovergangen som er viktigst for Telemark, er europavei 134 over Haukelifjell, selv om høyeste punkt på denne veien ligger i Hordaland. Andre fjelloverganger i fylket er riksvei 9 mellom Tallaksbru og Hovden i Setesdal, fylkesvei 45 DalenRotemo og fylkesvei 37 mellom Rjukan og Vinje.

Se også[rediger | rediger kilde]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statistisk sentralbyrå: Tabell 416: Offentlige veier etter fylke 1. januar 2007 Arkivert 14. januar 2008 hos Wayback Machine.
    Merk: Tallene er medregnet gatenettet i byene. For kommunale veier er ikke alle kommunene oppdatert.