Ukrainas geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Ukrainas geografi
Europe location UKR.png
49°00′N 32°00′Ø
Grenser Hviterussland 891 km
Ungarn 103 km
Moldova 939 km
Polen 428 km
Romania (sør) 169 km
Romania (vest) 362 km
Russland 1 576 km
Slovakia 90 km
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

603 700 km²
603 700 km²
0 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Hora Hoverla 2 061 m
Svartehavet 0 m
Landegrenser 4 558
Kystlinje 2 782 km
Naturressurser jern, kull, mangan, naturgass, olje, salt, svovel, grafitt, titanium, magnesium, kaolinitt, nikkel, kvikksølv, tømmer, dyrket mark
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet

58%
2%
13%
18%
9% (1993 est.)
Irrigert land 26 050 km² (1993 est.)
Up-map.png

Ukraina er det nest største landet i Europa. Det har en strategisk plassering i Øst-Europa, med grense til Svartehavet i sør, Polen, Slovakia og Ungarn i vest, Hviterussland i nord, Moldova og Romania i sørvest og Russland i øst. Grensen mot Russland går gjennom Azovhavet.

Den nordlige delen av Karpatene, med den høyeste toppen Hoverla på 2 061 m, strekker seg inn i Ukraina i vest, men mesteparten av landskapet består av grøderike sletter eller stepper og høysletter. Gjennom disse renner elver som Dnipro, Sivers'kyj Donets', Dnistro og den sørlige Buh, som alle renner ut i Svartehavet (Чорне море) eller det mindre Azovhavet (Азовське море). I sørvest danner Donau-deltaet (ukrainsk: Дунай, Dunaj) grensen mot Romania.

Administrativ inndeling[rediger | rediger kilde]

Ukraina er delt inn i 24 regioner (oblasti, entall oblast ), én autonom republikk (avtonomna respublika ) på Krim, og de to selvstendige byene (mista, entall misto ) Kiev og Sevastopol:

Oblast Administrasjonssentrum
Dnipropetrovsk oblast Dnipropetrovsk
Donetsk oblast Donetsk
Ivano-Frankivsk oblast Ivano-Frankivsk
Kharkiv oblast Kharkiv
Kherson oblast Kherson
Khmelnytskyj oblast Khmelnytskyj
Kiev oblast Kiev
Kirovohrad oblast Kirovohrad
Luhansk oblast Luhansk
Lviv oblast Lviv
Mykolajiv oblast Mykolajiv
Odessa oblast Odessa
Poltava oblast Poltava
Rivne oblast Rivne
Sumy oblast Sumy
Ternopil oblast Ternopil
Tsjerkasy oblast Tsjerkasy
Tsjernihiv oblast Tsjernihiv
Tsjernivtsi oblast Tsjernivtsi
Vinnytsia oblast Vinnytsia
Volyn oblast Lutsk
Zakarpattja oblast Uzhhorod
Zaporizjzjia oblast Zaporizjzjia
Zjytomyr oblast Zjytomyr

Klima[rediger | rediger kilde]

Utsikt over L'viv, hovedbyen i vest-Ukraina

Ukraina har for det meste et kontinentalklima og temperaturforhold som gir gode vekstvilkår for korn. Selv i Kiev, som ligger helt i nord, har man normal maksiumumstemperatur på 22ºC eller høyere gjennom hele sommeren. Ukraina får vanligvis nok regn- og tordenbyger om sommeren til at jordbruket får nok vann, men tørke kan av og til være et problem. Solen er sjelden langt borte om sommeren, og både våren og høsten får en del sol med færre byger enn på sommeren. I november setter vinteren inn. Snødekket ligger vanligvis på bakken i månedsvis, og elvene er ofte islagt fra begynnelsen av desember til mars. Det kan forekomme kortere mildværsperioder med temperaturer over 0ºC, men også kuldeperioder med temperaturer godt under -20ºC. Middeltemperaturen i kaldeste måned er ca. -2,5 ºC i Odessa og -5 ºC i Kiev (-4 ºC i Oslo, til sammenligning).

Krim, som strekker seg ut i Svartehavet i sør, er omtrent 5ºC varmere om vinteren, men også her kan det være lange perioder med snø. Sommeren er også litt varmere her enn i Kiev, og kysten helt sør, inkludert Jalta, har et tilnærmet middelhavsklima. Her er det mer kjølig enn kaldt om vinteren, men med litt mer nedbør enn resten av Krimhalvøya, med 1050 mm som årlig gjennomsnitt i Jalta. Snø er derimot sjelden her. Om sommeren kan været være nokså trykkende, og temperaturene holder seg stort sett mellom 20ºC og 27ºC gjennom døgnet.

De sørvestlige områdene av Ukraina, med blant annet Odessa, ligger i le for Karpatene i vest og har forholdsvis tørre forhold, med en årsnedbør på vel 400 mm i Odessa. Vestavinden kan her avløse den iskalde nordøstlige vinden fra Russland om vinteren, og temperaturene kan variere en god del fra dag til dag.

Global oppvarming har bidratt til mildere vintre også i Ukraina.

Miljø[rediger | rediger kilde]

Miljøspørsmål: Utilstrekkelig tilgang på rent vann, luft- og vannforurensning, strålingsfare i nordøst etter Tsjernobylulykken i 1986.

Miljøavtaler:
Delaktig i avtaler som omhandler: luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, utrydningstruede dyrearter, miljømidifikasjoner, miljøfarlig avfall, marin dumping, forbud mot atomprøvesprengninger, skipsforurensning, beskyttelse av ozonlaget
signert, men ikke stadfestet: Kyoto-avtalen

Dyreliv[rediger | rediger kilde]

Ukraina tilhører den palearktiske region. Landfaunaen er typisk for den østeuropeiske steppen, men er naturligvis preget av menneskeskapte påvirkninger.

Av fugler er rovfuglene godt representert, i den grad bestandene ikke er desimert pga. jakt, miljøgifter eller fordi levestedene er ødelagt. Vassdragene – særlig elvemunningene og våtmarkene – huser et mangfold av ender, måker, vadere, riksefugl osv. Dette gjelder ikke minst deler av Pripjatmyrene, som ligger på begge sider av grensen mot Hviterussland – og nordvest for Tsjernobyl. Myndighetene fant ut at disse områdene var farlige for mennesker, og så ble de like godt fredet. Våtmarkene, i den grad de ikke fryser til, er også vinterkvarterer for trekkfugler nordfra. En del ukrainske trekkfugler overvintrer på Krim.

De store, stilleflytende elvene har en rik fauna av ferskvannsfisk. Når Svartehavet periodevis har vært en veldig innsjø, har disse fiskene lett kunnet spre seg fra elv til elv – det samme kan fortsatt fisk som tåler brakkvann og fisk som går fra Svartehavet opp i elvene for å gyte. Til de siste hører støren og dens slektninger beluga (husblas-stør, hus) og sterlet (noe tilsvarende laks og sjøørret hos oss). Støren finnes således i alle svartehavselvene, men er nå blitt sjeldne pga. forurensninger og overfiske. Siden 1960-årene har en drevet oppdrett av stør. Karpefisk – både karpen selv og dens mange slektninger – er godt representert i de ukrainske vassdrag. Ikke bare er artsrikdommen stor; ofte blir individer av samme art betydelig større enn f.eks. i Norge. Dette, og mangelen på f.eks. sild og «edle» fiskeslag som laks og ørret, har bidratt til at karpefisk – og ikke bare karpen selv – er mye brukt som matfisk. I Dnepr er det tatt en malle (en slektning av karpefiskene) på 5 m og 306 kg (Muus & Dahlstrøm 1968), som skal være Europas største registrerte «rene» ferskvannsfisk (stør og beluga kan bli større, men vokser jo opp i havet). Laksefisk forekommer knapt i lavlandet, og heller ikke i Svartehavet

Se også[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Ukraina

Koordinater: 49°00′N 32°00′Ø

Kilder: Bent J. Muus og Preben Dahlstrøm 1968. Europas ferskvannsfisk. Norsk utgave ved Kjell W. Jensen. Gyldendal Norsk Forlag.