Armenias geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Armenias geografi
LocationArmenia.svg
40°00′N 45°00′Ø
Grenser Aserbajdsjan 566 km
Aserbajdsjan-Nakhitsjevan-ekslaven 221 km
Georgia 164 km
Iran 35 km
Tyrkia 268 km
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

29 743 km²
28 400 km²
1 400 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Aragats 4 090 m
Elven Araks 390 m [1]
Landegrenser 1 254 km
Kystlinje 0 km (omgitt av land)
Klima Kontinentalklima
Naturressurser Små førekomster av gull, kobber, molybden, sink, aluminiumoksid
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Avlinger
 – Beitemarker
 – Skog
 – Annet

17 %
3 %
24 %
15 %
41 %
Irrigert land 2 870 km² (1993 estimat)
Am-map1.png

Armenia er et land i Lilleasia mellom Svartehavet og Kaspihavet, som grenser mot Georgia og Aserbajdsjan i nord og øst, og Iran og Tyrkia i sør og vest.

Det historiske Armenia var mye større enn det moderne landet, som bare er 10 % av den opprinnelige størrelsen. Det inkluderte mye av det som i dag er det østlige Tyrkia. Faktisk ligger den tidligere armenske hovedstaden Ani nå i Tyrkia. Før 1915 hørte den østlige halvdelen av dagens Tyrkia til Armenia, noe det gjorde i tusenvis av år. Selv under erobringene til grekerne og romerne hadde armenerne kontroll over området sitt, og klarte å komme frem til fredelige løsninger med begge rikene. Det var først da tyrkerne utførte det armenske folkemordet i 1915 at det moderne Armenia ble opprettet.

Terrenget i Armenia består stort sett av fjellområder, med stride elver og enkelte skogsområder. Klimaet er kontinentalt med varme somre og kalde vintre. Det høyeste punktet er Aragats med 4 090 m og ingen deler av landet er lavere enn 390 meter over havet. Fjellet Ararat er et av nasjonalsymbolene til Armenia, og er det høyeste fjellet i regionen. Tidligere var fjellet en del av Armenia, men det ble gitt til Tyrkia av Sovjetunionen under Karstraktaten i 1921.

Forurensning fra giftige kjemikalier som DDT fører til at det allerede dårlige jordsmonnet er enda dårligere i flere områder av landet. Armenia prøver å få bukt med miljøproblemene sine og har etablert et miljøverndepartement, som har innført skatter på luft- og vannforurensning og deponering av fast avfall. Disse skattene blir brukt i miljøvernprogrammer. Armenia samarbeider på området med Samveldet av uavhengige stater (en gruppe av 12 tidligere Sovjet-republikker) og med medlemmer av internasjonale miljøverngrupper. Den armenske regjeringen har blant annet avgjort å stenge de armenske atomkraftverkene så snart alternative energikilder blir tilgjengelige.

Geografi[rediger | rediger kilde]

Armenia ligger i det sørlige området av Sør-Kaukasus, området sørvest for Russland mellom Svartehavet og Kaspihavet. Det moderne Armenia inneholder en del av det historiske Armenia, der senteret var dalen som elven Araks renner gjennom og området rundt Vansjøen i Tyrkia. Armenia grenser til Georgia i nord, til Aserbajdsjan i øst, til Nakhitsjevan (en enklave av Aserbajdsjan) i sørvest, til Iran i sør og til Tyrkia i vest.

Topografi og drenasje[rediger | rediger kilde]

For 25 millioner år siden ble det armenske platået dannet, og den komplekse topografien i dagens Armenia oppstod. Lille Kaukasus går gjennom de nordlige områdene av Armenia og sørøstover mellom Sevansjøen og Aserbajdsjan, og så omtrent langs grensen mellom Armenia og Aserbajdsjan til Iran. Derfor er reiser fra nord til sør vanskelige. Området er fremdeles geologiske aktivt og innimellom oppstår det katastrofale jordskjelv. I desember 1988 ble den nest største byen i landet, Leninakan (i dag Gjumri), rammet av et kraftig jordskjelv som tok livet av mer enn 25 000 mennesker.

Sevansjøen

Omtrent halvparten av Armenias areal på rundt 29 800 kvadratkilometer har en høyde på minst 2 000 meter, og bare 3 % av landet ligger under 650 meter. Det laveste punktet er i dalene til elvene Araks og Debed lengst nord, som har en høyde mellom 390 og 430 meter. Høyden til Lille Kaukasus varierer mellom 2 640 og 3 280 meter. Sørvest for fjellkjeden ligger det armenske platået, som heller sørvestover mot elven Araks og den tyrkiske grensen. Platået inneholder flere mindre fjellkjeder og utdødde vulkaner. Den største av disse vulkanene er Aragats med en høyde på 4 090 meter, som også er det høyeste fjellet i Armenia. De fleste innbyggerne bor i de vestlige og nordvestlige områdene av landet, der de to største byene, Jerevan og Gjumri (som ble kalt Aleksandropol under tsar-perioden), ligger.

Dalene til elvene Debed og Aghstev danner hovedrutene fra nord, siden de passerer gjennom fjellene. Sevansjøen, som er 72,5 km på det bredeste og 376 km lang, er den klart største innsjøen. Den ligger omtrent 2 000 meter over havet på platået. Terrenget er mest kupert lengst sørøst, som er en del av nedslagsfeltet til elven Vorotan (Bargusjat), og minst kupert i Araksdalen lengst sørvest. Det meste av vannet i Armenia renner ut i Araks eller sideelven Hrazdan, som går fra Sevansjøen. Araks danner grensen til både Tyrkia og Iran, mens Zangezurfjellene danner grensen mellom Armenias sørligste provins Syunik og Aserbajdsjan-eksklaven Nakhitsjevan.

Klima[rediger | rediger kilde]

Temperaturene i Armenia varierer stort sett enten som følge av årstidene eller med høyden. Fjellformasjonene hindrer at klimaet påvirkes av luft fra Middelhavet eller Svartehavet, og skaper store årstidsvariasjoner. På det armenske platået er middeltemperaturen om vinteren rundt 0 ºC, og midt på sommeren over 25 ºC. Den årlige normalnedbøren varierer fra 250 mm i de lavere områdene av Araks til 800 mm i høyere områder. Selv om vintrene er harde her er det vulkanske jordsmonnet svært fruktbart, og Armenia var et av verdens første jordbruksområder.

Miljøproblemer[rediger | rediger kilde]

Ararat sett fra Jerevan

På midten av 1980-tallet begynte man offentlig å diskutere miljøproblemene i landet, da de første «grønne» gruppene oppstod som følge av den kraftige luftforurensningen i Jerevan, og i kjølvannet av Tsjernobylulykken i 1986. På 1980-tallet kunne man ikke lenger se Ararat, som ligger omtrent 60 km inn i Tyrkia, og dette ble et symbol på den økte luftforurensningen i Jerevan. I 1994 ble det opprettet tre miljølover som skulle verne om miljøet, og den armenske regjeringen har et eget miljøverndepartement og -minister. Det finnes likevel ikke et større miljøvernprogram, og miljøproblemer som har oppstått har blitt tatt opp når de har oppstått.

Naturtrusler: Innimellom svært kraftige jordskjelv. Tørke.

Miljøproblemer:

  • Jordsmonnet forgiftes av giftige kjemikalier som DDT
  • Energiblokkade, som følge av en konflikt med Aserbajdsjan, har ført til avskoging for oppvarming
  • Forurensning av elvene Hrazdan og Araks
  • Tapping av vann fra Sevansjøen, som følge av strømproduksjon i vannkraftverk. Dette truer drikkevannstilførselen.
  • Atomkraftverket Metsamor er startet opp på nytt uten nødvendig sikkerhets- og støttesystemer.

Miljøavtaler: Delaktig i organisasjoner som omhandler:

Luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, ørkenspredning, miljøfarlig avfall, havrett, forbud mot kjernefysiske prøvesprengninger, vern av ozonlaget, våtmarksområde

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ (en) Armenian Travel Bureau: General Information

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Commons Commons finner du et atlas for Armenia


Koordinater: 40°00′N 45°00′Ø