Frankrikes geografi

Frankrikes geografi
46°00′N 2°00′Ø
Grenser		Andorra 56,6 km Belgia 620 km Tyskland 451 km Italia 488 km Luxembourg 73 km Monaco 4,4 km Spania 623 km Sveits 573 km Brasil 673 km Surinam 510 km Sint Maarten 10,2 km
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		643 427 km² 543 965 km² 7 730 km²
Høyder  – Høyeste  – Laveste		Mont Blanc 4 808 m Rhônedeltaet –2 m
Landegrenser		2 889 km (metropolitain) 1 183 km (Fransk Guyana) 10,2 km (Guadeloupe)
Kystlinje		3 427 km (metropolitain) 378 km (Fransk Guyana) 306 km (Guadeloupe)
Naturressurser		Kull, jernmalm, bauxitt, fisk, tømmer, pottaske, og sink
Arealbruk  – Dyrket mark  – Avlinger  – Beitemarker  – Skog  – Annet		33 % 2 % 20 % 27 % 18 %
Irrigert land		16 300 km² (1995 est.)
Frankrikes geografi på Commons

Frankrike ligger i Vest-Europa ved atlanterhavskysten (Biscayabukta og Den engelske kanal) sørøst for Storbritannia, mellom Belgia, Luxembourg, Tyskland, Sveits og Italia i nord og øst og Spania i sør, og med kystlinje mot Middelhavet i sørvest. Den sekskantede formen på fastlandet i Frankrike har gitt landet det franske kallenavnet l'hexagone.

Frankrike dekker, dersom man inkluderer den franske øya Korsika, et område på 551 695 km². Dette området kalles gjerne «la Métropole», eller «France métropolitaine». Utover dette inkluderer Republikken Frankrike også territorier i Nord-Amerika, Karibien, Sør-Amerika, det vestre og søndre Indiahavet, Stillehavet og Antarktis (mange land anerkjenner ikke de franske territorialkrav i Antarktis). Med området i Antarktis fratrukket dekkes da et område på 674 843 km².

Geografiske trekk

Frankrike består av en rekke forskjellige landskapstyper, fra klippene ved Normandie som går over i kystsletter i nord og vest, til store skogsområder i Ardennene på grensen til Belgia og Luxembourg. Landet har mange lave åser og berg, men også store fjellkjeder. I sør ligger Pyreneene og i Sørøst-Alpene. I de franske alpene finner man også Vest-Europas høyeste fjell, Mont Blanc (4807 moh). Inne i landet finnes andre fjellkjeder som Massif Central og Vogesene.

Frankrike deles mellom fire store elvesystemer hvorav tre renner ut i Atlanterhavet. De renner over det svakt lutende slettlandet i nord- og vest-Frankrike og de fruktbare områdene rundt elvene har medvirket til at landets økonomiske og politiske sentrum havnet i landets nordre deler, hvilket kan ses som en sterkt medvirkende årsak til at Paris ble landets hovedstad.

Loire idet den renner gjennom Blois

De største franske elvene er:

• Loire – renner ut i Biscayabukten og befinner seg i Frankrike fra kilden til utløpet.
• Rhône – springer ut i Sveits og kommer inn i Frankrike via Genèvesjøen for senere å møte Saône ved Lyon og deretter, som eneste store franske elv, renne ut i Middelhavet ved Marseille.
• Seine – munner ut i Den engelske kanal som eneste større elv. Viktige sideelver er Oise, Marne, Yonne og Aube.
• Garonne – har sitt utspring i Spania og passerer den franske grensen etter bare et par kilometer og passerer steder som Toulouse og Bordeaux.
• Meuse – renner fra Frankrike og ut i Belgia og Nederland.
• Rhinen – utgjør deler av Frankrikes grense mot Tyskland.

Klima

Frankrike grenser til sjø både i nord, vest og sør. Atlanterhavet i vest og Middelhavet i sør hindrer de store døgnlige temperaturvariasjonene. Normandie og Bretagne på nordvestkysten har et klima som ikke er ulikt Storbritannia, men er litt mildere og våtere enn London. De sentrale områdene av Frankrike fra Paris, gjennom Loiredalen til Strasbourg har litt mer variasjon. Området er gjerne kjent for å være lummert, men det sentrale Frankrike har ofte behagelige forhold om sommeren med temperaturer rundt 25–27 °C i snitt på dagtid. Vintrene her er derimot mer skyet og fuktige, med en god del tåke fra høsten av. Innimellom kan kaldluft fra Sibir holde temperaturen godt under 0 °C i flere dager på rad. Paris har en årlig nedbørsnormal på 619 mm, og nedbøren er jevnt fordelt gjennom året, selv om det er mye færre skyer om sommeren enn om vinteren. Varmest er det i juli med en normal maksimumstemperatur på 25 °C. Det har riktignok vært over 40 °C her. Lyon som ligger lenger sør får mer nedbør, normalen her er 813 mm i året. Her i Rhônedalen er det også oftere tordenvær enn lenger nord, og om vinteren kan kaldluften legge seg til i dalen og danne vedvarende tåke.

Siden høyden øker sørover i landet mot Alpene og Sentralmassivet er vintrene her like kalde som lenger nord, men avstanden fra havet gir gjerne flere klare sommerdager. I de østligste områdene kan det riktignok komme kraftige tordenbyger på sommerstid. Byene som ligger litt opp i høyden, som Le Puy i Sentralmassivet og Grenoble i Alpene kan være småkalde på sommerkvelder, og i januar er det ofte iskaldt her. På solrike sommerdager blir det likevel som oftest varmt, særlig mot Provence. Selv på vinteren kan varme vinder strømme ned fra Pyreneene og gi over 20 °C i Gascogne-området, for eksempel i Toulouse.

Behagelige sommertemperaturer om kvelden ved Rivieraen

Somrene langs middelhavskysten er nesten helt tørre, med en regnbyge kanskje en gang i uka. Rivieraen, også kalt Côte d'Azur, (inkludert Monaco) har normaltemperaturer over 10 °C selv i januar, og det regner bare omtrent hver tredje eller fjerde dag om vinteren. Mest regn her er det om høsten, og oktober er den våteste måneden, gjerne i forbindelse med tordenvær. Marseille har en årlig nedbørsnormal på 546 mm, mens den normale maksimumstemperaturene i juli er så høy som 29 °C. Mistralvinden, en kald nordlig vind fra Alpene, kan likevel gi ganske så sure forhold, og av og til kan vindstyrken nå full storm (25–27 m/s). Den er vanligst fra november til april langs kysten fra Toulon til Marseille. Mistralen oppstår ofte brått og varer en dag og to, før det gjerne blir mer sol, varmere og roligere vær.

Mot Pyreneene og vestkysten er klimaet en blanding av middelhavs- og atlanterhavsklima. Det er ofte regnbyger her, som innimellom kan bli kraftige. I sør er Pyreneene både høye nok og nære nok sjøen til at det kan komme snø på de høyeste toppene, men de unngår tåken som ofte forekommer på atlanterhavskysten. Omkring La Rochelle blir det en overgang fra de solrike forholdene i Aquitaine til de mer tempererte forholdene i Bretagne. Bordeaux har like milde vintre som middelhavskysten, men mindre sol og mer regn. Nedbørsnormalen her er 900 mm i året. Somrene er i snitt litt varmere enn i Paris, men østlig vind fra Sentralmassivet kan bringe temperaturene godt over 30 °C. Cherbourg i Normandie har enda våtere klima enn lenger sør, 931 mm i året, og om vinteren regner det gjerne 2 av 3 dager. Denne delen av den franske kysten kan også få en god dose med vind, særlig når lavtrykkene kommer inn i Biscayabukten vinterstid.

21 av Frankrikes 22 regioner, Korsika er ikke med på dette kartet

Regioner

Utdypende artikkel: Frankrikes regioner

«France métropolitaine» er delt inn i 18 regioner, som igjen er delt inn i 96 départements. Disse er så delt inn i 329 arrondissements, som er delt inn i 3879 kantoner, som igjen er delt inn i 36 568 kommuner (pr. 1. januar 2004).

I tillegg kommer fire oversjøiske regioner, Guadeloupe, Fransk Guyana, Martinique og Réunion som har samme status som regionene i Fastlands-Frankrike.

Frankrike har også flere andre territorier rundt om i verden, blant andre Saint-Pierre og Miquelon, Ny-Caledonia og Fransk Polynesia.

Eksterne lenker

• (en) Geography of France – kategori av bilder, video eller lyd på Commons

På Commons finnes et atlas for Frankrike