Portugals geografi

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Portugals geografi
Portugals geografi
38°43'N 8°5'W
Grenser Spania
Areal
 – Totalt:
 – Land:
 – Vann:

92 391 km²
91 951 km²
440 km²
Høyder
 – Høyeste:
 – Laveste:

Ponta do Pico
2351 m
Atlanterhavet 0m
Landegrenser 1214 km
Kystlinje 1793 km
Naturressurser fisk, skog (kork), wolfram, jernmalm, uran, marmor, dyrkbart land, vannkraft
Arealbruk
 – Dyrket mark
 – Beitemarker
 – Annet

26%
9%
20%
6,300 km² (1993 est.)
6,300 km² (1993 est.)

Portugal er en kystnasjon i sørvest-Europa. Fastlandet ligger på Den iberiske halvøy og grenser kun mot et land, Spania i øst og nord &mdash-, med totalt 1 214 km landegrense. Portugal anerkjenner riktignok ikke grensen fra deltaet til elven Caia til Cuncos delta etter Spanias okkupasjon av Olivençaterritoriet i 1801. Dette området forblir en del av Portugal selv om det er under spansk okkupasjon, og følgelig anerkjennes ikke grensene i dette området. Portugals kystlinje mot Atlanterhavet i vest er på 1 793 km. Portugal har også herredømme over Asorene og Madeira, som er strategiske punkter langs den vestre innseilingen til Gibraltarstredet mellom Atlanterhavet og Middelhavet.

Kontinentet[rediger | rediger kilde]

Fastlandet i Portugal er delt i to av landets lengste elv, Tejo. Nord for denne er landskapet fjellrikt i innlandet med et platå og fire store daler med gode forhold for landbruk.

Fra elven og sørover til Algarve er landskapet hovedsakelig åslendt med et klima som er noe varmere og tørrere enn i nord. Andre store elver er Douro, Minho og Guadiana, som i tillegg til Tejo alle har sine utspring i Spania. En annen viktig elv er Mondego, som har utspring i Serra da Estrela, det høyeste fjellet på det portugisiske fastlandet med sine 1 993 meter over havet.

Øyene[rediger | rediger kilde]

Asorene og Madeira ligger på Den midtatlantiske ryggen og noen av dem har hatt vulkansk aktivitet i nyere tid. To øyer ble i 1563 knyttet i sammen etter et vulkanutbrudd. I dag er dette øya São Miguel. Det siste vulkanutbruddet på øyene var Vulcão dos Capelinhos (Capelinhos-vulkanen) i 1957, vest på øya Faial. Dette økte arealet til øya. Dom João de Castro Bank er en stor undersjøisk vulkan som ligger midt mellom øyene Terceira og São Miguel, og som bare ligger 14 meter under havoverflaten. Den hadde sist utbrudd i 1720 og dannet da en øy som var 1,5 km lang og 250 meter bred. Denne var over vann i mange år før erosjonen brøt den ned igjen. Forskere regner med at det kan dannes en ny øy her i fremtiden. Det høyeste punktet i Portugal, Ponta do Pico på 2351 meter over havet er en gammel vulkan som ligger på øya Pico.

Kysten[rediger | rediger kilde]

Portugal har en lang kystlinje, 943 km på fastlandet, 667 km i Asorene og 250 km på Madeira og Selvagensøyene. Den portugisiske kysten er kjent for de fine strendene, særlig de langs Algarvekysten. På Porto Santo trekker sanddynene til seg mange turister. Et annet område er Ria de Aveiro (nær Aveiro, en by kalt «Den portugisiske Venezia»), som er et 45 km langt og 11 km bredt elvedelta med mye fisk og sjøfugl. Deltaet består av fire hovedkanaler med flere øyer og holmer innimellom og her møter elvene Vouga, Antuã, Boco og Fontão hverandre. Siden 1500-tallet har deltaet dannet en lagune og til alle tider har området blitt utnyttet til produksjon av salt. I romertiden ble det eksportert salt til Roma.

Varme og tørre forhold førte til mange kraftige skogbranner i sørlige og sentrale deler av Portugal og sentrale områder av Spania sommeren 2003. Da dette bildet ble tatt i januar 2004 kunne man fremdeles se spor av brannene i sentrale områder av Portugal og langs grensen til Spania i form av en mørk rødfarge.

Eksklusiv økonomisk sone[rediger | rediger kilde]

Portugals eksklusive økonomiske sone

Portugal har den tredje største eksklusive økonomiske sonen i EU og den ellevte største i verden.

Maritime krav:
kontinentalsokkel: til djup på 200 meter eller til djup som kan utnyttast.
eksklusiv økonomisk sone: 200 nautiske mil (370 km)
territorialfarvatn: 12 nautiske mil (22 km)

Innsjøer[rediger | rediger kilde]

Det finnes ingen store naturlige innsjøer på det portugisiske fastlandet, og de største vannflatene her er kunstige vannreservoar (som Alqueva-dammen på 250 km², den største i Europa). Det er derimot flere laguner i Portugal:

Noen av lagunene ligger nær Atlanterhavet, som Albufeira-lagunen (ved Setúbal-halvøya) og Óbidos-lagunen (nær Foz do Arelho, Óbidos). På Asorene er det dannet innsjøer og laguner i de utdødde vulkanene. Lagoa do Fogo og Lagoa das Sete Cidades (to små innsjøer knyttet sammen av et lite sund) er de mest kjente innsjøene på São Miguel.

Klima[rediger | rediger kilde]

Portugal utgjør den vestlige delen av Den iberiske halvøy, og møter ofte lavtrykk fra Atlanterhavet om vinteren. Det meste av nedbøren faller i Portugal og ikke mye går videre til Spania i øst. Fjellområdene i den nordlige halvdelen av Portugal forsterker denne effekten. Enkelte av de nordlige værstasjonene får like mye nedbør om vinteren som veskysten av Irland og Skottland, med snø i høyden. Lavtrykkene streifer vanligvis bare innom de sørligere områdene, som Faro og Beja, og her regner det gjerne bare et par ganger i uka om vinteren. Vintertemperaturene langs kysten er omtrent som langs kysten av Spania, men i fjellene er det vesentlig kaldere.

Om somrene er det som regel fint vær, men Atlanterhavet fører av og til med seg litt fukt over land. Temperaturene når vanligvis 24-30 ºC på ettermiddagen langs kysten, mens det er litt lavere temperaturer i fjellområdene. I den sørøstlige delen av Portugal kan det derimot bli svært varmt, og Riodades målte en gang 50 ºC. De nordlige områdene kan få en og annen regnbyge om sommeren, mens det stort sett er tørt lenger sør. Temperaturene er også behagelige om våren og høsten, og nedbøren holder seg på et minimum fra mai til november. Lisboa har en normal årsnedbør på 708 mm, og bare 17 mm av dette kommer i perioden juni-august. Porto, som ligger lenger nord på kysten, får derimot 1150 mm i året, mens Faro bare får 521 mm (7 mm fra juni til august).

Miljø[rediger | rediger kilde]

Miljøproblemer: Jorderosjon, luftforurensning fra industri og biltrafikk, vannforurensning, særlig i kystområdene.

Internasjonale miljøavtaler:
delaktig i avtaler som omhandler: Luftforurensning, biologisk mangfold, klimaendringer, ørkenspredning, utryddingstruede dyrearter, miljøfarlig avfall, havrett, avfallsdumping til sjøs, bevaring av marint liv, vern av ozonlaget, skipsforurensning, tropisk tømmer, våtmarksområder.
signert, men ikke ratifisert: Luftforurensning ved persistente og flyktige organiske stoffer, Kyotoavtalen, miljømodifisering, forbud mot atomprøvesprenginger.

Geografiske ytterpunkter:
lågaste punkt: Atlanterhavet 0 m
høgaste punkt: Ponta do PicoPico i Asorane 2351 moh


Kilder[rediger | rediger kilde]

  • Visible Earth. NASA-Goddard Space Flight Center. [1]. A collection of satellite images of Portugal and the surrounding region.
  • "Portugal." CIA World Factbook. Central Intelligence Agency. [2].
  • Symington, Martin. Portugal (Eyewitness Travel Guide series). Dorling Kindersley Publishing: 2003. ISBN 0-7894-9423-X.