Abkhasias geografi

Kart over Abkhasia

Abkhasia er en region sør i Kaukasus og er en de facto selvstendig republikk, men er internasjonalt anerkjent som en autonom republikk i Georgia, som bare har kontroll over en liten del av Abkhasia kalt Øvre Abkhasia.

Abkhasia dekker et areal på 8 600 km² i de vestlige områdene av Georgia, på nordkysten av Svartehavet. Kaukasusfjellene ligger i nord og nordøst og skiller Abkhasia fra Cricassia. I øst grenser regionen til Svanetia, i sørøst til Samegrelo og i sør og sørvest til Svartehavet.

Området er svært kupert og omtrent 75 % av arealet er regnet som fjell og åser, og bosetningene ligger hovedsakelig langs kysten i de dype dalene. Store Kaukasus går langs den nordlige grensen av regionen, med Russland på den andre siden. Fjellkjedene Gagra, Bzyb og Kodori stikker ut fra hovedkjeden av Store Kaukasus. De høyeste toppene i Abkhasia ligger i nodrøst og øst (langs grensen til Svanetia) og flere fjell strekker seg over 4 000 meter over havet. Det høyeste fjellet er Dombai-Ulgen (4 046 m). Klimaet er mildt, og i sovjettiden var området et populært feriemål, kjent som «den georgiske rivieraen».

Landskap

Innsjøen Ritsa

Landskapet i Abkhasia består av alt fra kystskoger (endemiske furuskoger nær Bitsjvinta/Pitsunda) og sitrusplantasjer til fjelltopper dekket av et evig is- og snødekke i nord. På grunn av den komplekse topografien er store naturområder i Abkhasia urørt. Derfor er store deler av Abkhasia (omtrent 70 %) fortsatt dekket av skog. Abkhasia er kjent for mange endemiske planter som man bare finner i Kaukasus, bare i Georgia eller bare i Abkhasia.

Den dypeste grotten i verden, Krubera eller Voronjagrotten ligger vest i de abkhasiske Kaukasusfjellene. Nylige målinger har vist at grotten har en høydeforskjell på hele 2 158 meter.

Sørøstlige deler av Abkhasia er dekket av skog (or, agnbøk, eik og bøk) eller sitrus- og teplantasjer. Foten av fjellene opp til en høyde på 600 meter er dekket av løvtrær med trær som eik, agnbøk, bøk og buksbom. Skogen som dekker området fra 600 til 1 800 meter består av både løv- og bartrær, og de vanligste artene er bøk, orientgran og nordmannsedelgran. Blandingskogen her har noen av de høyeste trærne i Europa og i verden, der enkelte nordmannsedelgrantrær strekker seg over 70 meter, særlig rundt innsjøen Ritsa. Sonen fra 1 800 til 2 900 meter består av enten subalpine eller alpine enger. Området over 2 900 meter er hovedsakelig dekket av snø og isbreer.

Klima

Utsikt over Kaukasusfjellene fra Pitsunda

Siden Abkhasia ligger ved Svartehavet er klimaet svært mildt. Kaukasusfjellene er også med på å holde klimaet mildt, siden det verner området fra de kalde vindene fra nord.

Kystområdene av republikken har et subtropisk klima med en årlig gjennomsnittstemperatur på 15 ºC. Gjennomsnittstemperaturen i januar varierer mellom 4 og 6 ºC, mens sommertemperaturen ligger på mellom 22 og 23 ºC. Kystområdene får sjelden frost om vinteren.

De høyereliggende områdene, over 1 000 meter, har et maritimt fjellklima, og har relativt kalde vintre og lange, varme somre. Høyder over 2 000 meter har kaldere vintre og kortere somre. Abkhasia sine høyesteliggende områder har alpint klima uten spor av sommer.

Abkhasia får relativt mye nedbør, men er kjent for det unike mikroklimaet langs det meste av kysten. Årsnedbøren varierer fra 1 100 til 1 500 mm. Foten av fjellene og de lavere fjellkjedene, og de indre dype dalane kan få opp til 1 800 mm i året. Enkelte indre områder som ikke blir påvirket av Svartehavet får minst nedbør i regionen, mens de høyereliggende fjellområdene får mellom 1 700 og 3 500 mm hvert år. Selv om kystområdene sjelden får snøfall, kommer det relativt mye snø i fjella, og snøras er en trussel for enkelte bosatte områder i nordøst. Snødybden kan være så mye som 5 meter i de høyereliggende områdene som vender mot Svartehavet.