Albanias geografi

Albania
41°00′N 20°00′Ø
Grenser		Hellas 282 km Montenegro 173 km Nord-Makedonia 151 km Kosovo 114 km
Areal  – Totalt  – Land  – Vann		28 748 km² 27 398 km² 1 350 km²
Høyder  – Høyeste  – Laveste		Korab 2 764 m Adriaterhavet 0 m
Landegrenser		720 km
Kystlinje		362 km
Klima		Middelhavsklima
Naturressurser		Petroleum, naturgass, kull, krom, kobber, tømmer, nikkel, vannkraft
Arealbruk  – Dyrket mark  – Avlinger  – Beitemarker  – Skog  – Annet		21% 5% 15% 38% 21%
Irrigert land		3 400 km² (1998 estimat)
Albanias geografi på Commons

Kart over Albania med distrikt og store byer

Satellittbilde av Albania

Kystlinje sør i Albania

Albanias geografi preges av to typer landskap. I innlandet preges landskapet av ville fjell, og utover mot kysten endrer dette seg til et slettelandskap. Albania har et totalt areal på 28 750 kilometer. Landet grenser mot Montenegro og Kosovo i nord, Nord-Makedonia i nord og øst, og Hellas i sør og sørøst. Kystlinjen er 362 km lang. Lavlandet i vest møter Adriaterhavet og det strategisk viktige Otrantosundet, der det bare er 100 km over til helen på den italienske «støvelen» og som er grensen mellom Adriaterhavet, Det joniske havet og Middelhavet. Albania har kystlinje mot både Adriaterhavet og Det joniske havet.

Grenser

Bortsett fra kystlinjen er resten av landegrensene til Albania kunstige. De ble i hovedsak etablert på en ambassadørkonferanse i London i 1912–1913. Landet var okkupert av styrker fra Italia, Serbia, Hellas og Frankrike under den første verdenskrigen, men i 1921 ble grensene satt slik som de hadde vært i 1913. Prinsippet var at grensene skulle defineres i samsvar med det som var best for det albanske folket og nasjonalitetene i de omkringliggende områdene. Den nordlige og østlige grensen skulle, så langt det var mulig, skille albanerne fra serberne og montenegrinerne, og den sørøstlige grensen skulle separere albanere og grekere. Det verdifulle, makedonske innsjøområdet i vest ble delt mellom de tre statene — Albania, Hellas og Jugoslavia — som alle hadde innbyggere som benyttet området. Siden det ikke var andre faktorer å ta hensyn til ble grenselinjene valgt slik at de best mulig skilte de nasjonale gruppene.

Det ble tatt hensyn til lokale økonomiske situasjoner. For eksempel unngikk man å trekke grensen mellom en landsby og beitemarkene til dyrene i området eller skille markedene og områdene der landbruksvarene der kom fra. Politisk press var derimot også en faktor under forhandlingene, som tok mer hensyn til maktbalansen mellom landene enn de økonomiske faktorene.

Da det ble bestemt at innsjøområdet skulle deles mellom de tre statene, krevde dette at hver av dem måtte dele lavlandet i nærheten. En slik kunstig fordeling påvirket grenselinjene både nordover og sørover. Grensen som hovedsakelig går nordover fra innsjøene ligger omtrent 15-30 km vest for vannkillet, men følger ryggen langs det østlige høylandet. Fordi forhandlerne på London-konferansen avslo å bruke vannskillet som den nordøstlige grensen til den nye staten Albania, ble de albanske innbyggerne i Kosovo innlemmet i Serbia.

Lengst nord i Albania og i de nordøstlige fjellområdene, går grensen mellom fjelltoppene og følger fjellryggen i de nordlige albanske alpene, og lenger sør Bjeshkët e nemuna. I det store og hele er det ingen naturlige grenser fra høylandet til Adriaterhavet, selv om Shkodërsjøen og en del av elva Bojana sør for innsjøen blir brukt som grense mot Montenegro i nordvest. Fra innsjøområdet i sør og sørvest til Det joniske havet krysser grensen flere rygger i staden for å følge dem.

Grensetraktaten mellom Albania og Italia fra 1992 avklarer sjøgrensen på kontinentalsokkelen i Adriaterhavet mellom de to statene.

Klima

Albania har et klassisk middelhavsklima, men har omtrent dobbelt så mye regn som for eksempel Roma i Italia. Fra november til midt på våren kan man vente regn omtrent annenhver dag, men det er også en god del sol og mildvær i løpet av vinterhalvåret. Sommeren er varm og fuktig, men en lett nordavind gir mer behagelige forhold på kysten. Omtrent en gang i uka sveiper tordenbyger innover landet og videre inn i Makedonia. Enkelte fjellområder er høye nok til å få en god del snø og kaldt vær om vinteren. Fjellområdene er ellers blant de områdene i Europa som får mest nedbør. Tirana har en årlig nedbørsnormal på 1353 mm, men i enkelte av månedene på høsten regner det ikke så mye mindre enn i Bergen.

Terreng

70 % av landet er fjellområder og ofte utilgjengelig. Resten av landet, en avleiringsflate, er dårlig drenert og det skifter ofte mellom tørke og flom. Jordsmonnet på flaten er generelt dårlig, og denne flaten kan ofte være like ugjestmild som fjellene. I elvene mellom fjellene, i innsjøområdet og i et smalt område mellom lavlandet og fjellene er derimot jorda god med nok nedbør.

Fjellene lengst nord hører til de sørlige områdene av De dinariske alpene, og mer spesifikt, Det montenegrinske kalksteinsplatået. De nordlige fjellene i Albania er mer sammenfoldet og kupert enn resten av platået. Elvene har dype daler med bratte sider og dyrkende dalbunner. Elvene er generelt ikke framkommelige, og elvene er mer til hinder enn til hjelp når det gjelder transport. Det er få veier og de som finnes er dårlige. På grunn av mangel på kontakt med omverdenen utviklet det seg et stammesamfunn her i flere hundreår. Etter den andre verdenskrigen ble det gjort mange forsøk på å innlemme folkene i dette området inn i et albansk folkeliv. Et lavt kystområde strekker seg fra de nordlige grenseområdene og sørover til nærheten av Vlorë. I snitt strekker dette området seg 15 km innover, men i Elbasan-området sentralt i Albania vider det seg ut til omtrent 50 km. Den naturlige vegetasjonen i dette området er lavt kratt, som varierer fra goldt til tett. Det er store myrområder og andre områder med bare og eroderte ørkenområder. Når man kommer litt lenger inn og landskapet begynner å heve seg, så blir nedbør mer vanlig, og vegetasjonen mye frodigere med gode jordbruksforhold. Kunstig vanning blir brukt tørrere steder for å dyrke marken.

Like øst for lavlandet ligger det sentrale høylandet, kalt Çermenikë av albanerne. Dette er et område med moderat høyde, mellom 300 og 900 meter, der bare få topper strekker seg opp mot 1 500 meter. Det går en forkasting langs den vestlige kanten av det sentrale høylandet, som ofte fører til jordskjelv, og disse er til tider kraftige.

Fjellet Çikë i sør

Selv om man har kupert terreng og noen høye topper i det sentrale høylandet, så kommer de store fjellkjedene enda lenger øst, et område med hovedsakelig serpentine steiner (som har fått navnet sitt på grunn av en matt grønnfarge og ofte flekkete utseende). Disse fjellkjedene strekker seg fra nord til sør langs nesten hele landet. I dette området finnes det mange skarpe kalksteins- og sandsteinsframbrudd, men hovedsakelig er fjellene bygd opp av avrundede fjell.

Fjellene øst for den serpentine sonen er de høyeste i Albania, der fjellkjeden Korab (Mali Korabit) strekker seg opp til 2 764 meter ved Golem Korab (Maja e Korabit). Sammen med de nordlige Albanske alpene og den serpentine sonen, er det østlige fjellområdet det mest kuperte og utilgjengelige på hele Balkan.

De tre innsjøene lengst øst i Albania, Ohridsjøen (Liqeni Ohrit), Store Prespasjøen (Prespa e Madhe) og Lille Prespasjøen (Prespa e Vogël) ligger i et naturskjønt område. Mye av terrenget rundt er ikke særlig bratt, og størsteparten av innbyggerne som bor i indre strøk av Albania bor her. Den østlige grensen til Albania går gjennom Ohridsjøen, men alt bortsett fra en liten ende av Prespa e Vogël ligger i Hellas. Hver av de to større innsjøene har et overflateareal på omtrent 260 kvadratkilometer, og Prespa e Vogël er omtrent en femtedel av disse. Ohridsjøen ligger rundt 695 meter over havet, og de to andre rundt 855 meter.

Den sørlige fjellkjeden er mer tilgjengelig enn den serpentine sonen, de østlige fjellområdene eller de nordlige Albanske alpene. Overgangen fra lavlandet er ikke like brå, og de frodige dalene er bredere. Kalkstein utgjør mye av fjellene her, og vannet sørøst for Vlorë er klart. Erosjon av mykere bergarter har skapt bredere daler i de sørlige fjellområdene enn i resten av landet. Dette har ført til flere innbyggere her, og på den måten har dette påvirket den sosiale strukturen sør i Albania.

Drenering

Elven Vjosë i sør

Kart over større elver

Nesten all nedbøren som faller i Albania renner ut i elver, som renner ut til kysten uten å renne ut av landet. I nord er det bare en liten elv som renner ut fra Albania, og i sør renner en enda mindre elv inn i Hellas. På grunn av det topografiske skillet øst for den albanske grensen, så renner mye av vannet fra de andre landene inn i Albania. En stor del av nedslagsfeltet til Hvite Drin (Drini i Bardhë), kalt Beli Drim av serberne, ligger i Methoia-området nordøst for den albanske grensen. De tre østlige innsjøene, som Albania deler med nabolandene, renner ut i Svarte Drin. Vannkillet i sør ligger også omtrent 75 km inn i Hellas. Flere av sideelvene til elven Vjosë oppstår i dette området.

Bortsett fra Svarte Drin, som går nordover og fører med seg vann fra nesten hele det østlige grenseområdet før den går vestover mot havet, renner de fleste elvene i nordlige og sentrale områder av Albania mer eller mindre direkte mot havet. I denne prosessen kutter de gjennom ryggene i stedet for å strømme rundt dem.

Nedbøren faller stort sett i de høyereliggende områdene, og vannføringen i elvene varierer mye i løpet av året, slik at de ikke har så mye økonomisk verdi for landet. De eroderer fjellene og setter av sedimenter som har dannet lavlandet nedanfor fjellområdene, og dette er en prosess som fremdeles pågår. Når det regner kan elvene ofte flomme over, og når landområdene er uttørket og trenger vanning, så er elvene vanligvis tørre. Elvene er ofte strie når de er store, og vanskelige å kontrollere, i tillegg til at de ikke er fremkommelige. Unntaket er elven Bojana. Den renner fra Shkodërsjøen til Adriaterhavet og små skip kan seile her. Elvene endrer relativt ofte elveløp på de lave slettene, slik at mye av landområdene de skaper blir liggende øde.

Drin er den største elven og har en jevn vannføring. Den får vann fra snøsmelting i de nordlige og østlige fjellene, og nedbøren i dette området er jevnere fordelt gjennom året. Vannføringen varier riktignok i denne elven også, men ikke i samme grad som lenger sør. Lengden på elven er omtrent 282 km, og den har et nedslagsfelt på 5 957 kvadratkilometer innenfor Albania. Den får i tillegg vann fra Kosovo-området og fra de indre innsjøene via andre elver, så det totale nedslagsfeltet er omtrent 15 540 kvadratkilometer.

Det er bare elvene Seman og Vjosë av de andre elvene som er lengre enn 150 km og har nedslagsfelt større enn 2 500 kvadratkilometer. Disse elvene renner gjennom de sørlige områdene, med stor variasjon i vannføringen gjennom året. Om vinteren er de store og strie, mens de nesten er helt tørre om sommeren, til tross for lengden deres. Dette gjelder også for mange av de mindre elvene, og ofte renner det ti ganger så mye vann i de om vinteren som om sommeren.

Sedimentene som elvene fører med seg fra fjellene legger seg til ro på flaten i lavlandet, og avleiringen fører til at elveleiet etter hvert blir høyere enn det omkringliggende terrenget, slik at elvene ofte endrer elveløp. Dette skaper frustrasjon for mange i området, siden dette ofte skaper sumpområder og gjør det vanskelig å bygge veier eller jernbane, i tillegg til annen bruk av de lave landområdene.

Plante- og dyreliv

En stor del av Albania var en gang i tiden dekket av skog, men av den opprinnelige vegetasjonen er det bare en brøkdel igjen på grunn av århundrer med skogbruk og beite. Mange områder er nå dekket av busker og kratt. Den gjenværende skogen består for det meste av eik, bøk og furu. Beplantning av skog er et uttalt mål for regjeringen.

Ettersom jakten tidigere var uregulert finnes det ikke mye vilt i Albania utenfor de mest avsidesliggende skogsområdene. Som eksempel på ville dyr kan nevnes ulv, villsvin, hjort samt gemser. Albania har et rikt fugleliv. Jaktlover for å bevare landets ville dyreliv har nå trådt i kraft.

Se også

• Liste over øyer i Albania
• Liste over elver i Albania

Eksterne lenker

På Commons finnes et atlas for Albania