Rovfugler

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
Rovfugler
Rødfalk, Falco naumanni
Rødfalk, Falco naumanni
Vitenskapelig(e)
navn
:
Falconiformes
Sharpe, 1874
Norsk(e) navn: rovfugler,
falkefugler
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyreriket
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Fugler
Gruppe: Eufalconimorphae
Antall arter: 64[1]
Habitat: terrestrisk, mangfoldig
Utbredelse: global, unntatt Antarktis
Delgrupper:

Rovfugler (Falconiformes) er en orden av fugler som i hovedsak består av dagaktive, kjøttetende falkelignende arter, som typisk varierer i størrelse fra små til mellomstore. Det norske navnet på denne gruppen er rovfugler, men mange kaller den også falkefugler. Dette har nylig blitt mer aktuelt, siden ordenen ikke lenger er like omfattende som tidligere antatt. Gruppen inkluderer derfor kun en familie; falkefamilien (Falconidae), med cirka 64 arter.

Taksonomi[rediger | rediger kilde]

Rajafalk
Gribbkarakara

Rovfugler (Falconiformes) var tidligere ei parafyletisk gruppe som ganske nylig ble delt. Den inkluderer derfor ikke lenger de tallrike haukene (Accipitridae) og deres nærmeste slektninger (våker, glenter, gribber og ørner med flere), som nå er skilt ut i en selvstendig ordenen; haukefugler (Accipitriformes).[2][1][3][4][5] Rovfugler som ordensnavn har derfor blitt et kontroversielt begrep, siden folk flest omtaler både haukefugler (Accipitriformes) og ugler (Strigiformes) som rovfugler (i flertallsform). I øyeblikket er det altså forskjell på rovfugler som orden og rovfugler som begrep. Derfor velger nå stadig flere å omtale Falconiformes som falkefugler.

Neoaves (moderne fugler) splittet i to linjer for cirka 79,6 millioner år siden. Disse førte etter hvert fram til dannelsen av de to gruppene Australaves (fugler med opprinnelse fra Australasia) og Afroaves (fugler med opprinnelse fra Afrika). Rovfuglene (Falconiformes) tilhører Australaves, mens flertallet av predatoriske rovfugler (kondorer, haukefugler og ugler) tilhører Afroaves.[2]

Rovfuglenes nærmeste slektninger er de to søstergruppene papegøyefugler (Psittaciformes) og spurvefugler (Passeriformes).[2]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Populærbildet av falkefugler er trolig det av typiske falker med fantastisk godt syn, usedvanlig hurtighet og styrke, lange, spisse vinger, sterke krummede og korte nebb og kraftige føtter med fire tær (tre framovervendt og en (hæltå) bakover) bestyrket med lange, dolkelignende morderiske klør. Riktignok er falkefugler rovfugler, men atferdsdiversiteten blant artene er mye større enn som så.

Høyhastighetsjegerne har kompakte kropper og spisse vinger. På grunn av den høye farten og muskuløse kroppen kan vandrefalken ta større bytter i forhold til sin egen kroppsvekt enn noen annen rovfugl. Manøvrering i skog krever som allerede nevnt avrunde kraftige vinger. Kraftbesparende glideflyging krever fremfor alt en stor vingflate.

Rovfuglenes syn omtales ofte som bemerkelsesverdig. Det skiller seg ikke fundamentalt fra vårt eget, men alle rovfugler har en utrolig god evne til å se detaljer og bevegelser.

De har kraftfulle, fjærbekledte føtter med skarpe klør. Nebbet er generelt kraftig, unntaket er rovfuglene som hovedsakelig lever av insekter.

Norske hekkende rovfugler[rediger | rediger kilde]

Eksempler på norske hekkende rovfugler.

Treliste

Atferd[rediger | rediger kilde]

Falkefuglene omfattes av mange ulike levesett, men et fellestrekk er at de lever av å jakte på andre dyr eller åtsler, som oftest virveldyr, men også insekter (først og fremst mindre falker). Noen lever solitært utenom hekketiden, andre i par, smågrupper eller til og med i sosiale flokker. Alle forsvarer imidlertid et territorium, men dette kan variere svært mye i størrelse. Noen (for eksempel eleonorafalken) kan klare seg med et fåtall kvadratmeter, mens andre (spesielt jaktfalken) i enkelte tilfeller kan kreve opp mot 1 000 km². Grupper av rødstrupekarakaraen, derimot, forsvarer et delt territorium året rundt, men kun ett par hekker. Noen arter forsvarer et permanent territorium, mens andre bare forsvarer et under hekketiden.

Falkoneri[rediger | rediger kilde]

Falkoneri er en form for hetsjakt. Rovfugler lar se dressere til å drive hetsjakt på småvilt og andre fugler. Det er spesielt ørner og falker som brukes, ofte jaktfalk eller kongeørn. Selve akten kalles falkonering og de som holder på med dette kalles falkonerere.

Falkoneri hadde høy status i Europa under middelalderen, men er nå blitt uvanlig og ofte ulovlig. Det finnes imidlertid fortsatt falkoneri i noen europeiske land, for eksempel i Storbritannia og Spania. I flere land utenfor Europa er falkoneri fortsatt i bruk for matauk. I andre land brukes slike fugler aktivt til å beskytte fly og flyplasser, gjennom at rovfuglene jager vekk andre fugler, som ellers kan have i jetmotorene til flyene og forårsake store katastrofer.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b White, C.M., Olsen, P.D. & Kiff, L.F. (2016). Falcons, Caracaras (Falconidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  2. ^ a b c Jarvis, E. D.; Mirarab, S.; Aberer, A. J.; et al. (2014). «Whole-genome analys,es resolve early branches in the tree of life of modern birds». Science, 346 (6215), s. 1320–1331. doi:10.1126/science.1253451. 
  3. ^ Kemp, A.C. (2016). Secretarybird (Sagittariidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  4. ^ Poole, A.F. (2016). Osprey (Pandionidae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.
  5. ^ Thiollay, J.M. (2016). Hawks, Eagles (Accipitridae). In: del Hoyo, J., Elliott, A., Sargatal, J., Christie, D.A. & de Juana, E. (eds.). Handbook of the Birds of the World Alive. Lynx Edicions, Barcelona.

Se også[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]