Beite

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Gå til: navigasjon, søk
Beitende kyr

Et beite er en betegnelse for jordbruksarealer der husdyr fritt kan ete gress og andre næringsvekster. Arealene kan være innmark eller utmark, og beite kan være en av flere måter å bruke arealet på i en årssyklus.

Beitearealene[rediger | rediger kilde]

Fra gammelt var det den nærmeste utmarka omkring garden som var det viktigste beiteområdet for kyrne. Hestene kunne slippes på beite i hestehagen mellom arbeidsøktene. Hestehagen finnes mange steder bevart som stedsnavn. Sauebeitet var gjerne lengre unna gården, siden de ikke skulle inn hver kveld; og typisk var at mange små øyer i den norske skjærgården ble brukt til sauebeite. Seterdrift var en måte å utnytte mer fjerntliggende beiteområder til fjells eller i skogen.

Gjerder og sommerfjøs[rediger | rediger kilde]

Husdyr på beite kan få avgrenset sitt beiteområde ved hjelp av gjerder, og her er det to prinsipper: Husdyra kan gjerdes ute eller gjerdes inne. Inntil midt på 1900-tallet var det vanligst å gjerde dyra ute fra områder der de ikke var ønsket, mens det i dag er vanligst å gjerde dyra inne. Bare der dyra beiter i store utmarksarealer eller på fjellet er det uvanlig å gjerde.

Gjerdet omkring gårdens innmark skulle i det meste av beitetida holde husdyra vekk fra innmarka, der en dyrket korn og andre åkervekster. Bøgarden kalles dette gjerdet på Vestlandet, og her betyr innmark, og garden er gjerdet, altså gjerdet omkring innmarka.

Fra utmarka kunne det være en inngjerdet vei for husdyra inn mot fjøset, og denne kunne kalles fegate eller gutu. En ønsket mest mulig gjødsel til bruk på korn- og potetåkrene, derfor ble kyr gjerne satt på bås om natta. Bruk av sommerfjøs var en annen måte å sikre seg mer gjødsel på, og sommerfjøset var gjerne plassert i bøgarden.

Der det var knapt med beite i forhold til antall husdyr kunne også utmarka bli oppdelt med gjerder.

Beite og årssyklus[rediger | rediger kilde]

Det typiske var at husdyra beitet forskjellige arealer i ulike tider av beitesesongen. Om våren kunne dyra først slippes på innmarka, noen dager, før det meste av sommeren beitet i ulike deler av utmarka. Når alt som var dyrket på innmarka var kommet i hus om høsten kunne husdyra få beite der til de ble satt på bås.

Beitsyklusen gjennom året varierte mye fra den ene økologiske sonen til den andre.

Vinterbeite for sauer kunne forekomme i lyngheiområdene langs kysten av Norge.

Transhumans er en type beitedrift der husdyra, spesielt sauer, drives fra sommerbeite til vinterbeite, og disse kunne ligge langt fra hverandre. Bruk av sommer- og vinterbeite i reindrift er et norsk fenomen som kan karakteriseres som transhumans.

Beite og miljø[rediger | rediger kilde]

Beiter gir bedre trivsel og livskvalitet blant husdyrene enn om de var inne i fjøs. Problemer med beiter kan være at snyltere og parasitter lett finner veien til husdyrene. Beiter blir ofte raskt nedspist og nedtråkket av husdyrene dersom mange dyr går på samme område. Samtidig er jevnlig beiting, kanskje i kombinasjon med slåttonn, viktig for å holde beitelandskapet i hevd. Innmark som ikke holdes i hevd betegnes som gjengroingsareal. Her gjør husdyr en viktig jobb ved å beite ned ungtrær.

Beitelandskapet vil ta karakter etter hvilke dyr som beiter på det. Geit f.eks er altetende, mens sau unngår visse gresstyper med harde skarpe blad. Dersom gresset ikke blir slått i slåttonna vil disse gresstypene danne karakteristiske tuer som endrer beitets utseende på få år. Dette er bare ett eksempel på hvordan kulturlandskapet og artsmangfoldet i det bestemmes av hvordan jordbruk og dyrehold drives.

Beiting og gjengroing[rediger | rediger kilde]

Årlig slippes 2 millioner sauer og lam på beite i utmark, dvs beiteområder i skog og fjell som ikke er inngjerdet. Tilbakegangen i antall sauebønder gjør at gjengroing er et problem her også. Gjengroing på setrene er mest iøynefallende.

Flere forhold er medvirkende til tilbakegangen i norsk landbruk og redusert bruk av beitearealer. Tap til rovdyr kan vere av betydning lokalt, men andre økonomiske forhold er viktigere for å forklare gjengroingen på nasjonalt plan.

Se også[rediger | rediger kilde]