Litauens geografi

Litauens geografi
56°00′N 24°00′Ø
Grenser		Hviterussland 502 km Latvia 453 km Polen 91 km Russland (Kaliningrad oblast) 227 km
Areal  – Totalt  – Land		65 300 km² 65 300 km²
Høyder  – Høyeste  – Laveste		Aukštojasbakken 294 m Rusneområdet -2 m
Landegrenser		1 273 km
Kystlinje		99 km
Klima		Maritimt
Naturressurser		Kalkstein, leire, kvartssand, dolomitt, torv, dyrkbar mark
Arealbruk  – Dyrket mark  – Avlinger  – Beitemarker  – Skog  – Annet		35% 12% 7% 31% 15%
Irrigert land		430 km² (1993 est.)
Litauens geografi på Commons

Litauens geografi omhandler de geografiske forholdene i den største og mest folkerike av statene i Baltikum. Litauen, som ligger mellom Latvia, Hviterussland, Polen og Russland, har en 99 km lang kystlinje, men bare rundt 38 km ligger ut mot den åpne Østersjøen. Litauens store isfrie havn i Klaipėda ligger ved den trange munningen til Den kuriske bukten, en lagune som strekker seg sørover til Kaliningrad og som er skilt fra Østersjøen av Den kuriske halvøy med sine fantastiske sanddyner.

Elven Nemunas og noen av sideelvene til denne brukes til båttrafikk (i 2000 fraktet innlandsskip 900 000 tonn kargo, som er rundt 1 % av den totale godsfrakten i landet). Etter siste istid framstår Litauen som ganske flatt, med unntak av noen mindre fjell i vest. Terrenget preges av mange små innsjøer, og blandet skog dekker 30 % av arealet. Vekstsesongen strekker seg over 169 dager i øst og 202 dager i vest. Kalkstein, leire, sand og grus er landets viktigste naturressurser, men det spekuleres i om kontinentalsokkelen kan romme rundt 1,6 millioner m³ (10 millioner fat) råolje og man tror at områdene i sørøst kan by på store forekomster av jernmalm og granitt. Ifølge noen geografer ligger Europas geografiske sentrum like nord for Litauens hovedstad Vilnius.

Fysiske omgivelser

Litauen ligger på den østre kysten av Østersjøen. Landets grenser har forandret seg flere ganger siden 1918, men de har vært stabile siden 1945, dog med en del grensejusteringer etter frigjøringen i 1991. Litauens areal er per i dag på rundt 65 303 km².

Landets nabo i nord er Latvia. De deler en grense på 453 km. Den østlige grensen mot Hviterussland som også er EU og fra desember 2007 Schengensamarbeidets østgrense, er noe lengre, 502 km, mens grensen mot Polen i sør er på bare 91 km. Denne grensen er likevel ganske travel på grunn av den internasjonale trafikken som passerer her. Litauen har også en 227 km lang grense mot Russland og den russiske enklaven Kaliningrad oblast som rommer byen Kaliningrad. Kystlinjen er på 99 km.

Topografi, drenering og klima

Reliefkart over Litauen

Litauen ligger på kanten av den østeuropeiske slette. Landskapet ble formet av isbreene i den siste istiden, som trakk seg tilbake for 25–25 000 år siden. Terrenget varierer mellom moderat lavland og høyland. Det høyeste punktet er ikke mer enn 297 moh, og ligger i de østre delene av republikken. Landskapet er perforert av 2 833 innsjøer over 10 000 m² og rundt 1 600 mindre sjøer. De fleste innsjøene ligger i de østlige delene av landet. Litauen har også 758 elver som er lengre enn 10 km. Den største av dem er Nemunas, som er 917 km lang og har sitt utspring i Hviterussland. Andre store elver er Neris (510 km), Venta (346 km), and Šešupė (298 km). Det er likevel bare rundt 600 km av elevene som kan navigeres av båter.

Landet var en gang dekket av store skogsområder, idag er bare rundt 30% dekket av skog. Dette er for det meste furu, graner og bjørk, ask og eik forekommer, men er langt mindre vanlig. Skogene er rike på bær og sopp i tillegg til et rikt variert planteliv.

Det meste av Litauen ligger bare et par timers kjøretur fra Østersjøen og har et temperert og maritimt klima. De indre områdene av landet, inkludert turistområdene Vilnius og Trakai, har derimot større temperaturforskjeller mellom sommer og vinter. Vinteren er kald over hele landet, men kystområdene er en god del mildere enn resten av landet, og kan ha perioder med plussgrader. Sørvestlige deler av kysten er opp til 2ºC varmere enn innlandet om vinteren. Det er snøfall med jevne mellomrom, og på kysten av og til regn. Somrene er milde, og innimellom kan det bli nokså varme dager i juli og august. Sommeren og våren er som regel den våteste tiden på året, selv om det ikke kommer de store mengdene. Vilnius har en årlig nedbørsnormal på 662 mm. Ellers i landet varierer det mellom 717 mm på kysten og 490 mm øst i landet.

Temperaturmålinger fra Baltikum har funnet sted i 250 år. Dataene viser at det var en varmere periode på slutten av 1800-tallet, og at det 19. århundre var relativt kjølig. En oppvarming tidlig i det 20. århundre kulminerte på 30-tallet, etterfulgt av en kortere periode med kjøligere vær fram til ca. 1960. Etter dette har trenden vært varmere vær.

Litauen opplevde en tørkeperiode i 2002, noe som forårsaket en serie skogbranner. I 2006 opplevde landet en hetebølge som også rammet store deler av nordvesteuropa.

Miljøet

Den litauiske regjeringen er bekymret for slitasje og nedbryting av miljøet i landet, og har derfor opprettet en rekke nasjonalparker og reservater. Landets flora og fauna har blitt hardt rammet av en nærmest fanatisk drenering av land til jordbruksformål. Andre miljøproblemer har også oppstått som følge av lite miljøvennlig industri, som for eksempel kjernekraftverket i Visaginas øst i Litauen. Dette kjernekraftverket driver fortsatt to reaktorer lik dem som var i drift i Tsjernobyl. Kjemiske fabrikker og andre industrier forurenser fortsatt luften i landet, i tillegg til å tømme avfall i elver og innsjøer. Ifølge beregninger gjort av eksperter er en tredjedel av Litauens areal til enhver tid dekket av forurenset luft. Problemet er størst i og omkring de største byene som Vilnius og Kaunas, men også i andre byer som Jonava, Mažeikiai, Elektrėnai og Naujoji Akmenė.

Vannkvaliteten har også vært et problem. Byen Kaunas, med en befolkning på rundt 400 000, fikk ikke et vannrenseanlegg før i 1999. Før dette ble kloakken tømt direkte ut i elven Neman. Forurensningen av elver og innsjøer er en arv etter Sovjetregimets likegyldighet til miljøspørsmål. Flere strender, som ved det velkjente feriestedet Palanga, stenges med jevne mellomrom fordi vannet er forurenset. Mange skoger er dessuten skadet som følge av sur nedbør.

Av sovjetrepublikkene var Litauen blant de første som innførte miljøreguleringer. Men på grunn av det stadige presset fra Moskva om produksjonsøkning og utallige lokale overtredelser, utdatert teknologi og politisk apati sliter Litauen idag med store miljøproblemer.

Naturressurser

Selv om Litauens landskap er vakkert er det relativt fattig på naturressurser. Republikken har store mengder kalkstein, leire, kvartssand, og dolomitt, som er godt egnet til å lage høykvalitets sement, glass og keramikk. Det er også rikelig tilgang på vann, men energikilder og råvarer til industrien er mangelvare. Det ble oppdaget olje i Litauen på 1950-tallet, men det er likevel bare få borerigger i drift. Det anslås at det er mulig å utnytte oljeressurser som ligger i Østersjøen kommersielt, men mengdene her vil bare kunne dekke 20% av Litauens petroleumsbehov de neste 20 årene.

Andre naturressurser: torv, dyrkbar mark

Eksterne lenker

• (en) Geography of Lithuania – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
• (en) Geography of Lithuania – galleri av bilder, video eller lyd på Commons
• Kursiu Nerija National Park

På Commons finnes et atlas for Litauen