Metrobuss

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Metrobuss
Metrobuss på linje 2 ved Trondheim sentralstasjon 5. august 2019, tre dager etter åpningen av systemet.
Metrobuss på linje 2 ved Trondheim sentralstasjon 5. august 2019, tre dager etter åpningen av systemet.
Basisdata
Transporttype Bussmetro (dobbeltleddbuss)
Sted Trondheim
Åpnet 3. august 2019; 8 dager siden (2019-08-03)
Drift
Eier AtB
Operatør Vy Buss, Tide Buss
Antall linjer 3
Antall stasjoner Ca. 150
Holdeplass for Metrobuss i Trondheim på Dalen Hageby
Metrobussholdeplass på Grillstad linje M1, nesten fullført sept. 2018

Metrobuss er tre busslinjer i Trondheim med tilhørende 24 meter lange dobbelleddbusser som ble satt i drift fra 3. august 2019.[1]

Beskrivelse[rediger | rediger kilde]

Metrobuss administreres av selskapet AtB, som fra før av administrerer kollektivtrafikken i Trondheim og hele Trøndelag. Bussene opereres av AtBs underleverandører Vy Buss og Tide Buss, med henholdsvis 44 og 14 busser.

Oppstarten 3. august 2019 ble rapportert som relativt vellykket.[2]

Metrobussene er en del av Miljøpakke Trondheim, og gikk tidligere under navnet Superbuss.[3][4] For å betjene de 24 meter lange metrobussene er det bygd særskilte plattformer med plass for flere busser etter hverandre, lange leskur med sanntidsinformasjonstavler og billettautomater.[5] Den første av disse holdeplassene ble oppført på Dalen Hageby allerede i 2017.

Det bygges omlag 130 lengre bussholdeplasser med akseptabel standard, hvorav mange av disse må bygges opp på nytt ved eksisterende holdeplasser, mens andre legges til nye steder siden avstanden mellom holdeplassene økes i forhold til tidligere ruter. Det bygges åtte omstigningspunkter, seks knutepunkter og ca. ti kilometer med nytt kollektivfelt på eksisterende veitrasé. Også flere strekningstiltak med hensyn til geometri må iverksettes, samt fremtidig utvidelse av Elgeseter gate, Innherredsveien, Olav Tryggvasons gate og Kongens gate.

Prosjektet har blitt kritisert for kostnadene, leddbussenes framkommelighet vinterstid, mer behov for overgang mellom bussruter, større andel ståplasser enn sitteplasser, og for tilgjengelighet for rullestolbrukere.

Hovedlinjer[rediger | rediger kilde]

De 58 bussene trafikkerer tre linjer på tvers av Trondheim[6]:

Flere busslinjer på tvers med bussbytte på holdeplasser ved de tre hovedlinjene for Metrobuss.

Omstignings- og knutepunkter[rediger | rediger kilde]

Omstigningspunkter og knutepunkter er metrobusstasjoner der man enkelt kan bytte mellom metrobusslinjer og bydelslinjer.[7]

  • Ranheim: Omstigningspunkt ved endeholdeplassen til linje 1, der avganger vil korrespondere med lokalruter til Reppe og Værestrøa.
  • Skovgård: Omstigningspunkt som betjenes av linje 1, og bydelslinjer til Vikåsen, Brundalen, Charlottenlund, og Stjørdal.
  • Strindheim: Viktig knutepunkt i den nye rutestrukturen, der man kan bytte mellom flere bydelslinjer som tillater reiser på tvers av byen uten behov til å reise via sentrum. Knutepunktet betjenes av linje 1 og er endeholdeplassen til linje 2.
  • Trondheim sentralstasjon: Knutepunkt for alle typer reisende, der man vil kunne bytte mellom linje 2, bybusser, regionsbusser og tog.
  • Prinsenkrysset: Allerede et viktig knutepunkt i den tidligere rutestruktur, der man kan bytte mellom de tre metrobusslinjene, tolv bydelslinjer og trikken.
  • Studentersamfundet: Omstigningspunkt som betjenes av alle tre metrobusslinjer.
  • Lerkendal: Viktig knutepunkt i den nye rutestrukturen der man, i likhet med Strindheim, kan bytte mellom flere bydelslinjer som tillater reiser på tvers av byen uten behov til å reise via sentrum. Betjenes av linje 1 og 2.
  • Tonstad: Svært viktig omstigningspunkt i den nye rutestrukturen, der man enkelt kan bytte mellom linje 1 og 2 til matebusser som betjener Flatåsen, Tillerringen og Sjetnemarka.
  • Tiller: Nytt knutepunkt skal bygges utenfor City Syd, der man vil kunne bytte mellom linje 1 og lokalruter til Melhus og Klæbu utenfor rush-tiden.
  • Heimdal: Nytt knutepunkt skal bygges ut ved Heimdal Stasjon, der man kan bytte mellom linje 1 og 2, tog, og lokalruter til Flatåsen, Tillerringen, Klett, Ringvål, Sandmoen, Spongdal, Heggstadmyra og Lundåsen.
  • Lund: Omstigningspunkt ved endeholdeplassen til linje 1 og 2.
  • Hallset: Omstigningspunkt ved endeholdeplassen til linje 3, der man kan bytte til lokalbuss som betjener Buenget, og buss til Granåsen og Flatåsen utenfor rush-tiden.
  • Voll: Omstigningspunkt ved Voll Studentby som betjenes av linje 3.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Om Metrobuss». Miljøpakken. Besøkt 21. februar 2019. 
  2. ^ «Har folk ute for å bistå passasjerer mandag». Adresseavisen. 5.8.2019. s. 10-11. 
  3. ^ Adressa.no 9.6.2017: Nå heter det ikke lenger superbuss. Av Ann Iren Bævre
  4. ^ Adressa.no – 11 ting du trenger å vite om superbuss (Av Roy Tommy Bråten. Publisert 23. februar 2017, besøkt 6. september 2018)
  5. ^ AtB.no – Slik blir stasjonene og holdeplassene (Besøkt 6. september 2018)
  6. ^ «Slik blir linjene fra august 2019». AtB (norsk). Arkivert fra originalen 9. november 2018. Besøkt 8. november 2018. 
  7. ^ «Miljøpakken » Knute- og omstigningspunkt for Metrobuss». miljopakken.no. Arkivert fra originalen 10. januar 2019. Besøkt 10. januar 2019. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]