AtB

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til: navigasjon, søk
AtB AS
AtB AS
Volvo-buss fra Nettbuss Trøndelag ved Trondheim S.
Org.formaksjeselskap
Org.nummer994 686 011
Etablert15. september 2009
HovedkontorTrondheim
Bransjekollektivtransport
Adm. dir.Janne Sollie
Nettsidehttp://www.atb.no/
Solaris Urbino 12 LE CNG i AtBs farger ved holdeplassen i Munkegata.
AtB AS drifter Hurtigbåter i Trøndelags-distriktet. Her ser vi MS Agdenes, reservefartøy for FosenNamsos på sambandet Trondheim- Vanvikan.

AtB AS («A til B» med trøndersk uttale) er kollektivtransportforvalter for Trøndelag og er organisert som et aksjeselskap. AtB skal planlegge, bestille, markedsføre og utvikle kollektivtrafikken i fylket. Takster fastsettes av fylkeskommunen som ledd i budsjettbehandlingen. AtB har tre hovedfinansieringskilder: Billettinntekter, tilskudd fra Trøndelag fylkeskommune og Miljøpakken. AtB har kundesenter i Kongens gate 34 i Trondheim, der også hovedkontoret ligger.

AtB overtok som kollektivtransportforvalter for busstrafikken i Trondheim i 2010, sporveistrafikken på Gråkallbanen og øvrig busstrafikk i Sør-Trøndelag i 2011, hurtigbåtruter i 2012 og 2014, ferger i 2015, og i 2018 ble også det tidligere Nord-Trøndelag innlemmet etter at de to fylkene ble slått sammen til det nye fylket Trøndelag.

All operativ kjøring utføres på AtBs vegne av operatørselskaper på kontrakt med AtB. Busstrafikken i sørfylket utføres per 2018 på anbudskontrakter av Boreal Buss, Nettbuss, Tide Buss og Trønderbilene, hurtigbåt- og fergetrafikken av Fosenlinjen, FosenNamsos Sjø og Norled, mens sporveistrafikken utføres av Boreal Bane. Fram til 2019 utføres busstrafikken i nordfylket på konsesjonskontrakter av Steinkjerbuss, Trønderbilene og en rekke andre små busselskaper.

Historie[rediger | rediger kilde]

Selskapet ble etablert 15. september 2009 under det midlertidige navnet Trøndelag kollektivtrafikk AS, mens det endelige navnet AtB ble presentert 1. desember 2009.[1] Selskapet endret formelt navn til AtB AS i starten av 2010.[2]

AtB overtok 1. august 2010 ansvaret for forvaltningen av busstilbudet i Trondheim, som fram til da var utført av Team Trafikk.[3] 1. januar 2011 ble ansvaret for forvaltningen av all øvrig ikke-kommersiell busstrafikk i Sør-Trøndelag og trikken på Gråkallbanen overtatt.[4] Forvaltningsansvaret for båttilbudet på «Øyrekken» ble overtatt 1. januar 2012,[5] mens øvrig hurtigbåttrafikk ble overtatt 1. januar 2014[6][7] og fergetrafikken 1. januar 2015.[8] Da de to Trøndelagsfylkene ble slått sammen 1. januar 2018 overtok AtB også ansvaret for kollektivtrafikken i det tidligere Nord-Trøndelag.[9]

Sanntid vist på skjerm i Munkegata i Trondheim sentrum.

AtB inngikk i slutten av 2009 avtale med Swarco Norge AS om levering av system for sanntidsinformasjon og signalprioritering i Trondheimsregionen (SISST). Systemet ble satt i drift februar 2011 med skjerm på 35 holdeplasser og signalprioritering i enkelte lyskryss, mens det ble ferdig utbygd i løpet av 2013.[10] Totalt var det da installert utstyr i ca. 260 busser, 100 holdeplasser og 45 signalanlegg. Prosjektet ble utført i samarbeid med Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune.

I forbindelse med at Nord- og Sør-Trøndelag ble slått sammen til ett fylke fra 1. januar 2018 ble antallet takstsoner i det nye fylket redusert fra 810 til kun 13, noe som fører til betydelig lavere takster på en del lengre reiser, selv om prisen per takstsone gikk opp.[11]

Bussanbud[rediger | rediger kilde]

Nord-Trøndelag var blant de norske fylkene som tidlig prøvde seg med bussanbud, men valgte å ikke fortsette med det. Fire mindre ruteområder hadde trafikkstart i 1997 og fem års kontraktvarighet. Disse var Verran/Steinkjer/Snåsa som gikk til Fylkesbilene i Nord-Trøndelag (FBNT, senere Trønderbilene), skolerute Åsen (Levanger) til Bilruta Frosta–Åsen, skolerute Vesdal/Inderøy til FBNT og skolerute Nærøy til Sturla Fjær på Ottersøy.[12]

Det første anbudet i Sør-Trøndelag omfattet bybussrutene 4, 5, 6, 7, 9, 13, 43 og 777 i Trondheim, hvorav de fleste var blant de mest trafikkerte i byen, og hadde trafikkstart 23. august 2010. Nettbuss-eide Team Trafikk, som fra før av hadde all busstrafikken i Trondheim på konsesjonskontrakt ble i november 2009 tildelt anbudet foran Tide Buss, Trønderbilene og Veolia Transport Sør.[13] I neste anbudsrunde ble resten av Team Trafikks busstrafikk i Trondheim, Klæburutens trafikk i Klæbu og Nettbuss Trøndelags trafikk i Malvik tatt med. Ruteområde 1 omfattet Klæbu inkludert ruter til Trondheim, ruteområde 2 og 3 omfattet forskjellige deler av bytrafikken i Trondheim, mens ruteområde 4 omfattet trafikken i Malvik inkludert en gjennomgående rute til Melhus. I desember 2010 ble ruteområde 1 og 2 tildelt Trønderbilene, ruteområde 3 ble tildelt Tide Buss, mens Nettbuss Trøndelag vant trafikken de fra før av hadde i ruteområde 4. Kontraktene for Trondheim hadde trafikkstart 22. august 2011, mens de andre hadde trafikkstart 1. januar 2012.[14][15]

I desember 2011 ble anbud for «Rutegående kollektivtrafikk med stor buss i regionene i Sør-Trøndelag» utlyst. Dette gjalt hovedsakelig langruter og vanlige lokalruter kjørt med stor buss (12 meter lang eller større). Ruteområde 1 omfattet området sør for Trondheim og øst for Orkanger, ruteområde 2 omfattet det gjennomgående rutetilbudet fra Frøya i vest til Tydal i øst, mens ruteområde 3 omfattet Fosenhalvøya opp til Osen.[16][17] I juli 2012 ble ruteområdene 1 og 2 tildelt Boreal Transport Midt-Norge,[18] mens ruteområde 3 ble tildelt Trønderbilene.[19] I mai 2012 ble det kompletterende anbudet «Lokal kollektivtrafikk i regionene I Sør-Trøndelag» utlyst, som gjalt vanlige skoleruter og ellers ruter med mini- og midibusser.[20] Anbudet ble kansellert i august og utlyst på nytt i oktober samme år fordi man oppdaget store usikkerheter rundt setekapasitet og rutetider for skoleskyssen, og derfor trengte mer tid til kvalitetssikring. Tilbudsfristen i starten av desember ble for ett av ruteområdene utsatt helt til starten av januar 2013 på grunn av ytterligere kvalitetssikring. Ruteområde 1 omfattet kommuner sør og øst for Trondheim, ruteområde 2 omfattet kommuner vest for Trondheim, mens ruteområde 3 omfattet kommuner på Fosen.[21][22] I februar 2013 ble ruteområde 1 tildelt Nettbuss Midt-Norge,[23] ruteområde 2 ble tildelt Boreal Transport Midt-Norge,[24] mens ruteområde 3 ble tildelt Trønderbilene.[25]

I januar 2017 utlyste AtB nytt anbud for samtlige ruteområder i Stor-Trondheim, altså de som hadde trafikkstart i 2010 og 2011. Anbudet ble delt inn i to ruteområder, der ruteområde 1 omfatter ruter med utgangspunkt fra depot på Sandmoen, mens ruteområde 2 omfatter ruter knyttet til depot på Sorgenfri.[26][27] Ruteområdene ble i juli 2017 tildelt henholdsvis Nettbuss og Tide Buss.[28] Med dette anbudet og tilhørende omlegging av kollektivtrafikken satser AtB tungt på å innføre bussmetro i Trondheim med krav om minst 23,5 meter lengde på metrobussene, noe som den belgiske produsenten Van Hool er alene om å tilby på det norske markedet.[29] Trafikkstart er 3. august 2019 og kontraktene varer i ti år fram til august 2019.

Etter to tiår uten ytterligere anbudsrunder i kollektivtrafikken i Nord-Trøndelag ble anbud for busstrafikken i Stjørdal og Meråker utlyst i desember 2016. Anbudet har trafikkstart 1. juli 2018 og gjelder i kun tre år, fram til august 2021, men med mulighet for folenging i inntil to år.[30] Dette sammenfaller med når de øvrige kontraktene i ruteområdet øst for Trondheim opphører, som altså gir en pekepinn om at de er forventet å utlyses samlet i neste andbudsrunde. Kontrakten for anbudet ble i juni 2017 tildelt Nettbuss, som fra før av hadde den aktuelle trafikken på konsesjonskontrakt.[31]

Den øvrige busstrafikken i det tidligere Nord-Trøndelag kjøres på konsesjonskontrakter som utløper 30. juni 2019.[32] Det er ventet at det vil bli utlyst anbud for disse områdene i løpet av 2018, med trafikkstart 1. juli 2019. Dette er grunnet EUs kollektivtransportforordning, som krever at alle kollektivtrafikkontrakter over en viss størrelse skal være anbudsutsatt og trådt i kraft senest 3. desember 2019.[33] Siden 2017 er Nord-Trøndelag det eneste området i Norge hvor anbudskontrakter i kollektivtrafikken ikke er generelt innført.

Hurtigbåt- og fergeanbud[rediger | rediger kilde]

AtB lyste i januar 2011 ut anbud for hurtigbåtsambandet Frøya – «Øyrekken» med planlagt trafikkstart 1. juli 2012. Da det innen tilbudsfristen i april kun var kommet inn ett tilbud valgte AtB å avlyse hele anbudskonkurransen.[34][35]

I juni 2012 ble all trafikk med rutebåt i Sør-Trøndelag, inkludert trafikken i det avlyste anbudet, og fylkeskryssende ruter til Nord-Trøndelag og Kystekspressen til Kristiansund, lagt ut på anbud i til sammen tre pakker med trafikkstart 1. januar 2014. Pakke 1 omfattet Dyrøy – Mausundvær – Sula – «Øyrekken», pakke 2 omfattet bygderuta i Osen, mens pakke 3 omfattet de fylkeskryssende rutene Trondheim – Vanvikan og Trondheim – Kristiansund.[36] Opprinnelig ble anbudet i november 2012 tildelt Boreal Transport Nord,[37] men FosenNamsos Sjø, som hadde rutene på konsesjonskontrakt, klagde på avgjørelsen og fikk medhold i at AtB måtte avvise Boreals anbud, og dermed ble FosenNamsos Sjø i februar 2013 til slutt tildelt kontrakten.[38][39]

Det første fergeanbudet i regi av AtB ble utlyst i juni 2013, hvor pakke 1 omfattet fergesambandet Brekstad–Valset, mens pakke 2 omfattet sambandene Dypfest–Tarva og Garten–Storfosna / Garten–Storfosna–Leksa–Værnes. Begge pakkene skulle ha trafikkstart 1. jaunuar 2015 og gjelde fram til 31. desember 2024.[40] Pakke 1 ble tildelt Norled, mens pakke 2 ble tildelt Fosenlinjen. Fosenlinjen fikk stanset tildelingen av kontrakten til Norled på bakgrunn av at marginen i forhold til deres eget tilbud var for liten.[41] Dermed valgte AtB å avlyse anbudet for pakke 1 og i stedet lyse det ut på nytt for en kortere trafikkperiode gjeldende fra 1. januar 2017 til 31. desember 2018.[42] Dette anbudet ble utlyst i februar 2015[43] og kontrakten ble i juni samme år tildelt Boreal Transport Nord.[44] Boreal hadde vunnet anbudet basert på en løsning med én stor ferge, men fordi man i stedet ønsket en løsning med to ferger ble kontrakten hevet bare seks uker før trafikkstart, i november 2016, og i stedet tildelt Norled.[45] I februar 2016 ble nytt anbud for Brekstad–Valset utlyst sammen med Flakk–Rørvik med kontraktsperiode fra 1. januar 2019 til 31. desember 2028.[46] I juni 2016 ble disse kontraktene tildelt henholdsvis Fjord1 og FosenNamsos Sjø.[47] Det skal bygges nye ferger til begge sambandene, og mens Fjord1 satser på elektrisk ferge, vil FosenNamsos tilby passasjersalong med panoramautsikt.[48]

Passasjerstatistikk[rediger | rediger kilde]

Ambox outdated serious.svg
Trenger oppdatering: Denne seksjonen er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon.
Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den.

I 2010 ble det registrert totalt 20 437 162 reisende i hele Sør-Trøndelag (18 753 437 reisende i Trondheim og 1 683 725 reisende i Sør-Trøndelag for øvrig). 1. april 2010 ble Miljøpakken satt i drift med bomstasjoner ved innkjøringen til Trondheim. Etter denne innføringen ble det registrert 10 % flere reisende.[49]

Linjenettverk[rediger | rediger kilde]

Utdypende artikkel: AtBs linjenett

Buss og trikk[rediger | rediger kilde]

AtB administrerer totalt 62 bussruter og 1 trikkrute. 45 byruter, derav er 14 såkalte arbeidsruter, 31 bussruter i det vanlige nettverket, 14 nattbussruter, tre regionaleruter og lokaltrafikken i Klæbu. Nettbuss Trøndelag, Trønderbilene og Tide Buss er operatører på vegne av AtB. Første anbudsrunde ble vunnet av Team Trafikk (senere fusjonert inn i Nettbuss Trøndelag), mens Tide Buss og Trønderbilene vant henholdsvis en og to pakker i den andre anbudsrunden. Fra 22. august 2011 er alle bybussene i Trondheim grønne. Fra natt til 27. august 2011 overtok AtB også ansvaret for Nattbussen i Trondheim. Nettbuss Trøndelag vant den siste pakka i Trondheim og fortsetter også å kjøre rute 301 Melhus – Trondheim – Vikhammer – Stjørdal mens Trønderbilene overtok busskjøringa i Klæbu. Disse rutene hadde anbudsstart 1. januar 2012. Trikken Gråkallbanen er også tilknyttet AtB.

Hurtigbåt og ferger[rediger | rediger kilde]

AtB administrerer 6 hurtigbåter som eies og driftes av FosenNamsos Sjø. Hurtigbåtene på sambandet Trondheim-Kristiansund er bygget ved Brødrene Aa. Dette er kompositt fartøy, med lavt deplasement, som gjør at de kunne redusere maskinkraftstørrelsen betraktelig, og få mer miljøvennlige båter. Sammenlignet med de gamle fartøyene, har de nye hurtigbåtene redusert NoX-utslippene med 40% i forhold til de gamle værbestandige aluminiumskonstruksjonene som seilte sambandet i 12 år. Fartøyene MS «Terningen» og MS «Tyrhaug» ble overlevert FosenNamsos Sjø i 2014. Reserve: MS «Ladejarl» (2002).

Sambandet Trondheim-Brekstad, prioritert med pendelbåt for de som pendler strekningen daglig. Utbedringen skyldes også hovedkampflybase på Ørlandet. Pendlerbåten MS «Trondheimsfjord I», er bygget og konstruert av Brødrene Aa i 2008, denne også av kompositt materiale. Kystekspressruta til Kristiansund benyttes også på sambandet. Reserve: MS «Ladejarl» (2002).

Sambandet Trondheim-Vanvikan, en strekning med mye trafikk av pendlere fra Fosen. Der benyttes også kompositt fartøy, slik at miljøgevinstene skal bli best mulig. Fartøyet som benyttes heter MS «Trondheimsfjord II» (2008). Reserve: MS «Agdenes» (1991), oppgradert med nye motorer i 2010.

Dyrøy-Øyrekken. Sambandet betjenes av en kombikatamaran og bilferge. Sambandet har daglige avganger, og blir benyttet til transport av stykkgods til/fra Øyrekkene utenfor Frøya. Fartøyene: MS «Frovær» (2014) og MF «Frøyaferja» (1976). Reserve: MS «Frøyfart» (1991).

Bygdebåt Osen. FosenNamsos drifter sambandet for AtB. Sambandet betjenes av MS «Osenfjord», en kompositt katamaran bygget ved Brødrene Aa i 2014.

Brekstad-Valset, stort belastet samband grunnet Hovedkampflybase på Ørlandet. Sambandet driftes av Norled som vant anbudet med oppstart 1.1.2015. Fergene MF «Ytterøyningen» (2006) og MF «Frafjord» (1979). Fergene ble satt i drift fom 1.1.2015, men etter lengre prosess med klager har AtB, vedtatt og legge sambandet ut på ny anbudsrunde fra 2017.

Bussmateriell[rediger | rediger kilde]

Alle bussene som kjøres på anbudene er laventrebusser, bortsett fra bussene som går på linje 47 og i Klæbu. Trondheim er den byen i Norge med flest gassbusser i drift.[50] Foreløpig drives bussene av naturgass, men på lengre sikt er det planlagt at bussene skal gå på biogass.

Nettbuss Trøndelag kjører seks forskjellige typer busser på oppdrag for AtB. Hovedvekten av disse er gassdrevne Solaris Urbino 12 LE CNG eller Urbino 15 LE CNG. Det ble også kjøpt inn 10 Volvo 7700 Hybrid og en Solaris Alpino 8,9 LE midibuss. I tillegg hadde Team Trafikk (senere Nettbuss Trondheim og deretter fusjonert inn i Nettbuss Trøndelag) 41 Volvo Vest Center LE fra før som var mulig å benytte i anbudet. Fra juni 2012 blir det og satt inn 13 MAN Lion's City GL CNG leddbusser på linje 5. Tide Buss og Trønderbilene har tilsammen 131 gassdrevne MAN Lion's City LE CNG.[51] Tide Buss har også en Irisbus Iveco Daily minibuss til matekjøring og bruk på rute 40. Trønderbilene har i tillegg 13 Volvo 8700 til bruk på rute 47. Nettbuss Trøndelag har skaffet 32 Volvo 8900LE biodieselbusser til kjøring på 37 og 38.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Skal du fra A t B – ta bussen!». Sør-Trøndelag fylkeskommune. 1. desember 2009. Arkivert fra originalen 2009-12-06. 
  2. ^ «Endring av foretaksnavn». Brønnøysundregistrene. Besøkt 10. desember 2010. 
  3. ^ «Slik blir din nye busshverdag». Adresseavisen. 30. juli 2010. Besøkt 2. januar 2018. 
  4. ^ «Årsrapport 2011» (PDF). AtB. 14. juni 2012. 
  5. ^ «Årsrapport 2012» (PDF). AtB. 30. mai 2013. 
  6. ^ «Årsrapport 2014» (PDF). AtB. 21. april 2015. 
  7. ^ «I dag tar AtB over hurtigbåtene». Adresseavisen. 2. januar 2014. Besøkt 2. januar 2018. 
  8. ^ «Årsrapport 2015» (PDF). AtB. 20. april 2016. 
  9. ^ «Vil gi AtB ansvar for hele kollektivtilbudet i Trøndelag». Adresseavisen. 22. mars 2017. Besøkt 2. januar 2018. 
  10. ^ «Signalprioritering og sanntidsinformasjon». miljopakken.no. 29. desember 2012. Besøkt 29. desember 2012. 
  11. ^ «Fra 800 soner til 13 i Trøndelag». Buss-Magasinet. 3. januar 2018. Besøkt 3. januar 2018. 
  12. ^ «Kjøps- og kontraktsformer i lokal rutebiltransport (TØI-rapport 819/2006)». Transportøkonomisk institutt. januar 2006. 
  13. ^ «Alle bussruter til Team Trafikk». Adresseavisen. 24. november 2009. Besøkt 5. januar 2018. 
  14. ^ «Rutenettet i Trondheim, Klæbu, Malvik og Melhus». AtB. Arkivert fra originalen 2011-06-29. 
  15. ^ «Tre selskap vant bussanbud». Adresseavisen. 8. desember 2010. Besøkt 5. januar 2018. 
  16. ^ «Rutegående kollektivtrafikk med stor buss i regionen i Sør-Trøndelag». AtB. Arkivert fra originalen 2014-08-29. 
  17. ^ «Kunngjøring om konkurranse – Rutegående kollektivtrafikk med stor buss i regionene i Sør-Trøndelag». AtB via Doffin. 13. desember 2011. Besøkt 7. januar 2018. 
  18. ^ «Kunngjøring om kontraktstildeling – Rutegående kollektivtrafikk med stor buss i regionene i Sør-Trøndelag (Boreal)». AtB via Doffin. 9. juli 2013. Besøkt 7. januar 2018. 
  19. ^ «Kunngjøring om kontraktstildeling – Rutegående kollektivtrafikk med stor buss i regionene i Sør-Trøndelag (Trønderbilene)». AtB via Doffin. 11. juli 2013. Besøkt 7. januar 2018. 
  20. ^ «Kunngjøring om konkurranse – Lokal kollektivtrafikk i regionene I Sør-Trøndelag». AtB via Doffin. 11. mai 2012. Besøkt 7. januar 2018. 
  21. ^ «Lokal kollektivtrafikk i regionen i Sør-Trøndelag». AtB. Arkivert fra originalen 2014-08-29. 
  22. ^ «Kunngjøring om konkurranse – Lokal kollektivtrafikk i regionene I Sør-Trøndelag». AtB via Doffin. 3. oktober 2012. Besøkt 7. januar 2018. 
  23. ^ «Kunngjøring om kontraktstildeling – Lokal kollektivtrafikk i regionene I Sør-Trøndelag (Nettbuss)». AtB via Doffin. 11. juli 2013. Besøkt 7. januar 2018. 
  24. ^ «Kunngjøring om kontraktstildeling – Lokal kollektivtrafikk i regionene I Sør-Trøndelag (Boreal)». AtB via Doffin. 11. juli 2013. Besøkt 7. januar 2018. 
  25. ^ «Kunngjøring om kontraktstildeling – Lokal kollektivtrafikk i regionene I Sør-Trøndelag (Trønderbilene)». AtB via Doffin. 11. juli 2013. Besøkt 7. januar 2018. 
  26. ^ «Alminnelig kunngjøring av konkurranse – Bussanbud Stor-Trondheim 2019-2029». AtB via Doffin. 6. januar 2017. Besøkt 7. januar 2018. 
  27. ^ «Nettbuss og Tide Buss vant Stor-Trondheim». Buss-Magasinet. 30. juni 2017. Besøkt 7. januar 2018. 
  28. ^ «Kontraktsinngåelse – Bussanbud Stor-Trondheim 2019-2029». AtB via Doffin. 8. august 2017. Besøkt 7. januar 2018. 
  29. ^ «Endret krav om lengden på superbusser i Trondheim». Adresseavisen. 7. desember 2016. Besøkt 7. januar 2018. 
  30. ^ «Kunngjøring om konkurranse – Bussanbud Stjørdal - Meråker 2018 - 2021». Nord-Trøndelag fylkeskommune via Doffin. 21. desember 2016. Besøkt 6. januar 2018. 
  31. ^ «Kunngjøring av kontraktsinngåelse – Bussanbud Stjørdal - Meråker 2018 - 2021». Nord-Trøndelag fylkeskommune via Doffin. 8. juni 2017. Besøkt 6. januar 2018. 
  32. ^ «Markedsoversikten H17 - bussoperatører i fylkeskommunal regi» (PDF). Kollektivtrafikkforeningen. 30. november 2017. 
  33. ^ «Forskrift om gjennomføring i norsk rett av EØS-avtalen vedlegg XIII nr. 4a (forordning (EF) nr. 1370/2007) om offentlig persontransport med jernbane og på vei og om oppheving av rådsforordning (EØF) nr. 1191/69 og nr. 1107/70». Lovdata. 21. desember 2010. Besøkt 6. januar 2018. 
  34. ^ «Kunngjøring om konkurranse – Rutetransport Frøya - Øyrekken». AtB via Doffin. 18. januar 2011. Besøkt 7. januar 2018. 
  35. ^ «Anbud Øyrekken». AtB. Arkivert fra originalen 2011-06-29. 
  36. ^ «Kunngjøring om konkurranse – Rutetransport Sjø 2014». AtB via Doffin. 11. juni 2012. Besøkt 7. januar 2018. 
  37. ^ «Lover nye hurtigbåter og flere ferjeavganger». Adresseavisen. 21. november 2012. Besøkt 7. januar 2018. 
  38. ^ «Vant milliardkamp om hurtigbåten». Adresseavisen. 26. februar 2013. Besøkt 7. januar 2018. 
  39. ^ «Kunngjøring om kontraktstildeling – Rutetransport Sjø 2014». AtB via Doffin. 2. april 2013. Besøkt 7. januar 2018. 
  40. ^ «Kunngjøring om konkurranse – Rutetransport Ferge 2015». AtB via Doffin. 5. juni 2013. Besøkt 7. januar 2018. 
  41. ^ «Retten stanser AtB-kontrakt». Adresseavisen. 19. mars 2014. Besøkt 7. januar 2018. 
  42. ^ «Lyser ut ny anbudskonkurranse». Fosna-Folket. 2. mai 2014. Besøkt 7. januar 2018. 
  43. ^ «Kunngjøring om konkurranse – Anskaffelse av fergetjenester på sambandet Brekstad - Valset fra og med 1. januar 2017». AtB via Doffin. 6. februar 2015. Besøkt 7. januar 2018. 
  44. ^ «Kunngjøring om kontraktstildeling – Anskaffelse av fergetjenester på sambandet Brekstad - Valset fra og med 1. januar 2017». AtB via Doffin. 2. mai 2016. Besøkt 7. januar 2018. 
  45. ^ «Har sikret to-ferjeløsning fram til 2019». Fosna-Folket. 11. november 2016. Besøkt 7. januar 2018. 
  46. ^ «Kunngjøring om konkurranse – Anskaffelse av fergetjenester på sambandet Brekstad - Valset og sambandet Flakk –Rørvik fra og med 1. januar 2019. (Fergeanbudet 2019)». AtB via Doffin. 5. februar 2016. Besøkt 7. januar 2018. 
  47. ^ «Kunngjøring om kontraktstildeling – Anskaffelse av fergetjenester på sambandet Brekstad - Valset og sambandet Flakk –Rørvik fra og med 1. januar 2019. (Fergeanbudet 2019)». AtB via Doffin. 19. august 2016. Besøkt 7. januar 2018. 
  48. ^ «Får nye ferjer mellom Flakk og Rørvik». Adresseavisen. 1. juli 2016. Besøkt 7. januar 2018. 
  49. ^ «Årsrapport 2010» (PDF). AtB. 6. april 2011. 
  50. ^ Elling Finnanger Snøfugl (22. august 2011). «Grønn bussjubel i Trondheim». NRK Trøndelag. Besøkt 28. august 2011. 
  51. ^ «Pressemelding fra MAN». MAN Truck & Bus Norge. Arkivert fra originalen 2013-07-03. Besøkt 13. april 2011. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]