Vaskebjørn

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Vaskebjørn
Vaskebjørn
Vitenskapelig(e)
navn
:
Procyon lotor
(Linnaeus, 1758)
Norsk(e) navn: vaskebjørn[1]
(vanlig vaskebjørn, nordlig vaskebjørn)
Biologisk klassifikasjon:
Rike: Dyr
Rekke: Ryggstrengdyr
Klasse: Pattedyr
Orden: Rovpattedyr
Familie: Halvbjørnfamilien
IUCNs rødliste:
livskraftig
Fremmedartslista: [2]
Svært høy risikoHøy risikoPotensielt høy risikoLav risikoIngen kjent risikoIkke vurdertFremmedartskategori 2018-LO.svg

LO — Lav risiko 2018

Habitat: Skog og jungel
Utbredelse: se kartet
Utbredelseskart for vaskebjørn
rød – naturlig utbredelse
blå – innført av mennesker

Vaskebjørn (Procyon lotor) er et lite rovpattedyr i halvbjørnfamilien som holder til i skogområdene fra Canada til Panama. Arten er den mest vanlige av alle halvbjørnene. Arten listes ikke her med underarter, men mange taksonister regner flere av de andre medlemmene av gruppen / underfamilien vaskebjørner (Procyoninae) som nettopp underarter av Procyon lotor.

Vaskebjørner er grå over det meste av kroppen. De har karakteristiske mønstre i ansiktet og halen. Kroppslengden er på omkring 55 cm og halens lengde er omkring 30 cm. Et kjennetegn på vaskebjørn er at rovtannen er mindre spiss og mindre utviklet enn hos andre rovdyr som er mer spesialiserte kjøttetere. De oppholder seg mest i skogområder og klatrer gjerne i trær. De oppholder seg også i nærheten av vann hvor den fanger fisk. I områdene lengst mot nord sover vaskebjørner vintersøvn.

Vaskebjørner anses iblant som skadedyr. Noen steder har de vært beryktet for tyveri av hønseegg. Vaskebjørner har også vært holdt i fangenskap, og de har kunnet bli svært tamme. Skinnet deres er ettertraktet, og kan nyttiggjøres på flere måter.

Vaskebjørnens paring foregår vanligvis i januar/februar, gjerne i hule trestammer og huler, de får kull på fire til fem unger og føder i april/mai

Vaskebjørner spiser blant annet smådyr som lever i vann, insekter, mark, fugleegg og også bær og frukt.

Forvillede bestander av vaskebjørn finnes i Japan, Kaukasia og Tyskland med tilgrensende områder. Det er flere udokumenterte rapporter om forvillede vaskebjørner i Norge tilbake til 1945. To sikre observasjoner ble gjort i Fana i Bergen i 2004. Det ene dyret ble skutt, og det andre forsvant. Arten er ikke funnet i Norge i ettertid. I Norsk svarteliste 2007 ble vaskebjørn vurdert til høy risiko, men i Fremmedartslista 2018 er den vurdert til å være en dørstokkart med lav risiko på grunn av lite invasjonspotensial og middels økologisk effekt.

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Artsdatabankens artsopplysninger»Åpent tilgjengelig. Artsdatabanken. 15. april 2023. Besøkt 15. april 2023. 
  2. ^ Pedersen HK, Swenson JE og Syvertsen PO (5. juni 2018). «Pattedyr. Vurdering av økologisk risiko for vaskebjørn Procyon lotor som LO for Norge»Åpent tilgjengelig. Fremmedartslista 2018. Artsdatabanken. Besøkt 15. april 2023. 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]