Johnny Cash

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Hopp til navigering Hopp til søk
Johnny Cash
At San quentin 1969 2014-05-04 00-14.jpg
FødtJ. R. Cash
26. februar 1932[1][2][3][4]Rediger på Wikidata
KingslandRediger på Wikidata
Død12. september 2003[1][2][4][5]Rediger på Wikidata (71 år)
Nashville[6]Rediger på Wikidata
Gravlagt Hendersonville Memory GardensRediger på Wikidata
Ektefelle Vivian Liberto (19541966), June Carter Cash (19682003)Rediger på Wikidata
Far Ray CashRediger på Wikidata
Mor Carrie Cloveree RiversRediger på Wikidata
Søsken
6 oppføringer
Reba Hancock, Joanne Cash, Louise Cash, Tommy Cash, Roy Cash, Jack CashRediger på Wikidata
Barn
7 oppføringer
Rosanne Cash, John Carter Cash, Kathy Cash, Cindy Cash, Tara Cash, Carlene Carter, Rosie Nix AdamsRediger på Wikidata
Beskjeftigelse
13 oppføringer
Gitarist, sanger-låtskriver, sanger, skuespiller, komponist, musiker, låtskriver, selvbiograf, fjernsynsskuespiller, filmskuespiller, stemmeskuespiller, mandolinspiller, skribentRediger på Wikidata
Nasjonalitet USARediger på Wikidata
Medlem av The Highwaymen, Million Dollar Quartet, Johnny Cash & The Tennessee Two, Johnny Cash & June CarterRediger på Wikidata
Utmerkelser
9 oppføringer
National Medal of Arts, Grammy Lifetime Achievement Award (1999), Grammy Legend Award (1991), Rock and Roll Hall of Fame, Library of Congress Living Legend (2000–)[7], Horatio Alger Award (1977)[8], Kennedy Center Honors, Americana Award for Artist of the Year (2003)[9], "Spirit of Americana" Free Speech Award (2002)[10]Rediger på Wikidata
Musikalsk karriere
SjangerCountry, Outlaw country, gospelmusikk, rock and roll, rockabilly, blues, folkemusikk
InstrumentGitar, vokal, munnspill
Stemmetypebassbaryton
Aktive år1954
PlateselskapSun, Charly Records, Columbia, American Recordings
Nettstedhttps://www.johnnycash.com/
IMDbIMDb

Johnny Cash (født J.R. Cash; 26. februar 1932, død 12. september 2003) var en amerikansk musiker.

Stilen hans dekket et vidt spekter, med elementer av country, rock and roll, blues og spirituals.

Han var kjent for sin fyldige barytonstemme.

Biografi[rediger | rediger kilde]

Oppveksten[rediger | rediger kilde]

Johnny Cash vokste opp under den amerikanske depresjonentrettitallet, og fikk nærkontakt med jorden og naturen gjennom lange dager på bomullsmarkene og på gården. Han hadde et anstrengt forhold til sin strenge far, som til en viss grad kan ha klandret Johnny for at Johnnys bror og forbilde omkom i en ulykke på et sagbruk. Til gjengjeld hadde moren stor tro på Johnny, og var den første som oppdaget hans musikalitet, som hun kalte «gaven». Han lærte mye musikk gjennom salmer, og troen ble en viktig del av hele hans liv. Johnny begynte ikke å spille gitar før han var nærmere tyve år, stasjonert i militæret i Vest-Tyskland. Da han skulle ta sangtimer ble han sendt hjem etter tre øvelser med beskjed om å aldri la noen få forandre det spesielle uttrykket hans – en grov og ru baryton, upolert og firkantet, langt unna de glatte og velproduserte stemmene til mange av tidens populære musikere.

Den tidlige karrieren[rediger | rediger kilde]

Johnny Cash med sin kone June Carter i 1969

Cash begynte karrieren på det som skulle bli legendariske Sun Studios. Singelen «Folsom Prison Blues» ble berømt for linjene «I shot a man in Reno/Just to watch him die». I likhet med mange av sine samtidige artister hadde Johnny Cash et nært forhold til gospel, og sang religiøse sanger gjennom hele karrieren. Denne siden ble imidlertid tonet ned, fordi plateselskapet var redd for at det ville ha en negativ effekt på populariteten hans. Han insisterte likevel på å gi sin tiende tilbake til Gud, og derfor finner man minst én kristen sang på de fleste albumene hans.

Karrieren skjøt raskt fart, med et påfølgende hektisk turnéliv med blant annet Carl Perkins, Elvis Presley, Roy Orbison, Waylon Jennings og Jerry Lee Lewis. Cash ble snart avhengig av amfetamin, et vanlig rusmiddel blant artister som levde under stort press. På femtitallet hadde man enda ikke oversikt over stoffets langtidsvirkninger, og man fikk amfetamin på resept. Alkohol ble en like viktig ingrediens, noe som førte til en rekke ulykker og skandaler. Cash innså etter hvert at han var avhengig, og June Carter har en stor del av æren for at han greide å rehabiliteres før han gikk under, ettersom de fleste andre rundt ham var i ferd med, eller hadde gitt ham opp.

Allerede som gutt var Cash fascinert av The Carter Family, som han hørte på radio, og da spesielt June Carter, senere June Carter Cash. Hun ble med Cash på hans omreisende show og det utviklet seg en hemmelig kjærlighet – på den tiden var begge gift på hver sin kant, Johnny Cash med Vivian Liberto og June Carter med Carl Smith, men begge ble skilt. De to hadde stor innflytelse på hverandre, også musikalsk, ettersom også June var en meget god musiker og vokalist. Hun spilte harpe og skrev blant annet Johnnys kanskje største hit "Ring of Fire", sammen med Merle Kilgore. I 1968, etter mange år og gjentatte frierier sa June til slutt ja, på scenen, foran en fullsatt sal.

I 1970 fikk Johnny og June sin eneste sønn, John Carter Cash, og de brukte resten av livet på å spille musikk og underholde på turné.

I sin andre selvbiografi, Cash (1997), som på enkelte punkter motsier hans første, Man in Black (1975), sier han at det er vanskelig å huske hva som er sant og hva som er legende – for ham handler det om grader av ærlighet.

En av de siste låtene Johnny spilte inn var en versjon av Nine Inch Nails «Hurt», ett år før han sovnet stille inn i 2003.

Mannen i svart[rediger | rediger kilde]

Cash var kjent for sin sorte klesdrakt, og skrev en egen sang om den, «The Man In Black». Der sier han at han gikk i sort i solidaritet med de utslåtte i samfunnet.[trenger referanse]

Cash ble kjent som countryartist på femtitallet og hadde sin første storhetstid på sekstitallet. Året The Beatles turnerte i USA[når?] solgte Cash flere plater og trakk flere til konsertene.[trenger referanse]

Den andre storhetstiden[rediger | rediger kilde]

Cash møter president Nixon i Det hvite hus i 1972

Johnny Cash var blant annet kjent for sine konserter i amerikanske fengsler. Den mest berømte konserten holdt han i Folsom Prison i 1968, og innspillingen ble en av hans definitive bestselgere.

Han fikk sitt eget program hos tv-kanalen ABC som het The Johnny Cash Show. Det gikk mellom 1969 og 1971, og hadde gjester som Bob Dylan, Neil Young, Joni Mitchell, George Jones og The Monkees. Programmet var populært den første sesongen, på grunn av fengselsalbumene og Cashs suksess med singelen «A Boy Named Sue». Programmet inneholdt også en historiedel, Ride This Train, hvor Cash tok toget til historiske steder i USA og fortalte hva som hadde skjedd der. Programmet ble tatt av sendeplanen i 1971 på grunn av dalende seertall.

I 1983 skulle han bli rusavhengig igjen, denne gangen av smertestillende piller i kjølvannet av en operasjon. Da ble et opphold ved Betty Fords rehabiliteringsklinikk veien ut, og han holdt seg rusfri livet ut. Da han senere gjennomgikk en hjerteoperasjon brukte han ikke smertestillende i redsel for å bli hektet igjen.

Nytt comeback[rediger | rediger kilde]

Fra graven til Cash

I 1985 gjorde han seg bemerket med gruppa The Highwaymen bestående av Cash selv, Kris Kristofferson, Willie Nelson og Waylon Jennings. Da var Cashs egen karriere i enda en bølgedal. Han var uenig med plateselskapet, og de trodde heller ikke på ham som salgsvare, og ønsket ikke å fornye kontrakten hans. Rick Rubin lot Cash få bestemme helt selv hva han ville spille. Etter tre dager og flere hundre sanger spilt inn i Rubins stue, med bare Cash og en kassegitar, ble American Recordings gitt ut i 1994.

Cash gjorde en gjesteopptreden på U2s album Zooropa i 1993, der han sang «The Wanderer». Han hadde alltid sunget både egne og andres sanger, men i denne siste perioden var det en rekke coverlåter som etter fem tiår som aktiv artist kom til å introdusere ham for et annet og langt yngre publikum, deriblant Depeche Modes «Personal Jesus» og Trent Reznors (Nine Inch Nails) «Hurt». Videoen til «Hurt» ble nominert i syv kategorier i 2003 MTV Video Music Awards. Da var Cash 70 år gammel.

De siste årene av sitt liv var Cash plaget av sykdom og komplikasjoner etter ulykker. Hans kone June døde 15. mai 2003, og Johnny Cash selv døde 12. september 2003. Han har fått en stjerne på Hollywood Walk of Fame.

Etter at han døde i 2003 kom Unearthed ut med fem CD-er med 64 tidligere ikke utgitte innspillinger.[11]

I 2005 kom filmen Walk the Line som fortalte om Cashs liv fram til konserten i Folsomfengselet i 1968. Joaquin Phoenix spilte Johnny Cash og Reese Witherspoon hadde rollen som June Carter.

Diskografi[rediger | rediger kilde]

Utgitt Tittel Plateselskap Listeplassering i Norge
1957 Johnny Cash With His Hot and Blue Guitar Sun
1958 Johnny Cash Sings the Songs That Made Him Famous Sun
1958 The Fabulous Johnny Cash Columbia
1959 Hymns by Johnny Cash Columbia
1959 Songs of Our Soil Columbia
1959 Greatest! Sun
1960 Now, There Was a Song! Columbia/Legacy
1960 Ride This Train Columbia
1960 Johnny Cash Sings Hank Williams Sun
1961 Now Here's Johnny Cash Sun
1962 Hymns from the Heart Columbia
1962 The Sound of Johnny Cash Columbia
1962 All Aboard the Blue Train with Johnny Cash Sun
1963 Blood, Sweat and Tears Columbia/Legacy
1963 Ring of Fire: The Best of Johnny Cash Columbia
1963 The Christmas Spirit Columbia
1964 Keep on the Sunny Side Columbia Med The Carter Family
1964 I Walk the Line Columbia
1964 Bitter Tears: Ballads of the American Indian Columbia
1964 Original Sun Sound of Johnny Cash Sun
1965 Orange Blossom Special Columbia
1965 Johnny Cash Sings the Ballads of the True West Columbia
1966 Everybody Loves a Nut Columbia
1966 Happiness Is You Columbia
1966 Rock Island Line Sun
1967 Greatest Hits Vol. 1 Columbia
1967 Carryin' On with Johnny Cash & June Carter Columbia Med June Carter Cash
1968 From Sea to Shining Sea Columbia
1968 At Folsom Prison Columbia 47 uker på lista i 1968–1969 med 7.-plass som beste plassering.
1968 Old Golden Throat CBS
1968 Heart of Cash Columbia
1969 The Holy Land Columbia
1969 At San Quentin Columbia 22 uker på lista i 1969–1970 med 6.-plass som beste plassering.
1969 More of Old Golden Throat CBS
1970 Hello, I'm Johnny Cash Columbia 5 uker på lista i 1970 med 7.-plass som beste plassering.
1970 The World of Johnny Cash Columbia 2 uker på lista i 1970 med 17.-plass som beste plassering.
1970 The Johnny Cash Show Columbia
1970 I Walk the Line Columbia
1971 Little Fauss and Big Halsy Columbia
1971 Greatest Hits Vol. 2 Columbia
1971 Man in Black Columbia
1972 Sunday Morning Coming Down Columbia
1972 A Thing Called Love Columbia 5 uker på lista i 1972 med 7.-plass som beste plassering.
1972 America: A 200-Year Salute in Story and Song Columbia
1972 The Johnny Cash Songbook Harmony
1972 International Superstar Columbia
1972 The Johnny Cash Family Christmas Columbia
1973 På Österåker Columbia
1973 Any Old Wind That Blows Columbia
1973 The Gospel Road Columbia
1973 Johnny Cash and His Woman Columbia Med June Carter Cash
1974 Ragged Old Flag Columbia
1974 The Junkie and the Juicehead Minus Me Columbia
1974 Five Feet High and Rising Columbia
1975 The Johnny Cash Children's Album Columbia
1975 Johnny Cash Sings Precious Memories Columbia
1975 John R. Cash Columbia
1975 Destination Victoria Station Columbia
1975 Look at Them Beans Columbia
1976 Strawberry Cake Columbia
1976 One Piece at a Time Columbia
1977 The Last Gunfighter Ballad Columbia
1977 The Rambler Columbia
1978 I Would Like to See You Again Columbia
1978 Greatest Hits Vol. 3 Columbia
1978 Gone Girl Columbia
1978 The Unissued Johnny Cash Bear Family
1978 Johnny & June Bear Family Med June Carter Cash
1979 Tall Man Bear Family
1979 Silver Columbia
1979 A Believer Sings the Truth Cachet/Columbia
1979 Johnny Cash Sings with B.C. Goodpasture Christian School Goodpasture Christian School
1980 Rockabilly Blues Columbia
1980 Classic Christmas Columbia
1981 The Baron Columbia
1981 Encore Columbia
1982 The Survivors Columbia Med Carl Perkins & Jerry Lee Lewis
1982 The Adventures of Johnny Cash Columbia
1983 Johnny 99 Columbia
1983 Koncert v Praze (In Prague – Live) Columbia/Supraphon
1983 Biggest Hits Columbia
1985 The Highwayman Columbia Som en del av The Highwaymen
1985 Rainbow Columbia
1986 Heroes Columbia Med Waylon Jennings
1986 Class of '55: Memphis Rock & Roll Homecoming America/Smash Med Jerry Lee Lewis, Roy Orbison & Carl Perkins
1986 Believe in Him Word
1987 Johnny Cash Is Coming to Town Mercury
1988 Classic Cash: Hall of Fame Series Mercury
1988 Water from the Wells of Home Mercury
1990 Boom Chicka Boom Mercury
1990 Highwayman 2 Columbia Nashville Som en del av The Highwaymen
1990 The Man in Black 1954–1958 Bear Family
1990 12 Giant Hits CBS
1991 Come Along and Ride This Train Bear Family
1991 The Man in Black 1959–1962 Bear Family
1991 The Mystery of Life Mercury
1991 Country Christmas Delta Med June Carter Cash & The Carter Family
1991 Johnny Cash: Patriot Columbia
1992 The Essential Johnny Cash Legacy
1994 Wanted Man Mercury
1994 American Recordings American Recordings
1994 The Man in Black 1963–1969 Bear Family
1995 The Road Goes On Forever Liberty Records/Capitol Nashville/EMI Som en del av The Highwaymen
1996 Unchained American Recordings 3 uker på lista i 1996 med 20.-plass som beste plassering.
1998 VH1 Storytellers: Johnny Cash & Willie Nelson American Recordings/Sony Med Willie Nelson
1999 The Man in Black – His Greatest Hits Columbia
1999 16 Biggest Hits Sony
2000 Love, God, Murder Legacy/Columbia
2000 American III: Solitary Man American Recordings 4 uker på lista i 2000 med 11.-plass som beste plassering.
2000 Return to the Promised Land Renaissance
2002 The Essential Johnny Cash Legacy Recordings/Columbia 11 uker på lista i 2003, 2004 og 2006 med 6.-plass som beste plassering.
2002 Johnny Cash at Madison Square Garden Legacy Recordings/Columbia
2002 American IV: The Man Comes Around American Recordings 30 uker på lista i 2002–2006 med 4.-plass som beste plassering.
2003 A Concert Behind Prison Walls Eagle Records
2003 Unearthed American Recordings
2004 Life Legacy Recordings/Columbia
2004 My Mother's Hymn Book American Recordings
2005 The Legend Legacy Recordings/Columbia
2005 The Legend of Johnny Cash Legacy Recordings/Columbia
2005 Live from Austin, TX New West Records
2006 June Carter and Johnny Cash: Duets Sony Music/BMG
2006 16 Biggest Hits Legacy Recordings
2006 Personal File Legacy Recordings 3 uker på lista i 2006 med 21.-plass som beste plassering.
2006 American V: A Hundred Highways American Recordings 15 uker på lista i 2006 med 3.-plass som beste plassering.
2006 The Legend of Johnny Cash Vol. II Island Records
2007 The Great Lost Performance – Live at the Paramount Theatre, Asbury Park, New Jersey Island Records
2010 American VI: Ain't No Grave American Recordings
2012 Johnny Cash: The Complete Columbia Album Collectiton Columbia/Legacy
2014 Out Among the Stars Columbia/Legacy
2015 Man in Black: Johnny Cash Live In Denmark 1971 Columbia Records
2020 Johnny Cash and the Royal Philharmonic Orchestra Columbia/Legacy

Hit-singler[rediger | rediger kilde]

Johnny Cash har hatt følgende hitsingeler som Nr 1 på de amerikanske country-hitlistene:

Tittel År som hit
«Get Rhythm» 1956 og 1969
«I Walk the Line» 1956
«There You Go» 1957
«Ballad of a Teenage Queen» 1958
«Guess Things Happen That Way» 1958
«Don't Take Your Guns to Town» 1959
«Ring of Fire» 1963
«Understand Your Man» 1964
«Folsom Prison Blues» 1968
«Daddy Sang Bass» 1969
«A Boy Named Sue» 1969
«Sunday Morning Coming Down» 1970
«Flesh and Blood» 1971
«One Piece at a Time» 1976

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ a b Gemeinsame Normdatei, besøkt 9. april 2014
  2. ^ a b Autorités BnF, data.bnf.fr, besøkt 10. oktober 2015
  3. ^ Proleksis Encyclopedia, Proleksis enciklopedija ID 14650
  4. ^ a b Babelio, Babelio forfatter-ID 11984
  5. ^ Roglo, Roglo person ID p=john+r.;n=cash
  6. ^ Gemeinsame Normdatei, besøkt 30. desember 2014
  7. ^ www.loc.gov
  8. ^ «Member Profile – Horatio Alger Association», besøkt 12. april 2018
  9. ^ americanamusic.org, besøkt 17. juni 2020
  10. ^ americanamusic.org, besøkt 22. juni 2020
  11. ^ WANDRUP, FREDRIK (14. desember 2003). «Cash i en svart boks». Dagbladet.no (norsk). Besøkt 10. mai 2020. «Johnny Cash toppet sitt livsverk de siste ti åra han levde med fire CD-er i serien «American Music». Men han hadde spilt inn minst dobbelt så mye. Nå kommer det ut; i en kullsvart, fem platers åpenbaring av en CD-boks. Et restlager av musikk som tenner stjerner i natta.» 

Litteratur[rediger | rediger kilde]

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]