Sosialistinternasjonalen
Trenger oppdatering: Medlemspartier er ikke oppdatert med ny utvikling eller ny informasjon. Du kan hjelpe Wikipedia med å oppdatere den. |
Sosialistinternasjonalen | |||
---|---|---|---|
Org.form | Forening | ||
Stiftet | 3. juni 1951 | ||
Land | Storbritannia | ||
Hovedkontor | London | ||
Opprinnelse | Den sosialistiske arbeiderinternasjonalen | ||
Georgios Papandreou (2006; 2022),[1] António Guterres (1999; 2005),[2] Pedro Sánchez | |||
Ideologi | Sosialdemokrati, demokratisk sosialisme | ||
Antall medlemmer | 153 organisasjon | ||
Nettsted | socialistinternational.org (en) internationalesocialiste.org (fr) internacionalsocialista.org (es) | ||
Sosialistinternasjonalen (SI) er en internasjonal organisasjon for demokratisk sosialistiske og sosialdemokratiske partier. Sekretariatet ligger i London. Organisasjonen ble grunnlagt i 1951. Den var i en årrekke et viktig forum for politikkutvikling for de sosialdemokratiske partiene i Europa, men utover 2000-årene ble organisasjonen stadig sterkere preget av splittelse, basert på manglende fornying. Verken det japanske demokratiske partiet, Kongresspartiet i India eller Brasils Arbeiderparti ble stående utenfor organisasjonen.[3] Generalsekretær Luis Ayala, som ble generalsekretær i 1989, ble i august 2012 gjenvalgt i kampvotering mot svenske Mona Sahlin, og nederlaget medførte at blant andre det norske Arbeiderpartiet i november 2012 trakk seg som fullt medlem av SI og meldte overgang til observatørstatus.
Siden 2022 har Pedro Sánchez vært president for Sosialistinternasjonalen.[4][5]
Historie
[rediger | rediger kilde]Organisasjonen har sine røtter i Den andre internasjonalen som ble grunnlagt i Paris i 1889, men oppløst i 1916 da medlemspartiene ikke klarte å stå sammen gjennom den første verdenskrig. Den andre internasjonalen er blant annet kjent for 1889-deklarasjonen om 1. mai som den internasjonale arbeiderdagen, og 1910-deklarasjonen om 8. mars som den internasjonale kvinnedagen.
Organisasjonen ble i praksis videreført i Den sosialistiske arbeiderinternasjonalen (SAI), som ble grunnlagt i Hamburg i 1923. Tyske SPD var dominerende i SAI, og organisasjonen brøt sammen ved inngangen til den andre verdenskrig.
Etter andre verdenskrig gikk de tidligere medlesmpartiene sammen og grunnla Sosialistinternasjonalen i Frankfurt am Main den 3. juli 1951. Frem til og med 1970-årene hadde organisasjonen få medlemmer utenfor Europa. Den var et svært viktig forum for politikkutvikling for de sosialdemokratiske partiene i Europa, og for kontakt med reformkommunister i Østblokken. Fra og med 1980-årene ble stadig flere frigjøringspartier tatt opp som medlem, blant dem Sandinistene i Nicaragua. Men etter Berlinmurens fall, og særlig utover 2000-årene ble det stadig tydeligere preg av splittelse, med sterke krav om ideologisk fornying av mange av medlemspartiene og SI selv. Reformkravet ble målbåret av de vesteuropeiske sosialdemokratiske partiene, Fatah, og enkeltpartier i Afrika og Asia.[6]
Ved Sosialistinternasjonalens sammenkomst i Athen i 2008, krevde flere svenske og tyrkiske politikere at det tyrkiske republikanske folkepartiet (CHP) skulle utestenges fordi de regnet partiet som antidemokratisk,[7] men forslaget ble nedstemt. Etter opprørene i Nord-Afrika våren 2011 ble Egypts og Tunisias medlemspartier utestengt fra internasjonalen.[8]
Under kongressen i Cape Town i august 2012 ble generalsekretær Luis Ayala fra Chile gjenvalgt etter 23 år i stillingen, i en åpen kampvotering hvor svenske Mona Sahlin tapte med 36 mot 46 stemmer. Avstemningen ble av mange europeiske medlemspartier ansett som en avstemning om fornyelse, og både Arbeiderpartiet og enkelte andre europeiske søsterpartier trakk seg høsten 2012 som fullt medlem og meldte overgang til en mindre forpliktende observatørstatus.[9]
Presidenter
[rediger | rediger kilde]- 2022–: Pedro Sánchez
- 2006–2022: Georgios Papandreou[5]
- 1999–2005: António Guterres
- 1992–1999: Pierre Mauroy
- 1976–1992: Willy Brandt
- 1964-1976: Bruno Pittermann
- 1963: Erich Ollenhauer
- 1957–1962: Alsing Andersen
- 1951–1957: Morgan Walter Philips
Fullverdige medlemmer
[rediger | rediger kilde]- Albania – Albanias sosialistiske parti (PS)
- Algerie – Socialist Forces Front
- Andorra – Social Democratic Party of Andorra
- Angola – MPLA
- Argentina – Partido Socialista, Radical Civic Union
- Armenia – Armenian Revolutionary Federation
- Australia – Australian Labor Party
- Barbados – Barbados Labour Party
- Belgia – Parti socialiste (PS), Socialisten en Progressieven Anders
- Benin – Social Democratic Party
- Bosnia og Hercegovina – Det sosialdemokratiske partiet i Bosnia-Hercegovina
- Brasil – Partido Democrático Trabalhista (PDT)
- Bulgaria – Bulgarian Social Democrats, Bulgarian Socialist Party
- Burkina Faso – Congress for Democracy and Progress
- Canada – New Democratic Party
- Chile – Partido por la Democracia, Partido Radical Socialdemócrata, Partido Socialista de Chile
- Colombia – Partido Liberal Colombiano
- Costa Rica – Partido Liberación Nacional
- Danmark – Socialdemokratiet
- Den dominikanske republikk – Dominican Revolutionary Party
- Elfenbenskysten – Ivorian Popular Front
- Ecuador – Democratic Left Party
- Ekvatorial-Guinea – Convergence for Social Democracy
- Finland – Finlands sosialdemokratiske parti
- Frankrike – Parti socialiste
- Guinea – Rally of the Guinean People
- Haiti – Party of the National Congress of Democratic Movements, Revolutionary Progressive Nationalist Party of Haiti
- Hellas – Panhellenske Sosialistiske Bevegelse (PASOK)
- Irland – The Labour Party
- Island – Samfylkingin
- Israel – Meretz-Yachad
- Italia – Partito Socialista
- Jamaica – People's National Party
- Japan – Det sosialdemokratiske parti
- Kamerun – Social Democratic Front
- Kapp Verde – Det afrikanske partiet for Kapp Verdes uavhengighet
- Kroatia – Socijaldemokratska partija Hrvatske
- Kypros – Movement of Social Democrats
- Libanon – Progressive Socialist Party
- Litauen – Lietuvos socialdemokratų partija
- Luxembourg – Luxembourg Socialist Workers' Party
- Mali – African Party for Solidarity and Justice
- Malta – Malta Labour Party
- Mauritius – Mauritius Labour Party, Mauritian Militant Movement
- Mexico – Partido Revolucionario Institucional, Partido de la Revolución Democrática
- Mongolia – Mongolian People's Revolutionary Party
- Marokko – Socialist Union of Popular Forces
- Montenegro – Demokratska Partija Socijalista Crne Gore
- Mosambik – Mozambican Liberation Front
- Nepal – Nepals Kongressparti
- Nederland – Partij van de Arbeid
- New Zealand – New Zealand Labour Party
- Niger – Party for Democracy and Socialism of Niger
- Norge – Det norske Arbeiderparti (observatør siden 2012)
- Panama – Democratic Revolutionary Party
- Pakistan – Pakistan People's Party
- Paraguay – Revolutionary Febrerista Party
- Peru – American Popular Revolutionary Alliance (also Peruvian Aprista Party)
- Portugal – Socialist Party
- Puerto Rico – Puerto Rican Independence Party
- Romania – Partidul Social Democrat
- San Marino – San Marino Socialist Party
- Serbia – Det demokratiske parti, Serbias sosialdemokratiske parti
- Senegal – Socialist Party
- Slovakia – Smer – sociálna demokracia
- Spania – Partido Socialista Obrero Español
- Storbritannia – Labour Party, Social Democratic and Labour Party (Northern Ireland)
- Syd-Afrika – African National Congress
- Sverige – Socialdemokratiska arbetarepartiet
- Tsjekkia – Česká strana sociálně demokratická
- Tyrkia – Det republikanske folkepartiet
- Tyskland – Sozialdemokratische Partei Deutschlands
- USA – Democratic Socialists of America, Puerto Rican Independence Party, Social Democrats USA
- Ungarn – Magyar Szocialista Párt
- Uruguay – New Space, Socialist Party of Uruguay
- Venezuela – Acción Democrática
- Zimbabwe – Movement for Democratic Change
- Østerrike – Sozialdemokratische Partei Österreichs
Konsultative partier
[rediger | rediger kilde]- Aserbajdsjan – Social Democratic Party of Azerbaijan
- Burundi – Frodebu
- Fiji – Fiji Labour Party
- Filippinene – Philippine Democratic Socialist Party
- Gabon – Gabonese Party for Progress, PGP
- Gambia - United Democratic Party, UDP
- Ghana – National Democratic Congress
- Grønland – Siumut
- Guatemala – Social Democratic Convergence
- Guinea-Bissau - African Party of Independence of Guinea and Cape Verde, PAIGC
- Guyana – Working People's Alliance
- Hviterussland – Belarusian Social Democratic Party (Narodnaya Hramada)
- Iran - Democratic Party of Iranian Kurdistan, PDKI
- Kasakhstan - All-National Social Democratic Party 'AZAT'
- Kypros - Republican Turkish Party, CTP
- Mali – Rally for Mali
- Namibia – SWAPO
- Palestina - Palestinian National Initiative, PNI
- Paraguay - Progressive Democratic Party, PDP
- Russland – Social Democratic Party of Russia
- Togo – Democratic Convention of African Peoples, CDPA
- Tunisia – Democratic Forum for Labour and Freedoms
- Tyrkia - Folkets demokratiske parti, HDP
- Ukraina – Social Democratic Party of Ukraine, SDPU
- Venezuela – Movement for Socialism
- Venezuela - PODEMOS
Observatør-partier
[rediger | rediger kilde]- Botswana — Botswana National Front
- Brasil — Brazilian Social Democracy Party (tidligere)
- Colombia — M-19 Democratic Alliance
- Colombia – Independent Democratic Pole
- Den sentralafrikanske republikk — Patriotic Front for Progress
- Den demokratiske republikken Kongo — Union for Democracy and Social Progress
- Færøyene — Føroya Javnaðarflokkur
- Georgia — Citizen's Union of Georgia
- Haiti — Organisation of the People in Struggle
- India — Janata Dal
- Irak — Patriotic Union of Kurdistan
- Jemen — Yemeni Socialist Party
- Mauritania — Rally of Democratic Forces
- Norge – Arbeiderpartiet (fra 2012)
- Palestinske territorier — Fatah
- Tyrkia — Democratic People's Party
Ekskluderte partier
[rediger | rediger kilde]- Bosnia-Hercegovina – Alliansen av uavhengige sosialdemokrater[10]
- Nicaragua – Den sandinistiske frigjøringsfront (2019)[11]
Søsterorganisasjoner
[rediger | rediger kilde]Per oktober 2021 har følgende organisasjoner status som «fraternal organizations»[12]
- International Falcon Union/Socialist Education International (IFM/SEI)
- Socialist International Women (SIW)
Per oktober 2021 er sammenslutningen International Union of Socialist Youth ikke lenger på denne listen.[12]
Tilknyttede organisasjoner
[rediger | rediger kilde]Per oktober 2021 har følgende organisasjoner status som «associated organizations»[12]
- Arab Social Democratic Forum (ASDF)
- Euro-Latin American Forum of Progressive and Socialist Parliamentarians
- International Federation of the Socialist and Democratic Press (IFSDP)
- International Labour Sports Confederation
- International League of Religious Socialists
- International Social Democratic Union for Education (ISDUE)
- Jewish Labour Bund (JLB)
- National Democratic Institute for International Affairs (NDI)
- Det Europeiske Sosialdemokratiske Partiet (PES)
- Social Democratic Group of the Latin American Parliament
- World Labour Zionist Movement (WLZM)
Referanser
[rediger | rediger kilde]- ^ https://www.enciclopedia.cat/gran-enciclopedia-catalana/georgios-andreas-papandreu.
- ^ https://www.un.org/sg/es/content/sg/biography.
- ^ «Uenige om kursen», Arbeiderpartiet, Sammen, nr 4 2012, side 29.
- ^ «Presidium». Socialist International (på engelsk). Besøkt 29. oktober 2021.
- ^ a b «About us». Socialist International (på engelsk). Besøkt 29. oktober 2021. «The supreme decision-making bodies of the International are the Congress, which meets every four years, and the Council, which includes all member parties and organisations and which meets twice a year. | George Papandreou, former Prime Minister of Greece, is President of the Socialist International and Luis Ayala (Chile) is the Secretary General, both re-elected at the last Congress. The Vice-Presidents, who are also elected by the Congress, together with the President and the Secretary General, make up the Presidium of the International, the leadership of the organisation.»
- ^ «Uenige om kursen», Arbeiderpartiet, Sammen, nr 4 2012, side 29.
- ^ Hammargren, Birgitte (30. juni 2008). «Socialistförbund kan utesluta turkar». Svenska Dagbladet.
- ^ Johnsen, Alf Bjarne (1. februar 2011). «Kaster Mubarak ut av sosialistinternasjonalen». VG.
- ^ «Uenige om kursen», Arbeiderpartiet, Sammen, nr 4 2012, side 29.
- ^ «Socialist International». Besøkt 12. september 2015.
- ^ «Nicaragua a contemporary victim of absolute power». Socialist International (på engelsk). Besøkt 12. januar 2022.
- ^ a b c «Members». Socialist International (på engelsk). Besøkt 29. oktober 2021.
Eksterne lenker
[rediger | rediger kilde]- (en) Offisielt nettsted
- (fr) Offisielt nettsted
- (es) Offisielt nettsted
- (en) Socialist International – kategori av bilder, video eller lyd på Commons
- (en) Sosialistinternasjonalen på Facebook
- (en) Sosialistinternasjonalen på X (tidligere Twitter)