FRELIMO

FRELIMO
Land		Mosambik
Leder(e)		Filipe Nyusi
Grunnlegger(e)		Eduardo Mondlane
Grunnlagt		25. juni 1962
Erstatter		União Democrática Nacional de Moçambique, União Nacional Africana de Moçambique Independente, União Nacional Africana de Moçambique
Hovedkvarter		Maputo
Ideologi		Marxisme-leninisme (1977–1989)
Politisk posisjon		Venstresiden
Nettsted		www.frelimo.org.mz (pt)
Flagg
FRELIMO på Commons

Frente de Libertação de Moçambique («Mosambiks frigjøringsfront», forkortet FRELIMO) er et politisk parti som har styrt Mosambik siden uavhengigheten i 1975. Dets maktgrunnlag stammer fra den etniske minoritetsgruppen shangaan.

Uavhengighetskrigen (1962-1975)

FRELIMO ble grunnlagt i Dar-es-Salaam, Tanzania, den 25. juni 1962 da tre regionalt baserte nasjonalistorganisasjoner, Mosambiks afrikanske nasjonale union (MANU), Mosambiks nasjonale demokratiske union (UDENAMO) og Uavhengige Mosambiks najonsale afrikanske union (UNAMI) slo seg sammen til en bredere basert geriljabevegelse. Under lederskapet til Eduardo Mandlane, valgt president av den nydannede frigjøringsfronten, satte FRELIMO opp sitt hovedkvarter i 1963 utenfor Mosambik i Dar-es-Salaam og kjempet for uavhengighet fra Portugals kolonimakt. I 1969 ble Mondlane myrdet i et bombeattentat. Etter oppdagelsen av Gladios hemmelige «stay-behind» NATO-avdeling i 1990, ble det oppdaget at Aginter Press, Portugals gren av Gladio, hadde vært direkte involvert i attentatet på FRELIMOs leder [1].

FRELIMO kontrollerte nesten hele den nordlige regionen av landet innen 1964. I de tidlige 70-årene, hadde FRELIMOs 7000 mann sterke geriljastyrke tilkjempet seg kontroll over store deler av de sentrale og nordlige delene av landet fra portugisiske autoriteter og kjempet mot en portugisisk styrke på rundt 60 000 mann. I 1975, etter nellikrevolusjonen i april 1974, fremforhandlet Portugal og FRELIMO Mosambiks uavhengighet som trådte i kraft juni samme år. FRELIMO etablerte så et ettpartistyre basert på marxistiske prinsipper med Samora Machel som president. Den nye regjeringen fikk diplomatisk og noe militær støtte fra Cuba og Sovjetunionen.

Borgerkrig (1975–1992)

Den nye regjeringen ble opptatt med en borgerkrig mot en antikommunistisk politisk fraksjon kjent som RENAMO sponset av apartheid-regjeringene i Rhodesia og Sør-Afrika. Fredsavtalen i Roma som satte punktum for borgerkrigen ble ikke signert før i 1992. I de senere år ene fikk FRELIMO aktiv støtte fra Margaret Thatchers regjering i Storbritannia, noe som reflekterte FRELIMOs bevegelse mot sosialdemokrati. Mosambik ble også medlem av Samveldet.

Etter Machels død i 1986, i et mistenkelig flykrasj, begynte Joaquim Chissano å lede både partiet og staten. Til tross for sin utdannelse i østblokklandene, kjørte ikke Chissano en hard marxistisk linje og oppfordret til demokrati og flerpartivalg som i 1994 gjorde slutt på ettpartistyret.

Fra 1990-årene til i dag

I valget sent i 1999, ble president Chissano gjenvalgt med 52,3% av stemmene, og FRELIMO sikret 133 av 250 parlamentsseter. På grunn av massejuks og flere tilfeller av korrupsjon, har Chissanos regjering møtt bred kritikk.

Partiet valgte derfor Armando Guebuza som sin kandidat i presidentvalget 1.–2. desember 2004 hvor han vant en forventet seier med rundt 60% av stemmene. I det siste forsamlingsvalget samme dato vant partiet 62,0% av stemmene og 160 av 250 seter. RENAMO og noen andre opposisjonspartier hevdet at det var blitt foretatt valgjuks og forkastet resultatet. Disse kravene ble støttet av internasjonale observatører (blant andre EUs observasjonsutsending og Carter-senteret) til valgene som kritiserte at den nasjonale valgkommisjonen (CNE) ikke klarte å gjennomføre rettferdige og oversiktlige valg. De ramset opp en hel rekke av mangler ved valgautoritetene som det styrende partiet FRELIMO trakk nytte av. Men valgenes mangler har antagelig ikke (også ifølge EUs observatører) forandret det endelige resultatet i presidentvalget. Distribueringen av seter i parlamentet blant partiene ville derimot ha vært annerledes, RENAMO ville antagelig ha mistet noen seter til FRELIMO.

Mosambiks nasjonalsang fra 1975 til 1992 var Viva, Viva a FRELIMO («Lenge leve FRELIMO»). Melodien har man beholdt, men teksten er forandret for å reflektere overgangen til flerpartistyre.

Presidenter fra FRELIMO

• Samora Machel: 25. juni 1975–19. oktober 1986
• Joaquim Chissano: 6. november 1986–2. februar 2005
• Armando Guebuza: 2. februar 2005–

Eksterne lenker

• (pt) Offisielt nettsted
• (en) FRELIMO – kategori av bilder, video eller lyd på Commons