Partido Socialista Obrero Español

Partido Socialista Obrero Español
Partido Socialista Obrero Español
Norsk navn	Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet
Land	Spania
Leder(e)	Cristina Narbona (18. juni 2017– ingen), Micaela Navarro (27. juli 2014– 28. september 2016), José Antonio Griñán (5. februar 2012– 27. juli 2014), Manuel Chaves (23. juli 2000– 5. februar 2012), Ramón Rubial (19. april 1979– 24. mai 1999), Ramón Rubial (1976– 1979), Ramón Rubial (1967– 1970), Pascual Tomás (1964– 1967), Trifón Gómez San José (1951– 1955), Indalecio Prieto (29. mars 1948– 1. april 1951), Enrique de Francisco Jiménez (1944– 1947), Ramón González Peña (1936– 1944), Francisco Largo Caballero (12. oktober 1932– 1. juli 1936), Remigio Cabello (1931– 1932), Julián Besteiro (9. desember 1925– 11. juli 1931), Pablo Iglesias (25. august 1888– 9. desember 1925)
Grunnlegger	Pablo Iglesias
Grunnlagt	2. mai 1879
Ungdomsorg.	Juventudes Socialistas de España
Ideologi	Sosialdemokrati
Politisk posisjon	sentrum-venstre
Farger	Rød
Nettsted	http://www.psoe.es/
	Representanter:
Deputertkammeret	120 / 350 (2019)
Senatet	110 / 265 (2019)
Kommunestyre	22 335 / 61 093 (2019)
EU-parlamentet	21 / 59 (2019)

Partido Socialista Obrero Español (PSOE), eller Det spanske sosialistiske arbeiderpartiet, er et spansk sosialdemokratisk parti som ble grunnlagt 2. mai 1879. Partiet er medlem av Det europeiske sosialdemokratiske partiet og Sosialistinternasjonalen.

Historie[rediger | rediger kilde]

Partiet ble grunnlagt av Pablo Iglesias i Madrid med det formål å organisere og representere arbeiderbevegelsens interesser. Partiets politiske mål var sosialisme i henhold til marxismens prinsipper. PSOE var en del av venstresiden som vant valgene i 1936, og partiets leder Juan Negrín ble statsminister fra september 1936 til 1939.

Da general Francisco Franco sammen med høyrekrefter ledet et forsøk på statskupp i 1936 og den spanske borgerkrigen startet, ble partiet splittet i tre deler: en marxistisk, en sentrumsorientert og en reformistisk sosialistisk retning.

Under diktaturet fra 1939 ble partiet forbudt og fikk først gjenoppta sin virksomhet i 1977. I 1979 ble marxismen avskaffet i partiprogrammet, og partiet sluttet seg til de andre europeiske sosialdemokratiske partiene. Etter gjeninnføringen av det spanske demokratiet har partiet fått ny regjeringsmakt, første gang fra 1982 til 1996 under partileder og statsminister Felipe González.

Ved valget i 2004 overtok partiet overraskende regjeringsmakten fra det borgerlige Partido Popular som lenge lå an til å vinne valget. Den borgerlige regjeringens håndtering av terrorbombingen i Madrid like før valget, hadde utvilsomt betydning for PSOEs valgframgang. Etter valget til nasjonalforsamlingen 14. mars 2004 ble partiet landets største med 43 prosent av stemmene. Partileder José Luis Rodríguez Zapatero, som hadde vært partiets generalsekretær i en årrekke, ble i 2004 Spanias statsminister.

Ved valget i 2008 økte partiet sin oppslutning, og fortsatte ved makten, selv om partiet ikke fikk rent flertall.

Ved parlamentsvalget i november 2011 gikk PSOE tilbake med 59 mandater til 110 i deputertkammeret. Det var det det dårligste resultatet etter at partiet ble tillatt igjen i 1977. Partiet mistet regjeringsmakten til Partido Popular, som fikk rent flertall.

Pedro Sánchez (PSOE) ble statsminister for en mindretallsregjering 2. juni 2018 etter at Mariano Rajoy og Partido Popular ble felt av et mistillitsvotum. PSOE økte sin oppslutning igjen ved parlamentsvalget i 2019.