Hopp til innhold

Smøla

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Smøla

Våpen

LandNorges flagg Norge
FylkeMøre og Romsdal
Statuskommune
Innbyggernavnsmølværing
Grunnlagt1. januar 1960
Adm. senterHopen
Areal
 – Totalt
 – Land
 – Vann
271,91 km²[2]
261,09 km²[1]
10,82 km²[1]
Befolkning2 158[3] (2023)
Bef.tetthet8,27 innb./km²
Antall husholdninger984
Kommunenr.1573
MålformNøytral
Nettsidenettside
Politikk
OrdførerSvein Roksvåg (Sp) (2019, 2023)
Befolkningsutvikling 1951–2010[b]
Smøla
Kart
Smøla kommune
63°24′07″N 8°01′45″Ø
Smøla på Commons
b^ Vertikale, røde streker markerer grenseendringer. Kilde: SSB 
Tyrhaug fyr i Trondheimsleia. Edøy og Smøla til høyre, i bakgrunnen Hustadvika og Stemshesten.
Edøy var i middelalderen et maktsentrum i øyriket Smøla.
Brattvær Kirke på Råket. Kirka ble bygget i 1917, og er med omtrent 400 sitteplasser den største kirka på Smøla

Smøla er en kommune og ei øy på Nordmøre i Møre og Romsdal fylke. Kommunen er fylkets nordligste, og er et øyrike som består av tusenvis store og små øyer foruten hovedøya, som gjerne betegnes som "Fastsmøla". Smølas landskap domineres av strandflate og skjærgård, et landskap med myrer og småknauser, men uten fjell og med store grunne sjøområder rikt på holmer og skjær. Bosetningen har historisk vært knyttet til sjøen, og fiskeri har vært viktigste næring. Kommunen preges i dag av sin mangel på fastlandsforbindelse og har lenge vært en fraflyttingskommune.

Smøla kommune ble opprettet ved kommunesammenslåing 1960 da kommunene Edøy, Brattvær og Hopen ble slått sammen.

Natur

[rediger | rediger kilde]

Topografi

[rediger | rediger kilde]

Smøla er fylkets og Nordmøres nordligste kommune. I sørøst ligger Edøyfjorden og skiller kommunen fra resten av Nordmøre og nabokommunen Aure. Mot nordøst ligger Ramsøyfjorden og øya og kommunen Hitra som ligger i Trøndelag fylke. Nord og vest for Smøla ligger Atlanterhavet.

Landskapet er relativt flatt, og betegnes som "prærieaktig". Geografer og geologer har beskrevet Smøla og sjøområdene rundt som en viktig del av strandflaten, en type landskap som preger hele Norges kyst. [4]

Kommunen består av ei stor øy (Fastsmøla) og en skjærgård som består av mer enn 6000 mindre øyer, holmer og skjær, noe som gjør at kommunen har hele 1/3 av fylkets totale kystlinje. Arealet av (Fastsmøla) er 215,775 km2[5]. Smøla er Sør-Norges fjerde største øy, bare Hitra, Osterøy og Stord er større.

Utenom fastsmøla er disse de største øyene: Edøya, Jøa, Rossvolløya og Kuli.

På Kuli ligger kommunens høyeste punkt; Ramndalshaugen med sine 70 moh. Høyeste punkt på Fastsmøla er Nelvikberget med 63,6 meter over havet.[6]

Geologi

[rediger | rediger kilde]

Berggrunnen består av sedimenter fra ordoviciumtiden som danner en vestlig del av Trondheimdekket. Lagpakken inneholder Skjølberg kalksteinsformasjon som er et mer enn 100 meter tykt lag av fossilførende kalk fra tidlig til midtre ordoviciumtiden. Under kalken ligger Leirvik konglomeratformasjon, og den gjennomskjæres av kaledonske ultrabasiske til granodiorittiske intrusiver. Over kalken ligger ordoviciske basalter.[7] Disse bergartene har blitt gjennomsatt av en serie med forskjellige dypbergarter og gangbergarter. De yngste bergartene i området er devonske konglomerater på Edøya og Kuli. Den tsjekkiske geologen Ferry Fediuk har laget et geologisk kart over Smøla. Den norske geologen Håvard Gautneb gjorde detaljerte geologiske studier, beskrev aldersrekkefølgen av bergartene og utførte aldersbestemmelse av dem.[8]

Klima

[rediger | rediger kilde]

Smøla kommune har kystklima, med relativt mild og kort vinter, og moderat varm sommer. Været varierer en god del fra ytre og nordligste del av kommunen til den indre og sørligste del som ligger skjermet fra havet av lave fjell. For perioden 1985–2015 er august gjennomsnittlig den varmeste måneden, mens januar var kaldest . Desember var i samme perioden den mest nedbørrike måneden mens april var tørrest.

Flora og fauna

[rediger | rediger kilde]

Smøla er godt kjent for sin store bestand av havørn.

Naturvern og friområder

[rediger | rediger kilde]

Samfunn

[rediger | rediger kilde]

Edøy kommune ble opprettet da det kommunale selvstyret ble innført i 1837. Denne kommunen omfattet også Tustna på sørsiden av Trondheimsleia. I 1873 ble Tustna skilt ut som egen kommune, og i 1913 ble resten av kommunen delt i tre, kommunene Edøy, Brattvær og Hopen. I 1960 ble disse tre kommunene slått sammen og den nye kommunen fikk navn etter øya Smøla.[10]

Bosetning

[rediger | rediger kilde]
Siden midten av 1980-åra er det bygd opp et forretningsområde med rådhus, skole, idrettshall og politi ved fylkesvei 6200 (Vestsideveien) i bygda Hopen nord på Fast-Smøla. Smøla rådhus ble ferdigbygd med kommunale kontorer i 1989.
Foto: 2024

Den historiske bosetningen på Smøla var knyttet til sjøen som arbeidsplass og til kommunikasjon. Det er bebyggelse rundt hele øya, og en kan i dag kjøre Smøla rundt gjennom denne bebyggelsen. Rundt de gamle kommunesentrene Råket og Brattvær er bebyggelsen tettere. Ellers er bebyggelsen spredt, dels knyttet til jordbruk, dels til havnemulighetene. Fiskeværet Veiholmen står i en særstilling, med sin tette bebyggelse på en holme langt unna fast-Smøla, helt nordligst i kommunen.

Kommunesentret er lokalisert på Hopen. Her finnes rådhus, bibliotek, politi og et handlesenter. I 2009 ble Smølahallen åpnet, med treningsrom, hall og kino. I 2011 åpnet Smøla kunstgressbane som ligger rett ved siden av Smølahallen.

Flere øyer var tidligere bebodd, men disse brukes nå kun som fritidseiendommer. Kjent er Brattværet, Tranøya, Hallarøya og Ringsøya.

Befolkning

[rediger | rediger kilde]
Øykommunens fire skoler ble slått sammen i den nybygde Smøla barne- og ungdomsskole i 2017. Skolen rommer også folkebibliotek og kulturskole. Bygget ligger ved fotballbanen og idrettshallen i administrasjonssenteret i Hopen. Skolen hadde i 2024 rundt 240 elever og 50 ansatte.
Foto: 2024

Smøla har lenge vært en fraflyttingskommune. Dette har satt sitt preg på kommunens befolkning fra midt på 1900-tallet til i dag. Folkemengden er nesten halvert fra 1960 til i dag. I 1960 var det 4 046 innbyggere i kommunen, mot 2 146 i 2015.

Kommunikasjon

[rediger | rediger kilde]

Kommunen har ikke fastlandsforbindelse. Helt sør i kommunen ved Trondheimsleia ligger Edøya. Etter at Kuløy og Edøy ble forbundet med Fastsmøla med bru i 1989 er dette blitt kommunens kommunikasjonssenter. Kommunens fergeleie ble da flyttet til Edøya, hvor det er ankomst for bilferga fra Sandvika fergekai på Tustna. Helårsdriften for ferge videre til Forsnes på Hitra ble lagt ned i 2007.

Edøy har fergeforbindelse til fastlandet med forbindelse til nærmeste by, Kristiansund, og til regionhovedstaden i Midt-Norge, Trondheim.

På Edøy anløper også Kystekspressen som trafikkerer mellom Trondheim og Kristiansund flere ganger daglig.

Reise til Kristiansund tar vel halvannen time med bil, mens Kystekspressen bruker 35 minutter. Fra Trondheim til Smøla tar turen rundt 2,5 time.

Næringsvirksomhet

[rediger | rediger kilde]
Smøla vindpark åpnet i to trinn i 2002 og 2005 og omfatter 68 vindturbiner.
Foto: 2014

En stor del av arealet er lyng- og myrlandskap, men en del av dette er blitt ryddet til jordbruk de senere år, særlig til gulrotproduksjon. Ca 5 % av arealet er i dag jordbruksareal, og denne næringen står for 12 % av sysselsettingen. Fiskeri, fiskeoppdrett, fiskeforedling og relaterte virksomheter utgjør ca. 40 % av den samlede sysselsettingen. Tidligere var det også stor mekanisk produksjon på «Tallmek», som produserte lastebilplan til dumpere produsert av «Moxy», Promek disponerer i dag arealene etter Tallmek og produserer store oppdrettsbåter der i dag.

På vestsiden av øya har Statkraft anlagt Smøla vindpark. Da andre byggetrinn ble fullført i september 2005 var dette Europas største vindmøllepark. De totalt 68 turbinene har en planlagt årsproduksjon på 450 GWh, noe som tilsvarer normalt forbruk for 20 000 husstander. Vindmøllene er opptil 70 meter høye og har et vingespenn på inntil 80 meter. På Veiholmen ligger Smøla Mikrobryggeri, som eneste kommersielle ølprodusent på Nordmøre.

Smøla Næringssenter KF avløste i 2007 prosjektet Omstilling Smøla som ble etablert i 2001 etter at kommunen fikk en 6-årig omstillingstatus av Staten. Smøla Næringssenter er et kommunalt tiltak og samarbeider med Innovasjon Norge og Møre og Romsdal fylke. Senteret forvalter fond for tiltak i lokalt nærings- og samfunnsliv, særlig reiseliv, vindkraft og foredling av fiske- og landbruksprodukter.[11]

Turisme

[rediger | rediger kilde]
Det tidligere fiskeværet Veiholmen på holmene lengst nord i øyriket er en av de største turistattraksjonene i Smøla kommune.
Foto: 2024

Hovedsesong for turister er juni-august, men perioden blir stadig utvidet. I dag drives flere reiselivssenter på helårsbasis. Flere mindre aktører leier ut rorbuer, og det er relativt enkelt å få leid en båt. Smøla er et populært reisemål for fisketurister fra hele Europa.

Smøla er godt kjent for sin store bestand av havørn, og det er mulig å bli med kjentmann på havørnsafari. Veiholmen var det største fiskeværet sør for Lofoten. Veiholmen har eget sportsdykkersenter.

Det historiske spelet Fru Guri av Edøy settes opp på Edøy hver sommer. På øya Kuli står en kopi av Kulisteinen, ett av de første bevisene på kristendommens inntog i Norge.

Smøla Golfklubb har anlagt en 9-hulls golfbane i Dyrnesdalen på vestsiden av Smøla.

Kultur

[rediger | rediger kilde]

Kirker

[rediger | rediger kilde]
Alterskap fra Veien stavkirke, trolig produsert i Lübeck. Nå i Kulturhistorisk museum i Oslo.
Foto: Håkan Lindberg

Det var flere kirker på Smøla allerede i middelalderen, men hovedkirken lå på Edøy.

  • Edøy gamle kirke er en middelalderkirke i stein, oppført ca. 1190 og ødelagt av brann i 1887, men restaurert etter 2.verdenskrig. Den ligger på øya med samme navn like ved Trondheimsleia. Øya Edøy ga lenge navn til kirkesognet og kommunen som ble opprettet i 1837. Veiutbygging på Fast-Smøla førte til at kirken på Edøy ble liggende usentralt, og ny sognekirke var oppført på Fast-Smøla før brannen.
  • Brattvær kirke er bygd 1917 i den nyopprettede Brattvær kommune.
  • Edøy kirke er bygd 1885. Den ligger ved veien på Fast-Smøla, men har navn etter kirkesognet.
  • Hopen kirke er oppført 1892 på nordre del av Smøla. Her har det også tidligere vært kirke.
  • Veien stavkirke på Veidholmen er nevnt i historiske kilder, og et alterskap fra denne kirken befinner seg på Kulturhistorisk museum i Oslo.
  • Odden stavkirke på øya Odden på Smølas sørvestre side, i Brattvær sogn. Omtalt som stavkirke i 1661, men detaljert lokalisering er usikker. Kirken blåste ned tidlig på 1700-tallet og ble ikke gjenreist. [12]

Gravplasser

[rediger | rediger kilde]

Smøla kommune har 14 gravplasser lokalisert ulike steder i kommunen. Alle er ikke i bruk, og flere er planlagt tatt ut av bruk. [13]

Kulturminner i Smøla

[rediger | rediger kilde]

Se også: Liste over kulturminner i Smøla

Tusenårssted og spelet «Fru Guri av Edøy»

[rediger | rediger kilde]
Fra åpningen av Gurisenteret 23. juli 2009

Kommunens tusenårssted er et senter og et område på Edøy. Gurisenteret ble åpnet sommeren 2009 og inneholder blant annet utescene for det historiske spelet «Fru Guri av Edøy», som har gitt navn til senteret.[15] Gurisenteret har egen cafe, turistinformasjon og visningssenter for vindkraft. Senteret er et samarbeid mellom Smøla kommune, Møre og Romsdal fylke og Statkraft.

Fornminner på tusenårsstedet har fått nye informasjonsskilt, og stedet er også en del av «Nordsjøløypa».

Historie

[rediger | rediger kilde]

Edøya var lenge Smølas administrative sentrum. Her var vært mennesker siden eldre jernalder (gravhauger, redskaper). På Edøy lå høvdingesetet for Nordmøre og man kontrollerte sjøveien til Nidaros. I mellomalderen styrte kongen Nordmøre herfra inntil kirken overtok styringen. I dette maktsenteret ble det omkring år 1180 bygd en steinkirke i romansk stil på Edøy.

Etter reformasjonen i 1537 overtok den danske kongen erkebiskopens eiendommer, og Smøla var krongods frem til 1677 da den ble solgt for 1000 riksdaler til kjøpmann Lorentz Angell fra Trondheim. Dette innledet væreier-perioden, og under betegnelsen Smølagodset ble det i 1754 solgt fra en kjøpmann Andreas Christian Friedlieb (1723–72) til Rasmus Danielsson (ca. 1696–1760) for 3470 riksdaler. Seks år etter kjøpte Peter Fredrik Koren (1730–93) det for 4870 riksdaler. Det var flere eierskifter, men i 1916 solgte Nicolai Volckmar fra Kristiansund det til kommunene for 220 000 kroner.[16]

Den historiske bosetningen på Smøla var knyttet til fiskeri som næring og sjøen som ferdselsåre. Havn og båtlenning var viktige lokaliseringsfaktorer sammen med nærhet til fiskefeltene rundt og utenfor Smøla.

Kommunen fikk i 1837 kirkesognet navnet Edøy, og dette ble brukt til 1960. I 1915 ble Hopen og Brattvær utskilt fra Edøy slik at fra 1915 til 1960 var Smøla oppdelt i tre kommuner: Edøy, Hopen og Brattvær. 1. januar 1960 ble de tre kommunene igjen slått sammen og den nye kommunen fikk navnet Smøla.

Første bilrute ble etablert på Smøla i 1946. I 1957 ble Smøla Billag etablert, og de neste 30 åra stod dette selskapet for bussrutene på øya, og for godsruter mellom Smøla og Kristiansund.

Politikk

[rediger | rediger kilde]
Se også: Liste over ordførere i Smøla og Kommunestyrevalg i Smøla

Kommunestyrevalget 2023

[rediger | rediger kilde]
Parti Prosent Stemmer Mandater Medlemmer av
formannskapet
% ± totalt ± totalt ±
Senterpartiet 50,8 +11,4 548 +92 9 +2 4
Arbeiderpartiet 23,0 −10,7 248 −151 4 −2 1
Høyre 14,0 +3,4 151 +26 2 1
Venstre 12,2 +6,2 131 +60 2 +1 1
Andre −10,4 −122 −1
Valgdeltakelse/Total 65,3 % 1 112 17 7
Ordfører: Svein Roksvåg (Sp) Varaordfører: Sigmund Roksvåg (Sp)
Merknader: Kilde: [17][18]

Kjente smølaværinger

[rediger | rediger kilde]

Referanser

[rediger | rediger kilde]
  1. ^ a b «09280: Areal (km²), etter region, arealtype, statistikkvariabel og år». Statistisk sentralbyrå. 1. januar 2020. 
  2. ^ «Arealstatistikk for Norge». Kartverket. 1. januar 2020. 
  3. ^ «07459: Alders- og kjønnsfordeling i kommuner, fylker og hele landets befolkning (K) 1986 - 2023». Statistisk sentralbyrå. 21. februar 2023. 
  4. ^ G11 Kvartærgeologi kompendium Del2 Høsten 1993
  5. ^ Mal:Kartverket
  6. ^ https://norgeskart.no/
  7. ^ Christoffer Oftedahl: Norges geologi. Tapir. 2. utg. 1981. ISBN 82-519-0446-3
  8. ^ Håvard Gautneb 1987: «Høy-K dioritter og assosierte bergarter på sydlige Smøla arkipel, Møre og Romsdal» Cand. Scient oppgave Universitetet i Bergen.
  9. ^ https://www.smola.kommune.no/tjenester/kultur-natur-og-fritid/naturforvaltning/verneomrader-pa-smola/
  10. ^ Jukvam, Dag (1999). Historisk oversikt over endringer i kommune- og fylkesinndelingen (PDF). Statistisk sentralbyrå. s. 59–60. ISBN 82-537-4684-9. 
  11. ^ Smøla Næringssenter KF Arkivert 19. september 2016 hos Wayback Machine. - smøla.kommune.no, besøkt 17.9.2016
  12. ^ https://kulturminnesok.no/minne?queryString=https://data.kulturminne.no/askeladden/lokalitet/85197 Kulturminnesoek
  13. ^ «Arkivert kopi» (PDF). Arkivert fra originalen (PDF) 22. september 2017. Besøkt 13. januar 2020. 
  14. ^ Sørheim, Helge (1996): Runeinnskrifter fra Møre og Romsdal. Tidsskrift for Sunnmøre historielag, 72. årgang.
  15. ^ «Gurisentret». www.smola.kommune.no. Smøla kommune. Besøkt 23. januar 2024. «Gurisentret er et regionalt kultur- og kystpilegrimssenter med opplevelser og aktiviteter for hele familien. | Gurisentret ligger like ved ferjekaia på Edøya og blir dermed et naturlig stoppested for deg som skal utforske Smøla. Senteret er utendørs arena for utespelet "Fru Guri av Edøy". | Gurisentret har sitt navn fra utespelet “Fru Guri av Edøy” . Gurisentret er arena for Fru Guri og har vært det siden 2009» 
  16. ^ «Smølas historie». Annies gjestekro. Arkivert fra originalen 9. oktober 2013. Besøkt 5. januar 2013. 
  17. ^ valgresultat.no
  18. ^ «Smøla kommunestyre (26.10.2023)». Smøla kommune. 

Eksterne lenker

[rediger | rediger kilde]
Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Smøla&oldid=24685250»