Vegstrekningen omfatter de tre berømte fjellovergangene Trollstigen, Ørnevegen og Geirangervegen. Trollstigen og Geirangervegen er vinterstengt, mens Ørnevegen er helårsvei (kortvarig stengning på grunn av snøskred forekommer).[2][3]
Veien forlater europavei 136 ved Sogge bru sør for Åndalsnes, følger Isterdalen som Trollstigvegen, videre gjennom Meierdalen og Valldal til tettstedet Sylte ved fjorden og videre til fergestedet Linge. Gjennom Valldal krysser veien storelva (Valldøla) ved Alstad (Gudbrandsjuvet), Hol, Uri og Muri. Ved Grønning er vegen utsatt for snøskred og trafikken er om vinteren omdirigert over broer til østsiden av elven for å unngå skredfaren. Fra Linge går det ferge over Norddalsfjorden til Eidsdal, traséen fortsetter over Korsmyra og ned Ørnevegen til Geiranger. Herfra starter Geirangervegen som går opp forbi Dalsnibba til Langvatn der den møter riksvei 15. Den er vinterstengt (vanligvis november-mai) mellom Geiranger og Langvatn og over Trollstigen. Veien er asfaltert og har varierende bredde (ett køyrefelt på det smaleste). Særlig de tre fjellovergangene på strekningen har skarpe kurver og en rekke hårnålssvinger. Veien var tidligere en del av markedsføringssatsingen The Golden Route, hele veien har fra 2012 offisiell status som nasjonal turistvei.
Før 1. januar 2010 var veien riksvei, etter at regionsreformen trådte i kraft har den status som fylkesvei. Strekningen gjennom Norddal kommune fikk tildelt gatenavn i 2015.[4]
Geiranger-Trollstigen ble offisielt innviet (av samferdselsministerMagnhild Meltveit Kleppa) som nasjonal turistvei med en seremoni på Stigrøra (Trollstigplatået) 16. juni 2012. Dette var samtidig en offisiell markering av de 17 andre nasjonale turistveiene.[6][7]
Ørnesvingen med Geiranger omkring 1955 like etter Ørnevegen var ferdig.
Oppover Valldal var det i 1827 kjøreveg til Skjersura ved Alstad, etter vegarbeid fra 1820 var vegen gjennom Skjersura farbar med vogn i 1840.[8] 60 år senere var det god bygdeveg fra Sylte til Langdal og såvidt kjørende til Øvstestølen. Ridevegen over «Stegafjellet» (senere kalt Trollstigen) var ferdig i 1913.[9] Vegen gjennom Valldal fikk nye bruer først Gudbrand bru (Gudbrandsjuvet) i 1919, Hoel bru 1921, Uri bru 1924 og Krike bru i 1927. Disse bruene var del av arbeidet med å få til kjørbar veg over fjellet til Sogge ved Åndalsnes (Trollstigen), vegen over fjellet var ferdig i 1936.[10]
Før Trollstigen ble åpnet i 1936 var Geirangervegen den eneste sammenhengende kjørevegen på det som nå er fylkesveg 63. Trollstigen knyttet Valldal til Åndalsnes med Raumabanen og veg over Lesja til Østlandet. Før Trollstigen var Valldal uten kjøreveg til omverdenen. Ørnevegen åpnet i 1956 og før den tid hadde Geiranger og Valldal ferjesamband (ferjestedet var Sylte). Fra 1956 har det vært direkte veg mellom Åndalsnes og Geiranger bare avbrutt av den korte ferjeturen over Norddalsfjorden. Ferjesambandet Linge-Eidsdal åpnet i 1967 og kortet inn ferjesambandet ytterligere. Tunneler til Liabygda åpnet i 1975 og ga sammenhengende 650Fylkesvei 650 til Sjøholt.[11]
.jpg)
Geiranger-Trollstigen nasjonal turistvei (Sogge bru - Langvatnet, 104 km[12])
Møre og Romsdal fylke[rediger | rediger kilde]
Hanekamhaug, bom for vinterstengning
Trollstigen (fjellovergang)
Trollstigplatået utsiktspunkt, Stigrøra (utsiktsplattform)
Indreeidstunnelen (4800 m) under bygging, klar 2024[13][14]
Innlandet fylke[rediger | rediger kilde]
