Ferjesambandet Eidsdal–Linge

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
(Omdirigert fra «Eidsdal–Linge»)
Ferjesambandet Eidsdal–Linge
MF «Geiranger» på vei ut fra Eidsdal

StrekningFylkesvei 63
OperatørerFjord1
Kart
fergesambandet Eidsdal–Linge
62°16′28″N 7°10′33″Ø
MF «Geiranger» i trafikk mellom Eidsdal og Linge
Linge ferjkai på nordsiden av fjorden.

Eidsdal–Linge er et ferjesamband på fylkesvei 63 i Fjord, Møre og Romsdal. Sambandet krysser Norddalsfjorden, er på 2,7 km[1] og tar om lag 12 minutter.[2] Eidsdal er strandsted og sentrum i Eidsdal, mens Linge ferjekai er et øde sted litt vest for gården Linge i Valldal. Ved Linge ferjekai knyttes 650 til 63. Sambandet gikk fra 1. juni 1956 mellom Valldal og Eidsdal. Ved åpningen av Ørnevegen i 1955 ble økende behov for ferging av biler over fjorden, og sambandet fra Sylte i Valldal kom i gang i 1956. I 1967 ble riksveien forlenget fra Sylte til Linge, der det også ble anlagt ny ferjekai og overfarten innkortet.[3]

Sambandet betjenes per 2018 av Fjord1[4] og trafikkeres av MF «Geiranger»[5] med MF «Aukra» som reserveferje.[2][6] Fylkesvei 63 er nasjonal turistvei, og ferjesambandet inngår i denne. Sambandet har egen sommerrute med høyere frekvens for å betjene turisttrafikken til og fra Geiranger. I 2016 fraktet ferjen i gjennomsnitt 646 kjøretøy i døgnet og 820 personer. Sambandet var i 2016 det 18. mest trafikkerte etter antall personer.[7]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ Statens vegvesen: Ferjedatabasen – Detaljer om strekningen Arkivert 9. august 2018 hos Wayback Machine.
  2. ^ a b Fjord1: Eidsdal–Linge
  3. ^ Torvik, Arne Inge (2000): Om samferdsel i Møre og Romsdal. Del II: Samfunn og ferdsel. Utgitt av MRF, Molde.
  4. ^ Statens vegvesen: Sambandsregister Arkivert 9. august 2018 hos Wayback Machine.
  5. ^ «Fjordfähren – Geiranger». Arkivert fra originalen 9. august 2018. Besøkt 9. august 2018. 
  6. ^ «Fjordfähren – Aukra». Arkivert fra originalen 9. august 2018. Besøkt 9. august 2018. 
  7. ^ Statens vegvesen: Ferjestatistikk 2016 Arkivert 9. august 2018 hos Wayback Machine.