Mahmoud Abbas

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Mahmoud Abbas
Fødtمحمود رضا عباس عباس
15. nov. 1935[1]Rediger på Wikidata (88 år)
Safed (Palestinamandatet)[2]
BeskjeftigelsePolitiker, jurist Rediger på Wikidata
Akademisk gradDoktor nauk i filosofi
doktor nauk i historie
Utdannet vedUniversitetet i Damaskus
Russlands folkevennskapsuniversitet
EktefelleAmina Abbas (1958–)
BarnYasser Abbas
PartiFatah
NasjonalitetPalestina
Medlem avPalestinas frigjøringsorganisasjons eksekutivkomité
Utmerkelser
21 oppføringer
Vennskapsordenen (2013)
Fortjenstordenen Duarte, Sanchez og Mella (2011)
Francisco de Mirandas orden (2014)
Ordenen fro heder og ære (2015)
Æresdoktor ved Moskvas statlige institutt for internasjonal politikk[3]
Æresdoktor ved Russlands Folkevennskapsuniversitet
Algeries nasjonale fortjenstorden (2014)[4]
Mubarak den stores orden (2013)
Order of Isa II (2017)
Libanons fortjenstorden (2013)
Republikkens orden (2017)
وسام أصدقاء الثورة الجزائرية (2021)
Order of the State of Palestine (2015)
Stjerneordenen (2022)
Order of the Distinguished Rule of Nishan Izzuddin (2013)
Order of the Grand Star of Djibouti (2010)
Al-Fakhr-ordenen (2008)
Fortjenstordenen Duarte, Sanchez og Mella
Sheik Zayeds orden
Ummayad-ordenen
National Order of Merit
Nettstedpresident.ps Rediger på Wikidata
Palestinas president
15. januar 2005 –
ForgjengerYasir Arafat
Signatur
Mahmoud Abbasʼ signatur

Mahmoud Abbas (arabisk: محمود عباس) (født 1935 i Safad, Palestinamandatet), også kjent som Abu Mazen (arabisk: أَبُو مَازِن‎, ʾAbū Māzin), er en akademiker og politiker. Han har vært president i den delvis anerkjente staten Palestina[5] siden 2005 og leder for PLO siden 2004.

Mahmoud Abbas var en av stifterne av Fatah, den største fraksjonen i PLO. Han studerte jus ved Universitetet i Damaskus og senere i Egypt, og har doktorgrad i historie fra Moskva. I 1996 ble han valgt til generalsekretær i PLO og PLO-lederen Yasir Arafats stedfortreder.[6][7]

Bakgrunn[rediger | rediger kilde]

Familien hans flyktet til Syria under krigen i 1947–1948.[8] Han begynte etterhvert å studere juss. Disse studiene fortsatte han deretter i Egypt. I Moskva tok han en høyere doktorgrad – graden doktor nauk – i historie.[8] Avhandlingen hans er omstridt og blir av noen oppfattet som revisjonistisk i forhold til nazistenes jødeutryddelser.[8] Seinere har Abbas benektet dette, og beskrevet jødeutryddelsene som en «grusom, utilgivelig forbrytelse mot den jødiske nasjon og mot menneskeheten, som aldri kan godtas».[8]

PLO og Fatah[rediger | rediger kilde]

Han var i 2005 en av de få gjenlevende grunnleggerne av PLO; han har vært en del av lederskapet helt siden starten i 1968.[8]

Allerede på 1970-tallet etablerte han kontakt med liberale krefter i Israel, og det var disse kontaktene som førte fram til den hemmelige Oslo-prosessen.[8] Da internasjonalt press tvang Yassir Arafat til å utpeke en statsminister i 2003,[8] var Mahmoud Abbas den mest akseptable kandidaten, og den som Arafat først utnevnte. Deretter saboterte Arafat alle forsøk fra Abbas på å sikre seg reell makt innenfor den palestinske selvstyremyndigheten.[8] Etter bare fire måneder trakk Abbas seg, og Arafat utnevnte i stedet Ahmed Qurei. Abbas har aldri har hatt en sterk personlig maktbase i den palestinske kampen.[8] Han har vært den saklige byråkraten i alle år[trenger referanse], fra tida i Jordan og deretter mens PLO holdt til i Libanon, og siden under det lange eksilet i Tunis. Dit ble PLO fordrevet etter at Israel invaderte Libanon i 1982 og tvang Arafat og hans medarbeidere om bord i et italiensk passasjerskip og ut fra basene i Beirut. Fra Tunis kom Abbas sammen med Arafat tilbake til Gaza i 1994.

Mahmoud Abbas har aldri gitt sterk støtte til den voldelige intifadaen.[8] Han har argumentert for tålmodige forhandlinger ved alle korsveier, og har blant annet derfor aldri hatt en sterk stilling i forhold til de militante gruppene,[8] som al-Aqsa-brigadene, som står nær al Fatah, eller Hamas, som utfordrer PLO og den palestinske selvstyremyndigheten.[8]

Abbas var med på å opprette PLO og var en av arkitektene bak Oslo-avtalen.[9] Han ledet PLOs forhandlingsavdeling fra 1994 til 2003. Fra 19. mars 2003 til 6. september 2003 var han den første palestinske statsministeren for de palestinske selvstyremyndighetene. Han har vært leder for den palestinske organisasjonen PLO siden Yasir Arafats død 11. november 2004.

Han ble valgt som president for Den palestinske selvstyremyndigheten etter presidentvalget 9. januar 2005.

Navnet Abu Mazen[rediger | rediger kilde]

Navnet Abu Mazen er en hederstittel som uttrykker aktelse i det palestinske samfunn. «Abu» betyr «far» på arabisk, og Mazen er hans eldste sønn. Det er vanlig for arabiske menn å få tilnavn sammensatt av «abu» og eldstesønnens navn. Likeledes gis kvinner tilnavn sammensatt av ordet for mor og eldstesønnens navn.

Forfatter[rediger | rediger kilde]

Abbas har skrevet boken The Other Side: The Secret Relationship Between Nazism and the Zionist Movement, hvor han betviler omfanget av holocaust og påstår at zionistene og nazistene samarbeidet fra 1933.[10] Doktoravhandlingen hans fra Moskva har blitt karakterisert som antisemittisk, men Abbas har gått ut og erklært at nazistenes jødeutryddelse var en grusom forbrytelse som aldri kan godtas.[8]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «Biography of the President», arkiveringsdato 24. februar 2021, verkets språk engelsk, arkiv-URL web.archive.org, besøkt 15. november 2022[Hentet fra Wikidata]
  2. ^ RIA Novosti[Hentet fra Wikidata]
  3. ^ MGIMO, «Honorary Doctorates», arkiveringsdato 29. juni 2019, arkiv-URL web.archive.org, verkets språk engelsk, besøkt 29. juni 2019[Hentet fra Wikidata]
  4. ^ www.joradp.dz, arkiv-URL web.archive.org[Hentet fra Wikidata]
  5. ^ «UN General Assembly General Debate of the 68th Session - Palestine (State of)». gadebate.un.org. Besøkt 29. januar 2016. 
  6. ^ Dagbladet - Arafats kronprins (23.5.1996)
  7. ^ «– Israel har vunnet. Palestinerne har tapt». Vårt Land (norsk). 2. oktober 2015. Besøkt 22. januar 2023. «— Abbas var Arafats kronprins, men har aldri hatt samme status og posisjon blant palestinerne som Arafat hadde, sier Waage. (---) Mahmoud Abbas bretter ut flagget som for første gang ble heist utenfor FNs hovedkvarter i New York. Samme dag avblåste den palestinske presidenten den avtalen som har skapt både hans egen posisjon og de palestinske selvstyremyndighetene.» 
  8. ^ a b c d e f g h i j k l m Dagbladet - Den kjølige rasjonalist (9.1.2005)
  9. ^ Dagbladet - Arafats kronprins (23.5.1996)
  10. ^ Kilde: Arie Stav i 1995-utgaven av det israelske tidsskriftet Nativ, ifølge et sitat i Charles A. Morse: The Nazism of Abu Mazen.

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]