Irans luftangrep mot Israel 2024

Fra Wikipedia, den frie encyklopedi
Aktuell artikkel: Denne artikkelen omhandler en aktuell hendelse. Vær ekstra oppmerksom på at innholdet kan være utdatert eller feilaktig, og at hyppige redigeringer kan forekomme.
Irans luftangrep mot Israel 2024

Iranske missiler over Klippedomen i Jerusalem.
DatoApril 2024
StedIsrael

Den 13. april 2024 avfyrte Irans revolusjonsgarde, i samarbeid med Al-Hashd al-Shaabi i Irak,[1] Hizbollah i Libanon[2] og Houthi-bevegelsen i Jemen,[3] ca. 170 selvmordsdroner, 30 kryssermissiler og 120 ballistiske missiler mot Israel.[4] Iranerne kalte angrepet for et gjengjeldelsesangrep, under kodenavnet va'de-ye sādeq (persisk: وعده صادق; norsk: operasjon «sant løfte»), som følge av Israels bombing av Irans ambassade i Damaskus den 1. april samme år. Angrepet var Irans første direkte angrep på Israel, etter det som har vært en konflikt mellom Iran og Israel siden 1980-årene.

Nær sagt alle dronene og rakettene ble skutt ned av Israels forsvar og allierte vestlige styrker, og svært få droner/raketter nådde israelsk luftrom.[5] Kun noen missiler kom igjennom, hvorav én traff Nevatim-flybasen i sør-Israel og medførte mindre skader.[6] Videre ble ei ung beduin-jente alvorlig skadet i Arad-området (medier rapporterte ulike aldre på jenta; noen meldte 7 år og noen 10 år).[7][8][9] Israel benyttet forsvarssystemene Arrow 3 og Davids slynge for å ta ned droner og missiler,[10] mens USA, Storbritannia, Frankrike og Jordan bidro med sine jagerfly og marinefartøy til å skyte ned iranske droner.

Reaksjoner på angrepet[rediger | rediger kilde]

Angrepet møtte betydelig fordømmelse blant mange av verdens ledere, herunder USA, Storbritannia, Frankrike og Tyskland.[11] Også FNs generalsekretær, António Guterres, fordømte angrepet.[12]

Norge ved statsminister Jonas Gahr Støre fordømte angrepet og omtalte det som «ulovlig og farlig».[13] Utenriksminister Espen Barth Eide kalte angrepet «uakseptabelt».[14]

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan uttalte at Israel forsøkte å framprovosere en regional konflikt, og angrepet deres på Irans ambassade i Damaskus var siste dråpe.[15] Erdogan rettet også skarp kritikk mot vestlige land som fordømt det iranske angrepet mot Israel, men ikke Israels angrep mot Irans ambassade der sju offiserer i Revolusjonsgarden ble drept.[16]

Referanser[rediger | rediger kilde]

  1. ^ «حمله چهاروجهی و پیچیده ایران به اسرائیل - تسنیم». خبرگزاری تسنیم | Tasnim (persisk). Besøkt 15. april 2024. 
  2. ^ McKernan, Bethan; Graham-Harrison, Emma; Beaumont, Peter; Borger, Julian (14. april 2024). «Iran warns it will strike again with greater force if Israel or US retaliate». The Guardian (engelsk). ISSN 0261-3077. Besøkt 15. april 2024. 
  3. ^ «Houthi rebels fire drones toward Israel from Yemen, says security agency». Times of Israel. 14. april 2024. Besøkt 15. april 2024. «Yemen’s Houthi rebels launched multiple drones at Israel in coordination with Iran, security firm Ambrey says, adding that the projectiles were likely timed to reach Israel simultaneously.» 
  4. ^ «Israel says Iran launched more than 300 drones and missiles, 99% of which were intercepted». AP News (engelsk). 13. april 2024. Besøkt 15. april 2024. «Calling the outcome “a very significant strategic success,” Rear Adm. Daniel Hagari said Iran fired 170 drones, more than 30 cruise missiles and more than 120 ballistic missiles.» 
  5. ^ «Israel says Iran launched more than 300 drones and missiles, 99% of which were intercepted». AP News (engelsk). 13. april 2024. Besøkt 15. april 2024. 
  6. ^ «What was in wave of Iranian attacks and how were they thwarted?» (engelsk). 14. april 2024. Besøkt 15. april 2024. 
  7. ^ Новости (13. april 2024). «Первая кровь: во время иранского обстрела тяжело ранена девочка». Детали (russisk). Besøkt 15. april 2024. 
  8. ^ Haaretz (14. april 2024). «Iran Attacks Israel: Hundreds of Missiles Launched, Most Intercepted; Israel Vows Response». Haaretz (engelsk). Besøkt 15. april 2024. 
  9. ^ «Young girl seriously hurt in Iran attack remains in life-threatening condition». Times of Israel. Besøkt 15. april 2024. 
  10. ^ Masih, Niha; Morris, Loveday; Ledur, Júlia; Granados, Samuel; Meko, Tim (15. april 2024). «Iron Dome, David’s Sling, Arrow: Israel’s air defense against Iran, explained». Washington Post (engelsk). ISSN 0190-8286. Besøkt 15. april 2024. 
  11. ^ «World leaders condemn Iran's attack on Israel – DW – 04/14/2024». dw.com (engelsk). Besøkt 15. april 2024. 
  12. ^ António Guterres (14. april 2024). «António Guterres on Twitter». Besøkt 15. april 2024. «I strongly condemn the serious escalation represented by the large-scale attack launched on Israel by Iran.» 
  13. ^ «Støre om Irans angrep mot Israel: – Dypt bekymret». Finansavisen. 14. april 2024. Besøkt 15. april 2024. «Norge fordømmer Irans ulovlige og farlige angrep mot Israel, skriver statsministeren i et innlegg på X, tidligere Twitter.» 
  14. ^ NTB (14. april 2024). «Barth Eide: – Verden ble nettopp litt farligere». Tu.no (norsk). Besøkt 15. april 2024. «Irans angrep mot Israel er uakseptabelt, sier en bekymret utenriksminister Espen Barth Eide (Ap), som tror verden nå har blitt litt farligere.» 
  15. ^ NTB-Reuters-AFP (16. april 2024). «Erdogan: Israel forsøker å framprovosere regional konflikt». adressa.no (norsk). Besøkt 17. april 2024. 
  16. ^ NTB; Vik, Jeanette Nyhammer (16. april 2024). «Erdogan: Israel forsøker å framprovosere regional konflikt». TV 2 (norsk). Besøkt 17. april 2024. 

Eksterne lenker[rediger | rediger kilde]

Hentet fra «https://no.wikipedia.org/w/index.php?title=Irans_luftangrep_mot_Israel_2024&oldid=24401110»